NHD

[AnonymBruker]

Hva gjør dere dersom en pasient forteller at hun ikke orker mer, og så oppfattes dette av dere som tegn på EUPF/frustrasjon - hvilket fører til at dere ikke tar henne på alvor - Og så viser det seg at pasienten gjorde alvor av tankene og planene likevel?

Hva tenker dere i slike tilfeller? Hva gjør dere etterpå?

Anonymous poster hash: 60738...3c3

[AnonymBruker]

Tipper de tenker at det var trist, men at det var eget valg. Ellers kondolerer de vel til familien. Er jo dem er verst  for.

Anonymous poster hash: 44aa3...449

[frosken]

Hva gjør dere dersom en pasient forteller at hun ikke orker mer, og så oppfattes dette av dere som tegn på EUPF/frustrasjon - hvilket fører til at dere ikke tar henne på alvor - Og så viser det seg at pasienten gjorde alvor av tankene og planene likevel?

Hva tenker dere i slike tilfeller? Hva gjør dere etterpå?

Anonymous poster hash: 60738...3c3

 

Hva slags utsagn er dette "jeg orker ikke mer". Orker ikke mer av hva? Hvis du med slike utsagn mener å fortelle folk rundt deg at du planlegger å ta livet av deg, så kan du vel like gjerne si det i stedet for å komme med antydninger.

[AnonymBruker]

Hva slags utsagn er dette "jeg orker ikke mer". Orker ikke mer av hva? Hvis du med slike utsagn mener å fortelle folk rundt deg at du planlegger å ta livet av deg, så kan du vel like gjerne si det i stedet for å komme med antydninger.

jeg lurte fordi jeg vet om folk som ikke har blitt hørt av behandleren sin, og da lurte jeg på hva behandlerne tenker når slike tragiske ting skjer. Eller er de så selvsikre og ufeilbarlig at de ikke føler noen selvkritikk.

Anonymous poster hash: 60738...3c3

[Nicklusheletida]

Hva mener du med å ikke bli hørt / tatt på alvor i denne situasjonen ?

 

Var det noe behandlerne skulle ha gjort som de ikke gjorde ?

 

De tar vel selvkritikk og skjerper rutinene hvis de mener det er grunn for det.

[frosken]

jeg lurte fordi jeg vet om folk som ikke har blitt hørt av behandleren sin, og da lurte jeg på hva behandlerne tenker når slike tragiske ting skjer. Eller er de så selvsikre og ufeilbarlig at de ikke føler noen selvkritikk.

Anonymous poster hash: 60738...3c3

 

Hvorfor lurer du egentlig på det? Det du skriver får meg til å assosiere til når barn skal rømme hjemmefra slik at foreldrene skal sitte igjen og sørge.

 

Generelt sett så vet erfarne behandlere at det er nødvendig å ta noe risiko for å kunne hjelpe mennesker med gjentagende tanker om å ta sitt eget liv: http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=209514&a=2

[Caylee]

Det har skjedd med meg. Jeg ble ikke tatt på alvor selvom jeg sa jeg var redd, og viste det ville skje. Det endte med at to dager senere skjedde det jeg fryktet. Og etterfulgt av pumping, motgift i to dager.

 

Hvordan alle ser på det aner jeg ikke. Men har fått unnskylding fra noen profesjonelle heldigvis.

[Caylee]

jeg lurte fordi jeg vet om folk som ikke har blitt hørt av behandleren sin, og da lurte jeg på hva behandlerne tenker når slike tragiske ting skjer. Eller er de så selvsikre og ufeilbarlig at de ikke føler noen selvkritikk.

Anonymous poster hash: 60738...3c3

Varier. Noen tar selvkritikk, mens ande mener de aldri tar feil avgjørelser