NHD/ Jeg fulgte rådet jeg fikk, angrer hver dag...

[AnonymBruker]

 

Bare så det er sagt så kan mennesker med psykiske mødre/fedre bli like gode og omsorgsfulle foreldre som dere såkalte "normale". De har bare andre utfordringer. Stygt sagt av deg at når man er psykisk syk bør ikke familie forøkelse være et tema engang. Du høres bitter ut..

Anonymous poster hash: 300e6...18a

 

Når rådet ble gitt var hun ikke i stand til å ha et til barn. Det var derfor et godt råd fra psykiateren, men TS er egoistisk og mener hun til tross for rådet burde hatt enda ett barn. Sakens kjerne er at en profesjonell mente hun ikke var i stand til å ha et til ved det gitte tidspunkt, men nå som TS føler seg bedre angrer hun. Hun sier indirekte at hun burde oversett rådet (uansett hvordan barnet hadde fått det) siden hun føler seg bedre nå. REN egoisme. 

Nei jeg er overhodet ikke bitter og er alt for gammel og ustabil til å ha et barn. Jeg ville aldri satt et barn til verden nå selv om jeg hadde kunnet, det hadde ikke vært for BARNETS beste. 

Anonymous poster hash: aa501...8be

[AnonymBruker]

 

Bare så det er sagt så kan mennesker med psykiske mødre/fedre bli like gode og omsorgsfulle foreldre som dere såkalte "normale". De har bare andre utfordringer. Stygt sagt av deg at når man er psykisk syk bør ikke familie forøkelse være et tema engang. 

 

Det bør være det siste man tenker på før man er frisk.

Anonymous poster hash: 58eec...33a

[Charlize]

 

Når rådet ble gitt var hun ikke i stand til å ha et til barn. Det var derfor et godt råd fra psykiateren, men TS er egoistisk og mener hun til tross for rådet burde hatt enda ett barn. Sakens kjerne er at en profesjonell mente hun ikke var i stand til å ha et til ved det gitte tidspunkt, men nå som TS føler seg bedre angrer hun. Hun sier indirekte at hun burde oversett rådet (uansett hvordan barnet hadde fått det) siden hun føler seg bedre nå. REN egoisme. 

Nei jeg er overhodet ikke bitter og er alt for gammel og ustabil til å ha et barn. Jeg ville aldri satt et barn til verden nå selv om jeg hadde kunnet, det hadde ikke vært for BARNETS beste. 

Anonymous poster hash: aa501...8be

 

Hvorfor i all verden skriver du at du er ufrivillig barnløs da hvis du har vært for psykisk ustabil til å få barn?? Har selv vokst opp med ei mor med bipolar lidelse. Hun har vært under behandlig og brukt medisiner. Hun har alltid vært verdens beste mor. Jeg og mine søsken har aldri lidd på noen som helst måte. Så jeg synes du skal være for god til å uttale deg på vegne av alle psykiske syke. Jeg er evig takknemlig for at hun satte meg til verden. Og det har alltid vært for BARNETS beste i min barndom tross psykdom i familien. Det er ingen automatikk i det at jeg er psykisk frisk så gjør det meg til en god mor. Tror dessuten ikke du vet nok om TS til å dømme henne nord og ned på grunn av et kort innlegg på nettet. Livet er ikke enten svart eller hvitt.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skriver du at du er ufrivillig barnløs da hvis du har vært for psykisk ustabil til å få barn?? Har selv vokst opp med ei mor med bipolar lidelse. Hun har vært under behandlig og brukt medisiner. Hun har alltid vært verdens beste mor. Jeg og mine søsken har aldri lidd på noen som helst måte. Så jeg synes du skal være for god til å uttale deg på vegne av alle psykiske syke. Jeg er evig takknemlig for at hun satte meg til verden. Og det har alltid vært for BARNETS beste i min barndom tross psykdom i familien. Det er ingen automatikk i det at jeg er psykisk frisk så gjør det meg til en god mor. Tror dessuten ikke du vet nok om TS til å dømme henne nord og ned på grunn av et kort innlegg på nettet. Livet er ikke enten svart eller hvitt.

Herregud din idiot! Må du LESE hva jeg skriver før du går i forsvar (som om det var deg jeg snakket om). Jeg er ufrivillig barnløs fordi jeg er steril og fordi jeg ønsket meg barn når jeg var ung. Nå er jeg derimot ikke i stand til å ha barn uansett så OM jeg hadde kunnet ville jeg ikke gjort det.

