Motivasjon til endring..?

[umakenverdt]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan andre motiverer seg for endring. Hva opplever du at fungerer og hva fungerer ikke?

 

Jeg har så lenge jeg kan huske motivert meg selv ved hjelp av negative karakteristikker. Jeg er så ekkel, jeg kan da ikke spise det nå. Jeg er så dum og kjedelig å snakke med, derfor må jeg jobbe med skolen for å komme opp på andres nivå. Jeg er et dårlig menneske, derfor må jeg være så snill jeg kan. Og det har jo til tider virket på en del forhold, men det har ikke fungert på andre. Og når jeg da ikke får ting til manifesterer det bare at jeg virkelig er så ekkel, dum, og et slikt dårlig menneske.

 

Når jeg har sagt dette til behandler, har jeg fått beskjed om at det kan være lurt å finne andre måter å motivere seg på, som er bedre i lengden. Jeg er imidlertid usikker på hva det skulle være. Derfor lurer jeg på om andre har noen gode erfaringer knyttet til det å motivere seg. 

[stjernestøv]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan andre motiverer seg for endring. Hva opplever du at fungerer og hva fungerer ikke?

 

Jeg har så lenge jeg kan huske motivert meg selv ved hjelp av negative karakteristikker. Jeg er så ekkel, jeg kan da ikke spise det nå. Jeg er så dum og kjedelig å snakke med, derfor må jeg jobbe med skolen for å komme opp på andres nivå. Jeg er et dårlig menneske, derfor må jeg være så snill jeg kan. Og det har jo til tider virket på en del forhold, men det har ikke fungert på andre. Og når jeg da ikke får ting til manifesterer det bare at jeg virkelig er så ekkel, dum, og et slikt dårlig menneske.

 

Når jeg har sagt dette til behandler, har jeg fått beskjed om at det kan være lurt å finne andre måter å motivere seg på, som er bedre i lengden. Jeg er imidlertid usikker på hva det skulle være. Derfor lurer jeg på om andre har noen gode erfaringer knyttet til det å motivere seg. 

Så mye negativt du tenker om deg selv da, kan ikke se at det er motivasjon. Men jeg er ikke flink å motivere meg selv. 

[umakenverdt]

Så mye negativt du tenker om deg selv da, kan ikke se at det er motivasjon. Men jeg er ikke flink å motivere meg selv. 

 

Det spørs vel kanskje hva man legger i motivasjon. Det har jo på noen måter drevet meg litt fremover. Disse tankene bidrar til at jeg til tider får handlet, gjort noe, kommet meg litt videre osv. Men det har nok også holdt meg tilbake fra en del ting. Likevel er det vanskelig å finne andre måter å motivere seg på.

[Toga]

Endring? Hvorfor er det så viktig med endring? Er du ikke fornøyd? Hvorfor har man rett på noe "bedre"?

[umakenverdt]

Endring? Hvorfor er det så viktig med endring? Er du ikke fornøyd? Hvorfor har man rett på noe "bedre"?

 

Kanskje endring er feil ord også, kanskje handling er bedre. Hvordan motivere seg til handling? 

 

Jeg mener ikke jeg har rett på noe "bedre", men jeg mener jeg skylder det til folk rundt meg å forsøke det jeg kan for å gjøre ting bedre enn det jeg har gjort til nå. Jeg er ikke fornøyd med å være slik. 

[Madelenemie]

Endring? Hvorfor er det så viktig med endring? Er du ikke fornøyd? Hvorfor har man rett på noe "bedre"?

Hei!

Endring er viktig!

Om ikke bare for ens egen del for andre mennesker, mennesker man er glad i, og som er glad i oss!

[Madelenemie]

Kanskje endring er feil ord også, kanskje handling er bedre. Hvordan motivere seg til handling? 

 

Jeg mener ikke jeg har rett på noe "bedre", men jeg mener jeg skylder det til folk rundt meg å forsøke det jeg kan for å gjøre ting bedre enn det jeg har gjort til nå. Jeg er ikke fornøyd med å være slik.

Hei!

For meg henger endring og handling sammen.

Om du tenker dette er noe du skylder de rundt deg så ok nok, bedre om du tenker, det gjør dem glade.

Om mitt barn hadde strevd, ville jeg ikke tenkt han skylder meg å ikke mestre/ håndtere livet bedre, jeg ville blitt glad om barnet mitt tok grep for å få det bedre, for egen del, mer enn for min del.

Så selv om du enda ikke kjenner det sånn, så er fasit, på alt dette, at du faktisk fortjener å få det bra, etter det kommer det andre på løpende bånd.

Håper du får noen gode råd.

