Vil menn være sammen med psykisk syke?

[slabbedask]

hva ber du konkret om hjelp til?

 

Har ikke bedt om noe for jeg vet ikke hva jeg skal be om.

 

hva trenger du hjelp med?

 

 

Hjelp til å bli kvitt angst og depresjon, hadde vært en start. Fungere normalt sosialt og ha en jobb. Jeg går bare rundt i et vakum uten å bry med om noe lenger. Hvem som helt kan vel tullete av å bare gå rundt uten å ha noe fornuftig å gjøre, og uten å ha kontakt med andre mennesker år etter år. Det virker som om når piller ikke fungerer er det ikke noe hjelp å få. Har vel i grunnen gitt opp. Det er håpløst. Så sånn er det med det.

Endret 6. april 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Har ikke bedt om noe for jeg vet ikke hva jeg skal be om.

 

 

Hjelp til å bli kvitt angst og depresjon, hadde vært en start. Fungere normalt sosialt og ha en jobb. Jeg går bare rundt i et vakum uten å bry med om noe lenger. Hvem som helt kan vel tullete av å bare gå rundt uten å ha noe fornuftig å gjøre, og uten å ha kontakt med andre mennesker år etter år. Det virker som om når piller ikke fungerer er det ikke noe hjelp å få. Har vel i grunnen gitt opp. Det er håpløst. Så sånn er det med det.

Det var nettopp det jeg tenkte på, fordi jeg vet mange med autisme har vansker med å definere sine behov/vite hva de skal be om hjelp med.

 

Siden du ønsker bli kvitt angst og depresjon, så er nok det mulig.

Og for deg med autisme er det nok andre tiltak som må til, enn medisiner.

 

De fleste med autisme får engstelse og depresjoner som følge av vansker med å organisere og strukturere livene sine, når man ikke får til, til tross for feks gode evner, å bli ferdig med en utdanning, eller når verden rundt virker usammenhengende og vanskelig å forstå seg på, leve i, være i, osv..., så kan lett stress ta overhånd, indre stress, og det klabber på seg, litt og litt og gradvis blir det verre. Mange isolerer seg osv...

 

Når ting har rotet seg til og floket seg til, gjennom år, når ikke bare man kjenner angst, deprsjon, men også selvfølelsen er lav, så tar det jo tid å få ordnet opp i alt, men gradvis er altså det fult mulig ved autisme å komme dit at man har det bra inni seg.

 

Men det en med autisme først og fremst trenger er hjelp til å få orden på delene en hverdag består av, organiseringshjelp, hjelp til å komme i gang, råd om hvordan organisere, start og drahjelp, og hjelp i kanskje ganske lang tid, på å kjenne at man gradvis fikser det.

 

Siden man er ganske avhengig av å få denne hjelpen av noen med god kompetanse på autisme, så kan en start være å be om å få "samtaler" med en person med rett kompetanse. Når jeg skriver samtaler i anførselstegn, så er det fordi jeg har erfart at det for oss med autisme er bedre med praktisk hjelp til å mestre hverdagen, enn en masse ord, ord man uansett ikke klarer omsette til handling ofte, sånn helt av seg selv.

 

Man kan finne mennesker med kompetanse på autisme i voksenhabiliteringen og sporadisk i hjemmetjenesten.

Man får henvisning dit av fastlegen. Mange med autisme opplever å få et langt bedre liv når de får struktur og orden, da følger mening og selvfølelse etter. I dag hørte jeg en Torgeir fortelle om hvor mye bedre han fikk det etter at han fikk diagnosen asperger, som 34 år, nå er han 37, han forstod da mer av hva han faktisk strevde med og trengte hjelp med.

 

Var et radiointervju, hørte ikke hele, i dag, kari Steindal var der også,

Denne Torgeir jobbet nå i autismeforeningen som web ansvarlig, noe sånt, jobb gjennom Nav.

Men jeg kjente meg igjen i nesten alt han sa.