 

Det er ikke meg, men en profesjonell psykiater som har uttalt seg ang hennes evne til å ta vare på et barn i en viss periode av hennes liv. Jeg kjenner ikke henne og uttaler meg utifra det som står i teksten. Hun oppfører seg ekstremt egoistisk og setter sine egne behov foran behovet til et eventuelt barn. Og IKKE vri dette til at hun kan fungere adekvat med medisiner. Det er i nåtiden, men ikke den tiden hun fikk rådet. Da var situasjonen en annen!  

Anonymous poster hash: aa501...8be

[Charlize]

 

Herregud din idiot! Må du LESE hva jeg skriver før du går i forsvar (som om det var deg jeg snakket om). Jeg er ufrivillig barnløs fordi jeg er steril og fordi jeg ønsket meg barn når jeg var ung. Nå er jeg derimot ikke i stand til å ha barn uansett så OM jeg hadde kunnet ville jeg ikke gjort det.

 

Det er ikke meg, men en profesjonell psykiater som har uttalt seg ang hennes evne til å ta vare på et barn i en viss periode av hennes liv. Jeg kjenner ikke henne og uttaler meg utifra det som står i teksten. Hun oppfører seg ekstremt egoistisk og setter sine egne behov foran behovet til et eventuelt barn. Og IKKE vri dette til at hun kan fungere adekvat med medisiner. Det er i nåtiden, men ikke den tiden hun fikk rådet. Da var situasjonen en annen!  

Anonymous poster hash: aa501...8be

Skjønner at du er ustabil på måten du skriver på. Lett å være "tøff" i trynet og kalle andre idioter når man skriver innlegg under anonym. God bedring!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spørsmålet om barn/antall barn og psykisk lidelse/somatisk lidelse må ikke gjøres til et enten/eller-spørsmål. Kan jeg bli en god forelder eller ikke?

 Det er like mye et kvantitativt spørsmål: "Med mine begrensninger, hvor mange barn bør/kan jeg ha uten at min omsorgskapasitet overskrides slik at jeg ikke blir sykkere, og slik at jeg har nok omsorgsevne til de barna jeg allerede har?"

 

For i utgangspunktet friske kvinner, er det gjentatte ganger vist at frekvensen av behandlingskrevende depresjon øker betydelig fom det tredje barnet.

 

Puerperalpsykosen/svangserskaps/barselpsykosen er en bipolar lidelse. Sannsynligheten for å utløse en meget alvorlig sykdomsepisode øker for hver gang en bipolar kvinne føder.

 

Dette er den faglige bakgrunnen for at vi anbefaler barnebegrensning - ikke barnløshet, men at en kanskje begrenser seg til et eller to barn.

[AnonymBruker]

Spørsmålet om barn/antall barn og psykisk lidelse/somatisk lidelse må ikke gjøres til et enten/eller-spørsmål. Kan jeg bli en god forelder eller ikke?

 Det er like mye et kvantitativt spørsmål: "Med mine begrensninger, hvor mange barn bør/kan jeg ha uten at min omsorgskapasitet overskrides slik at jeg ikke blir sykkere, og slik at jeg har nok omsorgsevne til de barna jeg allerede har?"

 

For i utgangspunktet friske kvinner, er det gjentatte ganger vist at frekvensen av behandlingskrevende depresjon øker betydelig fom det tredje barnet.

 

Puerperalpsykosen/svangserskaps/barselpsykosen er en bipolar lidelse. Sannsynligheten for å utløse en meget alvorlig sykdomsepisode øker for hver gang en bipolar kvinne føder.

 

Dette er den faglige bakgrunnen for at vi anbefaler barnebegrensning - ikke barnløshet, men at en kanskje begrenser seg til et eller to barn.

det er fint om man med årene setter barna like langt forran i slik rådgivning.

bipolare foreldre, er ikke enkle foreldre for barn å vokse opp med.

noen mangler sykdomsinnsikt, slutter tidvis med medisiner, og er langt fra så stabile som barn krever.

selvsagt er bipolare forskjellige, og de som er godt medisinert er ansvarlige, men det fins mange som påfører sine barn lidelse ved at de tror de ikke trenger medisiner.

jeg syns barna er et langt viktigere fokus å ha, enn voksnes lyst på barn behov.