[umakenverdt]

Hei!

For meg henger endring og handling sammen.

Om du tenker dette er noe du skylder de rundt deg så ok nok, bedre om du tenker, det gjør dem glade.

Om mitt barn hadde strevd, ville jeg ikke tenkt han skylder meg å ikke mestre/ håndtere livet bedre, jeg ville blitt glad om barnet mitt tok grep for å få det bedre, for egen del, mer enn for min del.

Så selv om du enda ikke kjenner det sånn, så er fasit, på alt dette, at du faktisk fortjener å få det bra, etter det kommer det andre på løpende bånd.

Håper du får noen gode råd.

 

Takk, dette var fine råd! 

Det er en motivasjon i seg selv at jeg ønsker at andre skal være ha det godt  

Jeg ønsker også at andre rundt meg som har det vanskelig skal klare å få det bedre, ikke for min del, men for sin egen del. Det er bare vanskelig å tenke slik om seg selv.

[Madelenemie]

Takk, dette var fine råd! 

Det er en motivasjon i seg selv at jeg ønsker at andre skal være ha det godt  

Jeg ønsker også at andre rundt meg som har det vanskelig skal klare å få det bedre, ikke for min del, men for sin egen del. Det er bare vanskelig å tenke slik om seg selv.

Hm

Og ok.

Kanskje er det ikke så mange mil mellom oss som jeg tror.

Selv ble jeg ekstremt sliten:-( har en fantastisk mann som hjalp meg, jeg fikk hjelp, mer hjelp og mye hjelp!

Men mye av min driv var også at andre rundt meg skulle få det bra, ikke kun meg selv, så jeg tror det er et undervurdert utgangspunkt.

Etter hvert lærte jeg å bli mer sunt selvhevdende tror jeg.

Eller kjenne og forstå at min egen helse var mer viktig enn jeg hadde tenkt.

Fint du kjente det var gode råd selv om jeg ikke kom med råd:-)

Klem

[umakenverdt]

Hm

Og ok.

Kanskje er det ikke så mange mil mellom oss som jeg tror.

Selv ble jeg ekstremt sliten:-( har en fantastisk mann som hjalp meg, jeg fikk hjelp, mer hjelp og mye hjelp!

Men mye av min driv var også at andre rundt meg skulle få det bra, ikke kun meg selv, så jeg tror det er et undervurdert utgangspunkt.

Etter hvert lærte jeg å bli mer sunt selvhevdende tror jeg.

Eller kjenne og forstå at min egen helse var mer viktig enn jeg hadde tenkt.

Fint du kjente det var gode råd selv om jeg ikke kom med råd:-)

Klem

 

Jeg synes du prøvde å belyse spørsmålet fra flere sider og få meg til å tenke litt større, det synes jeg kan kalles råd

 

Kanskje det er lurt å forsøke å fokusere på at jeg ønsker at ønsker at andre skal få det bedre nå i starten, det er en motivasjon det. Og det er bedre enn å motivere seg med hvor dårlig og dum man selv er, og at det er derfor man skal handle/gjøre endringer.

 

Så fint at du etterhvert lærte å bli mer sunt selvhevdende. Var det noe konkret du lærte som gjorde det, eller kom det gradvis uten at du selv helt vet hva det kom av?

[Madelenemie]

Jeg synes du prøvde å belyse spørsmålet fra flere sider og få meg til å tenke litt større, det synes jeg kan kalles råd

Kanskje det er lurt å forsøke å fokusere på at jeg ønsker at ønsker at andre skal få det bedre nå i starten, det er en motivasjon det. Og det er bedre enn å motivere seg med hvor dårlig og dum man selv er, og at det er derfor man skal handle/gjøre endringer.

Så fint at du etterhvert lærte å bli mer sunt selvhevdende. Var det noe konkret du lærte som gjorde det, eller kom det gradvis uten at du selv helt vet hva det kom av?

Hei!

Jeg tror det kom gradvis.

Jeg tenkte ikke over det, men min psykiater fikk det til, jeg vet ikke hvordan.

Jeg håper nhd svarer deg, for han vet nok bedre mekanismene bak det som skjer.

Men jeg fikk jo i løpet av årene veldig inprentet hvor flink jeg var og godtfungerende til å ha Asperger, dt husker jeg, men også generelt, ble det jeg fikk til,satt i sammenheng, også min omsorg, ble satt i en sammenheng av å bry seg oppriktig, og ikke være overfladisk, men liksom løftet frem som et ideal, av min psykiater,

Dt er klart det har påvirket meg, og min egen selvoppfattelse.

Endret 22. mars 2015 av Madelenemie

[umakenverdt]

Hei!

