Irritasjon

[stjernestøv]

Er det ingenting som kan hjelpe de som er irritert av natur?

 

Det begynner å bli slitsomt nå, har to stk som irriterer seg hele tiden. De irriterer seg på alle lyder andre lager, til og med snakking irriterer han ene. Det begynner å bli slitsomt for meg og min sønn, det kan ikke være musestille i huset hele tiden. Lyder som snufsing og hosting blir ikke akseptert, den som "bråker" mest er min asperger sønn men han tåler altså selv ingen lyder. Da blir han sint og kan rope, han bor her midlertidig nå. Dette er frustrerende for min andre sønn, han må jo få lov å snakke og lage lyder. Tror faren som irriterer seg mye også har asperger, i alle år har vi to andre måttet finne oss i dette. De mener det er de som har det verst som irriterer seg, men jammen er det slitsomt å leve med to irriterte personer. 

 

Hadde du funnet deg i dette? Og hvordan kan det løses?

[Trine]

Det er litt vanskelig det der, mange med asperger er jo ekstremt lydsensitive. Jeg husker jeg var sammen med en en gang og irriterte meg grenseløst fordi kjeven hans laget en knekkelyd hver gang han tygde. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne be han slutte med den lyden så jeg skjulte min irritasjon. Det er veldig slitsomt, men jeg hadde ikke annet valg.

 

Jeg tror det beste er at du setter deg ned og prater med dem, forklarer at du forstår at de er lydsensitive, men at andre ikke kan liste seg rundt i sitt eget hjem fordet. Ørepropper er jo et alternativ, eller slik som jeg tror madelenemie har, et slags høreapparat hvor man kan skru av lyden slik at man ikke hører noe.

[frosken]

  stjernestøv skrev (På 27.3.2015 den 11.01):

Er det ingenting som kan hjelpe de som er irritert av natur?

 

Det begynner å bli slitsomt nå, har to stk som irriterer seg hele tiden. De irriterer seg på alle lyder andre lager, til og med snakking irriterer han ene. Det begynner å bli slitsomt for meg og min sønn, det kan ikke være musestille i huset hele tiden. Lyder som snufsing og hosting blir ikke akseptert, den som "bråker" mest er min asperger sønn men han tåler altså selv ingen lyder. Da blir han sint og kan rope, han bor her midlertidig nå. Dette er frustrerende for min andre sønn, han må jo få lov å snakke og lage lyder. Tror faren som irriterer seg mye også har asperger, i alle år har vi to andre måttet finne oss i dette. De mener det er de som har det verst som irriterer seg, men jammen er det slitsomt å leve med to irriterte personer. 

 

Hadde du funnet deg i dette? Og hvordan kan det løses?

 

Jeg synes ikke din yngste sønn skal være nødt til å være musestille hele tiden i sitt eget hjem. Det vil heller ikke være bra for den eldste om alle tilpasser seg hans lydømfintlighet, for da vil han jo bli omtrent  totalt ute av stand til å forholde seg til andre mennesker fremover.

[stjernestøv]

  Trine skrev (På 27.3.2015 den 11.13):

Det er litt vanskelig det der, mange med asperger er jo ekstremt lydsensitive. Jeg husker jeg var sammen med en en gang og irriterte meg grenseløst fordi kjeven hans laget en knekkelyd hver gang han tygde. Jeg forsto jo at jeg ikke kunne be han slutte med den lyden så jeg skjulte min irritasjon. Det er veldig slitsomt, men jeg hadde ikke annet valg.

 

Jeg tror det beste er at du setter deg ned og prater med dem, forklarer at du forstår at de er lydsensitive, men at andre ikke kan liste seg rundt i sitt eget hjem fordet. Ørepropper er jo et alternativ, eller slik som jeg tror madelenemie har, et slags høreapparat hvor man kan skru av lyden slik at man ikke hører noe.

Forstår jo at de er veldig lydsensitive og at det er slitsomt for dem, sånt høreapparat hadde ikke vært dumt. Vet ikke hvor man får tak i det, ellers kan de jo gå med ørepropper. Pratet med dem har jeg gjort i mange år, det hjelper ikke. Hadde jeg ikke hatt forståelse for det hadde jeg ikke holdt ut, det er veldig slitsomt å være et irritasjonsmoment. Og man blir veldig forsiktig for å ikke lage lyder. 