Anonymous poster hash: 63041...7ce

[stiften]

Nytter ikke å sitte og angre på fortid. Det er bare energi-krevende og humør-drepende. Du kan uansett ikke gjøre noe med det som skjedde før.... 

 

Fokuser på barna du faktisk har. Og kanskje vil du etterhvert få barnebarn også? 

 

Slipp det der - og gå videre i livet ditt.  

 

Jeg skulle forresten ta provosert abort i ung alder. På siste undersøkelse ble jeg i voldsom tvil og "beskyttet" magen mot legens undersøkelse (dvs forsøkte fysisk forhindre å bli undersøkt). Jeg innså jeg ønsket barnet. Jeg spurte legen om jeg fremdeles kunne stoppe inngrepet.... men legen sa jeg burde stå på min opprinnelige beslutning. Ergo ble det innleggelse og provosert abort dagen derpå.... og jeg gråt/sørget i flere mnd.

 

jeg har selvsagt lagt dette bak meg, ettersom jeg ikke kan gjøre noe med det nå. jeg lever videre med nye gleder og utfordringer. Og det er det jeg råder deg til også  

[AnonymBruker]

Hvor i huleste står det at trådstarter har bipolar lidelse?  Jeg er blitt helt forvirret av å titte innom her.  Det ser ut for meg som det ikke er rom her lenger for å snakke om psykiske plager som angst og lettere til moderate depresjoner.  Alt dreier seg om autisme og bipolar lidelse.  Jeg ser mindre snakket om schizofreni, men psykopati er diskutert i en av de nyeste trådene.

 

En venninne av meg i et annet land fikk et råd fra en psykiater da hun var 13 eller 14 år og slet med angst etter mobbing at hun skulle slutte med tanker om å studere.  Hun ville ikke tåle det.  Han sendte henne hjem til hjembygda langt vekk med flere fulle pillebokser og ingen tilbud om samtaler.  I dag er hun professor ved et anerkjent universitet i sitt land.  Hun fortalte først sin familie om dette etter at hun hadde fullført doktorgrad omtrent samtidig som hun ble bestemor.  Mannen var full av fordommer og kvinner (spesielt på landet) skulle gifte seg og føde barn.  Jeg var i doktorfesten hennes og glemmer aldri gleden i øynene til hennes gamle far som hadde fått slag, men var fullt klar over hvor han var og hvorfor.  Det trenges styrke og mot til å gjøre det hun gjorde.  Hun kommer fra en familie på landet som levde av landbruk og fiske.  Foreldrene hadde ingen utdanning, men greide å skaffe en stor barneflokk utdannelse.  Hun er den eneste akademikeren.

 

Jeg er ikke sikker på at verden har gått fremover.

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

[AnonymBruker]

 

Hvor i huleste står det at trådstarter har bipolar lidelse?  Jeg er blitt helt forvirret av å titte innom her.  Det ser ut for meg som det ikke er rom her lenger for å snakke om psykiske plager som angst og lettere til moderate depresjoner.  Alt dreier seg om autisme og bipolar lidelse.  Jeg ser mindre snakket om schizofreni, men psykopati er diskutert i en av de nyeste trådene.

 

En venninne av meg i et annet land fikk et råd fra en psykiater da hun var 13 eller 14 år og slet med angst etter mobbing at hun skulle slutte med tanker om å studere.  Hun ville ikke tåle det.  Han sendte henne hjem til hjembygda langt vekk med flere fulle pillebokser og ingen tilbud om samtaler.  I dag er hun professor ved et anerkjent universitet i sitt land.  Hun fortalte først sin familie om dette etter at hun hadde fullført doktorgrad omtrent samtidig som hun ble bestemor.  Mannen var full av fordommer og kvinner (spesielt på landet) skulle gifte seg og føde barn.  Jeg var i doktorfesten hennes og glemmer aldri gleden i øynene til hennes gamle far som hadde fått slag, men var fullt klar over hvor han var og hvorfor.  Det trenges styrke og mot til å gjøre det hun gjorde.  Hun kommer fra en familie på landet som levde av landbruk og fiske.  Foreldrene hadde ingen utdanning, men greide å skaffe en stor barneflokk utdannelse.  Hun er den eneste akademikeren.

 

Jeg er ikke sikker på at verden har gått fremover.

Anonymous poster hash: 8f0ae...31a

 

 

Trådstarter oppgir at hun har bipolar 2.

Anonymous poster hash: 51bbb...640