AnonymBruker Skrevet 4. april 2015 Skrevet 4. april 2015 Hei Har noen av dere blitt spurt om selvmordstanker av deres nærmeste? Mora mi spurte meg om dette idag, og jeg svarte som sant var at jeg ikke hadde det. Men sitter igjen med en forferdelig følelse nå etterpå. Og veldig skyldfølelse for at foreldrene mine er så bekymret at de spør om sliktAnonymous poster hash: 09bed...13b 0 Siter
XbellaX Skrevet 4. april 2015 Skrevet 4. april 2015 Hei Har noen av dere blitt spurt om selvmordstanker av deres nærmeste? Mora mi spurte meg om dette idag, og jeg svarte som sant var at jeg ikke hadde det. Men sitter igjen med en forferdelig følelse nå etterpå. Og veldig skyldfølelse for at foreldrene mine er så bekymret at de spør om sliktAnonymous poster hash: 09bed...13b Jeg synes åpenhet er en fin ting, spesielt om slike tema. Dersom din mor spurte om dette antar jeg det er fordi hun ser du har det vondt. Får du noen form for hjelp? 0 Siter
frosken Skrevet 4. april 2015 Skrevet 4. april 2015 Hei Har noen av dere blitt spurt om selvmordstanker av deres nærmeste? Mora mi spurte meg om dette idag, og jeg svarte som sant var at jeg ikke hadde det. Men sitter igjen med en forferdelig følelse nå etterpå. Og veldig skyldfølelse for at foreldrene mine er så bekymret at de spør om sliktAnonymous poster hash: 09bed...13b Jeg tenker at den belastningen man kan være for de som står en nærmest, kan være noe av det mest smertefulle ved å slite psykisk. Så jeg skjønner at du synes det er vondt at dine foreldre er såpass bekymret for deg. Derimot kunne jeg ønske at du ikke tenkte at du har_skyld_ som følge av hennes bekymring, du gjør sannsynligvis som best du kan gitt de vansker du for tiden har i ditt eget liv. Jeg er litt imponert over at din mor spør deg direkte, jeg synes det tyder på at hun er villig til å tåle at du har det vondt, at hun tåler å se din smerte. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. april 2015 Skrevet 5. april 2015 Hei Har noen av dere blitt spurt om selvmordstanker av deres nærmeste? Mora mi spurte meg om dette idag, og jeg svarte som sant var at jeg ikke hadde det. Men sitter igjen med en forferdelig følelse nå etterpå. Og veldig skyldfølelse for at foreldrene mine er så bekymret at de spør om slikt. Nei, jeg er ikke blitt spurt direkte, kun indirekte. Det er veldig vanskelig å tenke på hva de må tenke, så prøver å skjerme for det verste. Jeg skjønner at du sitter igjen med en forferdelig følelse, det må være en veldig vanskelig samtale for dere begge. Men det viser vel at hun virkelig tør og klarer håndtere slike vanskelige ting. Anonymous poster hash: 0ba10...ded 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.