Jeg tror det kom gradvis.

Jeg tenkte ikke over det, men min psykiater fikk det til, jeg vet ikke hvordan.

Jeg håper nhd svarer deg, for han vet nok bedre mekanismene bak det som skjer.

Men jeg fikk jo i løpet av årene veldig inprentet hvor flink jeg var og godtfungerende til å ha Asperger, dt husker jeg, men også generelt, ble det jeg fikk til,satt i sammenheng, også min omsorg, ble satt i en sammenheng av å bry seg oppriktig, og ikke være overfladisk, men liksom løftet frem som et ideal, av min psykiater,

Dt er klart det har påvirket meg, og min egen selvoppfattelse.

 

Jeg er glad for at du har klart å gå gjennom den forandringen, sammen med de rundt deg og spesielt din psykiater. Etter det du har fortalt høres hun ut som et virkelig fint menneske, og en faglig dyktig person.

 

Jeg skal snart møte den psykiateren jeg skal ha som behandler fremover. Det er veldig skremmende, men håper hun kan hjelpe meg litt med å komme på riktig vei. Jeg synes bare det er så fryktelig vanskelig å vite hva som er riktig vei. Jeg prøver å høre på de som har forsøkt å hjelpe meg, men det er ikke alltid jeg forstår eller klarer det. 

[Madelenemie]

Jeg er glad for at du har klart å gå gjennom den forandringen, sammen med de rundt deg og spesielt din psykiater. Etter det du har fortalt høres hun ut som et virkelig fint menneske, og en faglig dyktig person.

 

Jeg skal snart møte den psykiateren jeg skal ha som behandler fremover. Det er veldig skremmende, men håper hun kan hjelpe meg litt med å komme på riktig vei. Jeg synes bare det er så fryktelig vanskelig å vite hva som er riktig vei. Jeg prøver å høre på de som har forsøkt å hjelpe meg, men det er ikke alltid jeg forstår eller klarer det.

Mm

Forandring har det vel lite vært, sånn grunnleggende, men jeg har lært meg hvordan mine medmennesker tenker, relaterer osv...

Det gjør at jeg teknisk og mekanisk ognsosialt, kan fungere bedre, selv om jeg er den jeg er. ( uavhengig av informasjonen jeg har fått)

Jeg vil innpasse og tilpasse meg, det jeg har fått er kunnskap om mennesker og hvordan de tenker.

Jeg håper den psykiateren du skal til er dyktig!

Skriv og fortelle!

:-)

[Gjest Ladytron]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan andre motiverer seg for endring. Hva opplever du at fungerer og hva fungerer ikke?

Jeg har så lenge jeg kan huske motivert meg selv ved hjelp av negative karakteristikker. Jeg er så ekkel, jeg kan da ikke spise det nå. Jeg er så dum og kjedelig å snakke med, derfor må jeg jobbe med skolen for å komme opp på andres nivå. Jeg er et dårlig menneske, derfor må jeg være så snill jeg kan. Og det har jo til tider virket på en del forhold, men det har ikke fungert på andre. Og når jeg da ikke får ting til manifesterer det bare at jeg virkelig er så ekkel, dum, og et slikt dårlig menneske.

Når jeg har sagt dette til behandler, har jeg fått beskjed om at det kan være lurt å finne andre måter å motivere seg på, som er bedre i lengden. Jeg er imidlertid usikker på hva det skulle være. Derfor lurer jeg på om andre har noen gode erfaringer knyttet til det å motivere seg.

Ikke noe ålreit å lese at du har slike negative tanker om deg selv. Slik har jeg også hatt det, for en del år siden. Det var så automatisert at jeg aldri tenkte på at det kunne endres.

Prøv å tenke på hva du ville sagt til en venn som var lei seg eller hadde problemer. Ville du sagt til de at de var dum, kjedelig, et dårlig menneske? Har ikke alle vi mennesker like stor mye verdi?

Når det gjelder motivasjon så prøver jeg ofte å trekke på tidligere erfaringer hvis jeg begynner å tvile på om jeg klarer noe. For eksempel lignende situasjoner der jeg kom gjennom det og det gikk fint tilslutt. Ellers prøver jeg å skape interesse for det jeg holder på med, slik at det blir noe kjekt, heller enn et slit. Jeg prøver å være en god venn, men ikke til enhver pris (for eksempel hvis vedkommende ikke behandler meg så bra eller kjemien ikke stemmer). Jeg tillater meg å spise alt jeg har lyst på, men begrenser som oftest det mest usunne til lørdager.

Tenk at du og det du gjør er godt nok. Alt trenger ikke å være så perfekt hele tiden.