[stjernestøv]

  frosken skrev (På 27.3.2015 den 12.21):

Jeg synes ikke din yngste sønn skal være nødt til å være musestille hele tiden i sitt eget hjem. Det vil heller ikke være bra for den eldste om alle tilpasser seg hans lydømfintlighet, for da vil han jo bli omtrent  totalt ute av stand til å forholde seg til andre mennesker fremover.

Nei det er ikke riktig, men hva skal man gjøre? Den eldste blir jo omtrent hysterisk og roper ut, har forklart det til han og. Mens han skal få lov å bråke og tulle så mye han vil, begynner å gå for langt nå. Nei han har alltid hatt problemer med å forholde seg til andre mennesker. Han var nå på nav og men de hadde ingenting, han går jo bare her og irriterer seg. 

[Trine]

  stjernestøv skrev (På 27.3.2015 den 12.22):

Forstår jo at de er veldig lydsensitive og at det er slitsomt for dem, sånt høreapparat hadde ikke vært dumt. Vet ikke hvor man får tak i det, ellers kan de jo gå med ørepropper. Pratet med dem har jeg gjort i mange år, det hjelper ikke. Hadde jeg ikke hatt forståelse for det hadde jeg ikke holdt ut, det er veldig slitsomt å være et irritasjonsmoment. Og man blir veldig forsiktig for å ikke lage lyder. 

 

Ja, det forstår jeg. Man kan ikke gå rundt og være redd for å irritere andre hele tiden.

 

Hør med madelenemie, hun vet sikkert hvordan man kan få sånt høreapparat.

[AnonymBruker]

  stjernestøv skrev (På 27.3.2015 den 11.01):

 Og hvordan kan det løses?

 

Den som ikke tåler "støy" får bruke hodetelefoner og høre på musikk som h*n liker.

Anonymous poster hash: 4122d...574

[stjernestøv]

  Trine skrev (På 27.3.2015 den 12.45):

Ja, det forstår jeg. Man kan ikke gå rundt og være redd for å irritere andre hele tiden.

 

Hør med madelenemie, hun vet sikkert hvordan man kan få sånt høreapparat.

Nei en blir rett og slett sliten. Kanskje hun leser dette. 

[stjernestøv]

  AnonymBruker skrev (På 27.3.2015 den 12.48):

 

Den som ikke tåler "støy" får bruke hodetelefoner og høre på musikk som h*n liker.

Anonymous poster hash: 4122d...574

 

Skal si det til dem. 

[Solemnity]

Jeg er den som irriterer meg. Bruker ørepropper, begrenser tid i fellesrom og har på hodetelefoner mye av tiden. Jeg kan lukke døren til mitt soverom, slik at jeg får fred. Barna vet at når døren er lukket, så er jeg utilgjengelig (for sliten) og de må forholde seg til pappaen.

 

Ellers er det viktig at jeg får nok søvn, spiser jevnlig og sunt og ikke er generelt overbelastet.

 

Vet ikke om noe av dette kan hjelpe for dine autister.

[stjernestøv]

  Solemnity skrev (På 27.3.2015 den 13.10):

Jeg er den som irriterer meg. Bruker ørepropper, begrenser tid i fellesrom og har på hodetelefoner mye av tiden. Jeg kan lukke døren til mitt soverom, slik at jeg får fred. Barna vet at når døren er lukket, så er jeg utilgjengelig (for sliten) og de må forholde seg til pappaen.

 

Ellers er det viktig at jeg får nok søvn, spiser jevnlig og sunt og ikke er generelt overbelastet.

 

Vet ikke om noe av dette kan hjelpe for dine autister.

Har sagt til sønnen min at han får gå på soverommet men han vil visst ikke det, men det hadde jo hjulpet både dem og oss om de hadde brukt ørepropper eller hørt på musikk. Det skal jeg foreslå. 

[Solemnity]

  stjernestøv skrev (På 27.3.2015 den 13.17):

Har sagt til sønnen min at han får gå på soverommet men han vil visst ikke det, men det hadde jo hjulpet både dem og oss om de hadde brukt ørepropper eller hørt på musikk. Det skal jeg foreslå. 

 

Det hender jeg blir kommandert på soverommet om jeg er for irritabel. Tror det noen ganger er nødvendig.

[stjernestøv]

  Solemnity skrev (På 27.3.2015 den 14.03):

Det hender jeg blir kommandert på soverommet om jeg er for irritabel. Tror det noen ganger er nødvendig.

Ja det tror jeg også, det er jo ikke noe ok for andre heller og ikke den det gjelder selvfølgelig.