NHD/ Jeg fulgte rådet jeg fikk, angrer hver dag...

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg har gått til psykiater i svært mane år på grunn av psykiske plager gjennom nesten hele mitt voksne liv. Er gift og har to, nå store barn.

 

Min mann jobber og er psykisk sterk. Jeg har høyskole utdannelse og har også mange ressurser. Vi har ingen familie i byen der vi bor. Familiene bor langt unna.

 

Det å få barn var fantastisk for meg og jeg fungerte bra både i svangerskapene og med hjelp i psykiatrien i tiden etterpå.

 

Har i mange år hatt ønske om å få et tredje barn.. Men psykiateren var meget negativ til det og jeg ble så påvirket at jeg ikke ble gravid igjen.

 

Nå er jeg for gammel til å få flere barn, men jeg tenker på det hver dag. Savnet etter et tredje barn er stort.. Jeg har sluttet i psykiatrien og fungerer forbausende bra. bipolar 2 og går på medisiner for det..

 

Jeg er litt bitter på psykiateren som påvirket meg så sterkt til å ikke få flere barn.. Drømmer om at familien kunne vært større..

 

Må si at økonomien vår ikke er den beste da jeg er uføretrygdet, men det barna jeg har lider ingen nød selv om det er ganske mye vi ikke har råd til å gjøre..

 

Hva mener du NHD? Har jeg feil fokus når jeg "sørger" over at jeg ikke fikk flere barn..? Tror du psykiateren rådet meg feil den gang han rådet meg sterkt til å få flere barn? Bør jeg fokusere annerledes?

Anonymous poster hash: 363ab...2cd

Anonymous poster hash: 363ab...2cd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg tror du har feil fokus, og jeg synes psykiaterens råd var klokt.

[Caylee]

Dessverre går det ikke ann gjøre om på ting som har skjedd. Det beste er å godta at gjort er gjort. Selvom det er skikkelig vanskelig. Jeg sliter med å godta ting i fortiden selv, men jeg vet jo at det ikke hjelper være trist over det uansett.

[stjernestøv]

Jeg ville også få flere barn men psykiatrien frarådet det, de trodde jeg var i en psykose da. Ville at min avdøde bror skulle komme tilbake gjennom meg, tenk det han kunne vært her nå. 

[laban]

Ville at min avdøde bror skulle komme tilbake gjennom meg, tenk det han kunne vært her nå.

Det ville jo vært en ganske tung bagasje å legge på en nyfødt?

Det finnes historier om barn som har blitt født etter at foreldrene har mistet et barn - og som ofte har følt at de ikke klarer å fylle det døde barnets plass godt nok. Barn bør få slippe slike forventninger.

[stjernestøv]

Det ville jo vært en ganske tung bagasje å legge på en nyfødt?

Det finnes historier om barn som har blitt født etter at foreldrene har mistet et barn - og som ofte har følt at de ikke klarer å fylle det døde barnets plass godt nok. Barn bør få slippe slike forventninger.

Ja det var kanskje like greit at jeg ikke fikk flere barn, men følte virkelig han ville komme. Har tenkt på om min nevø er han som har kommet tilbake, men går ikke rundt å snakker høyt om det. Hadde ikke gjort det til mitt barn heller, så det så. 

[laban]

Ja det var kanskje like greit at jeg ikke fikk flere barn, men følte virkelig han ville komme. Har tenkt på om min nevø er han som har kommet tilbake, men går ikke rundt å snakker høyt om det. Hadde ikke gjort det til mitt barn heller, så det så.

Følelser er det greit å ha, så lenge man ikke overfører dem for sterkt på andre, spesielt ikke på barn som er for små til å forstå dem.

Det er sikkert fint å kjenne igjen trekk fra broren din i de han var onkel til.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er feil av en psykiater overhodet å gi råd i denne retningen.  Det er ikke første gang jeg er uenig med NHD og det ville ikke forundre meg om psykiateren din var en mann også.  Fagpersoner skal ikke påvirke livet til brukere eller pasienter.  Når det er sagt synes jeg det er leit at du tenker så mye på det.  Det å dvele ved fortiden og hva kunne ha vært kommer ingenting utav.  Du har to barn og familie så du har ikke noe å sørge over. 

 

Jeg har en venninne som har tre barn og to barnebarn.  Hun sørger stadig over at hun ikke kan få barn mer.  Hun er skilt, men en periode hadde hun en mye yngre kjæreste og de diskuterte adopsjon.  Jeg kan legge til at de er amerikanere og bor i California.  Hun er jøde og den unge kjæresten er afroamerikaner.  Kulturforskjellene er derfor store.  Hun er begynt å bli roligere etter at det første barnebarnet kom for noen måneder siden.

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 Fagpersoner skal ikke påvirke livet til brukere eller pasienter. 

 

Hvor har du det fra? Leger i alle spesialiteter påvirker pasientene hele tiden.

[AnonymBruker]

Nei leger tar ikke beslutninger for pasienter hele tiden.  Det er etisk uforsvarlig.  Jeg gidder ikke lete oppe referanser til noe så selvsagt.  Det ville vært helt merkelig hvis lege eller psykolog skulle ha påvirket min skilsmisse f.eks.  At psykiatere driver og styrer livet til pasientene sine synes jeg er hårreisende ille.  Jeg trodde de behandlet dem.

 

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er både ansvarlig, fornuftig, og omorgsfult å veilede, råde og fokusere på.

Jeg er selv et bup barn, fikk god oppfølging til tiden å være, men ingen tok ansvar for å gi meg opplysning om hvor arvelig min autisme er. Selv da de ( Ssbu) gratulerte meg som nygift.

Jeg vet min mann også ville ønsket at vi fikk vite om arvelighet tidligere.