[umakenverdt]

Mm

Forandring har det vel lite vært, sånn grunnleggende, men jeg har lært meg hvordan mine medmennesker tenker, relaterer osv...

Det gjør at jeg teknisk og mekanisk ognsosialt, kan fungere bedre, selv om jeg er den jeg er. ( uavhengig av informasjonen jeg har fått)

Jeg vil innpasse og tilpasse meg, det jeg har fått er kunnskap om mennesker og hvordan de tenker.

Jeg håper den psykiateren du skal til er dyktig!

Skriv og fortelle!

:-)

 

For min del er det en sammenheng mellom endring og forandring. Og det er en viss forandring at du har fått mer innsikt og er blitt mer selvhevdende tenker jeg, men det er det vel du selv som er best til å vurdere det. 

[Madelenemie]

For min del er det en sammenheng mellom endring og forandring. Og det er en viss forandring at du har fått mer innsikt og er blitt mer selvhevdende tenker jeg, men det er det vel du selv som er best til å vurdere det.

:-)

Nei jeg er ikke den beste til å vurdere sånt,

Jeg overlot det til min psykiater , syns for avansert!

[umakenverdt]

Ikke noe ålreit å lese at du har slike negative tanker om deg selv. Slik har jeg også hatt det, for en del år siden. Det var så automatisert at jeg aldri tenkte på at det kunne endres.

Prøv å tenke på hva du ville sagt til en venn som var lei seg eller hadde problemer. Ville du sagt til de at de var dum, kjedelig, et dårlig menneske? Har ikke alle vi mennesker like stor mye verdi?

Når det gjelder motivasjon så prøver jeg ofte å trekke på tidligere erfaringer hvis jeg begynner å tvile på om jeg klarer noe. For eksempel lignende situasjoner der jeg kom gjennom det og det gikk fint tilslutt. Ellers prøver jeg å skape interesse for det jeg holder på med, slik at det blir noe kjekt, heller enn et slit. Jeg prøver å være en god venn, men ikke til enhver pris (for eksempel hvis vedkommende ikke behandler meg så bra eller kjemien ikke stemmer). Jeg tillater meg å spise alt jeg har lyst på, men begrenser som oftest det mest usunne til lørdager.

Tenk at du og det du gjør er godt nok. Alt trenger ikke å være så perfekt hele tiden.

 

Nei, det ville jeg ikke sagt, og heller ikke tenkt. Det er veldig få mennesker jeg har møtt som jeg ikke finner fine på sitt vis. Jeg mener jo rasjonelt at alle vi mennesker har samme verdi. Og jeg tenker at jeg kan jo ikke være den eneste som ikke har like stor verdi, jeg kan ikke ha egne regler som gjelder bare for meg selv. Likevel kommer tankene om dette nærmest automatisk når jeg er i ulike situasjoner. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan klare å forandre på det. 

 

Jeg vet jo at ting tidligere har ordnet seg på et vis, og prøver av og til å tenke på det, men da kommer tankene om at da må vel dette være gangen det ikke gjør det. Jeg kan jo ikke fortsette å være så heldig gang på gang.

 

Det med å skape interesse høres veldig fornuftig og riktig ut

 

Jeg opplever vel kanskje ikke at ting trenger å være perfekte, men at jeg må over et minstenivå for at jeg kan tenke at det er akseptabelt. Ting jeg gjør er virkelig så langt fra perfekt. 

[XbellaX]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan andre motiverer seg for endring. Hva opplever du at fungerer og hva fungerer ikke?

 

Jeg har så lenge jeg kan huske motivert meg selv ved hjelp av negative karakteristikker. Jeg er så ekkel, jeg kan da ikke spise det nå. Jeg er så dum og kjedelig å snakke med, derfor må jeg jobbe med skolen for å komme opp på andres nivå. Jeg er et dårlig menneske, derfor må jeg være så snill jeg kan. Og det har jo til tider virket på en del forhold, men det har ikke fungert på andre. Og når jeg da ikke får ting til manifesterer det bare at jeg virkelig er så ekkel, dum, og et slikt dårlig menneske.

 

Når jeg har sagt dette til behandler, har jeg fått beskjed om at det kan være lurt å finne andre måter å motivere seg på, som er bedre i lengden. Jeg er imidlertid usikker på hva det skulle være. Derfor lurer jeg på om andre har noen gode erfaringer knyttet til det å motivere seg. 

 

 

Hei, er du på perm i helgen eller er du utskrevet?

[umakenverdt]

Hei, er du på perm i helgen eller er du utskrevet?

 

Er på perm denne helgen, men skal skrives ut i begynnelsen på uken.