Heller ikke idag gies veiledning til jenter med høytfungerende autisme systematisk, på dette området, man er avhengig av å ha behandlere som selv tenker at dette er fornuftig. Til dårligere fungerende gies veiledning....

Tror det kanskje eksisterer en oppfatning om at slik veiledning i en del tilfeller blir for inngripende?

Det syns jeg er beklagelig.

Anonymous poster hash: 63041...7ce

[AnonymBruker]

Nei leger tar ikke beslutninger for pasienter hele tiden.  Det er etisk uforsvarlig.  Jeg gidder ikke lete oppe referanser til noe så selvsagt.  Det ville vært helt merkelig hvis lege eller psykolog skulle ha påvirket min skilsmisse f.eks.  At psykiatere driver og styrer livet til pasientene sine synes jeg er hårreisende ille.  Jeg trodde de behandlet dem.  Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

Nei, det er ikke etisk uforsvarlig. Det er fornuftig å veilede syke personer.

Anonymous poster hash: 29355...9b1

[AnonymBruker]

Vi snakket ikke om veiledning, men om å ta beslutninger for pasientene.  Jeg er lei av diskusjoner om autisme og deltar derfor ikke i tråder som omhandler temaer rundt det.

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

[AnonymBruker]

Vi snakket ikke om veiledning, men om å ta beslutninger for pasientene.  Jeg er lei av diskusjoner om autisme og deltar derfor ikke i tråder som omhandler temaer rundt det. Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

Skulle jeg skrevet arvelige sykdommer istedet?

Biopolar og autisme er begge arvelig!

Psykiatere tar ikke beslutninger for pasientene! De veileder, gir råd og opplysning.

( i tilfeller det det ikke er tvunget psykisk helsevern inni bildet )

Anonymous poster hash: 63041...7ce

[AnonymBruker]

Vi snakket ikke om veiledning, men om å ta beslutninger for pasientene.  Jeg er lei av diskusjoner om autisme og deltar derfor ikke i tråder som omhandler temaer rundt det. Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

Hvorfor er du alltid så sur og gretten?

Anonymous poster hash: 29355...9b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Vi snakket ikke om veiledning, men om å ta beslutninger for pasientene.  

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

 

For TS sin del var det vel snakk om et råd hun fikk. En lege kan selvsagt ikke ta beslutninger om en pasient skal få flere barn eller ikke.

[AnonymBruker]

Så da hadde det vært greit hvis lege eller psykolog ga meg et råd om jeg skulle skilles den gangen?  De kunne vel ikke tvinge meg til å følge det, men de kunne ha påvirket det kraftig.

 

Slike beslutninger skal mennesker ta for seg selv, og ingen skal påvirke selv om omgivelsene er raske å gi råd.  Jeg husker godt at legen min sa den gangen jeg var nyskilt at jeg måtte huske at det hadde ingen vært oppe i dobbelsengen vår sammen med oss.  Da forsto jeg at hun hadde vært igjennom skilsmisse selv.

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

[Gjest]

Jeg har hatt det litt som deg. Jeg har sterkt ønsket et tredje barn. Men min behandler frarådet meg også det, og selv om jeg fortsatt innimellom tenker på at jeg så gjerne skulle fått dette barnet, så forteller fornuften meg at det er best slik og at jeg heller kan glede meg til evt barnebarn.

Jeg er glad for at jeg har valgt å høre på han. Dessuten endret vår situasjon seg pga økonomi og alvorlig fysisk sykdom.

I stedet for å bruke tid og krefter på å sørge over dette barnet, koser jeg meg max med mine barn - selv om de også er store nå. Hvert minutt sammen med dem betyr svært mye for meg. Det blir nok en sorg for meg når de flytter ut, men det tenker jeg er normalt.

Hvis jeg var deg, ville jeg forsøkt å ikke plage meg selv så mye som du synes å gjøre. Kan du prøve å akseptere det på noenlunde samme måte som meg, og stole på at psykiateren/den som (sannsynligvis) kjente deg best ga deg et klokt råd?

Det du driver med nå er etter min mening selvpining. Men det betyr ikke at jeg ikke forstår deg, for det gjør jeg så absolutt. Jeg ønsker bare at du kommer deg videre.

Prøv å glede deg max over de barna du har og heller glede deg til evt barnebarn - dessuten tror jeg en får mer overskudd til barnebarn enn egne barn fordi man ikke har dem hele tiden (jeg kjenner flere bestemødre som sier det).

Jeg håper du får bruk for noe av mitt svar

[AnonymBruker]

Som ufrivillig barnløs blir jeg sterkt provosert av slike innlegg. Vær glad for de to barna du har. Det er ingen menneskerett å få barn og når du er psykisk syk bør ikke familieforøkelse være et tema engang. Du er bare egoistisk nå så legg dette bak deg og tenk på hva du kan gi de to barna du allerede har med de pengene du ikke bruker på et eventuelt tredje barn!!! 

Anonymous poster hash: aa501...8be

[AnonymBruker]

 

Som ufrivillig barnløs blir jeg sterkt provosert av slike innlegg. Vær glad for de to barna du har. Det er ingen menneskerett å få barn og når du er psykisk syk bør ikke familieforøkelse være et tema engang. Du er bare egoistisk nå så legg dette bak deg og tenk på hva du kan gi de to barna du allerede har med de pengene du ikke bruker på et eventuelt tredje barn!!! 

Anonymous poster hash: aa501...8be [/acronym

 

Bare så det er sagt så kan mennesker med psykiske mødre/fedre bli like gode og omsorgsfulle foreldre som dere såkalte "normale". De har bare andre utfordringer. Stygt sagt av deg at når man er psykisk syk bør ikke familie forøkelse være et tema engang. Du høres bitter ut..

Anonymous poster hash: 300e6...18a