Vansker med å være nær andre mennesker - noe man bør ta opp?

[umakenverdt]

Jeg har vanskeligheter med å være nær andre mennesker, det synes jeg er svært vanskelig. Jeg har noen venner, men ikke slike jeg forteller vanskelige indre problematikk til. Jeg har heller aldri vært i noe forhold med noen, og etterhvert som jeg blir eldre får jeg jo inntrykk av at det er mindre og mindre vanlig aldri å ha vært sammen med noen.

 

Dette har ikke vært et tema som jeg har tatt opp med min behandler selv, da det er andre problemer og utfordringer som er mer presserende, det er ikke dette jeg ser på som det største problemet. Behandler har heller ikke spurt noe særlig om dette, annet enn om jeg har venner og hva jeg legger i begrepet venner.

 

Er dette noe behandler bør få vite, noe jeg burde fortelle om uoppfordret. Jeg forstår jo at det kanskje kan være delvis relevant eller?

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å fortelle om "vanskelig indre problematikk" til vennene sine. Behandleren kan heller ikke hjelpe deg på kjøttmarkedet.

 

Det er i alle fall dette min behandler har sagt til meg, så da antar jeg det er det korrekte.

Anonymous poster hash: 842b7...5d2

[umakenverdt]

Ok Du har sikkert mye rett i det. Spørsmålet mitt knyttet seg imidlertid egentlig mest til hvorvidt jeg burde ta dette opp for eget initiativ med behandleren. Vet ikke om hun har behov for å vite det.

[AnonymBruker]

Kommer nok an på hva slags syn behandleren har. Det er store variasjoner i hva de tror på og hvordan de tenker. Det er langt større forskjeller i syn på hvordan psyken skal behandles enn hvordan høyt blodtrykk skal behandles, for å si det sånn. Men på dette forumet får du sikkert presentert en Sannhet.

Anonymous poster hash: 842b7...5d2

[XbellaX]

Jeg har vanskeligheter med å være nær andre mennesker, det synes jeg er svært vanskelig. Jeg har noen venner, men ikke slike jeg forteller vanskelige indre problematikk til. Jeg har heller aldri vært i noe forhold med noen, og etterhvert som jeg blir eldre får jeg jo inntrykk av at det er mindre og mindre vanlig aldri å ha vært sammen med noen.

 

Dette har ikke vært et tema som jeg har tatt opp med min behandler selv, da det er andre problemer og utfordringer som er mer presserende, det er ikke dette jeg ser på som det største problemet. Behandler har heller ikke spurt noe særlig om dette, annet enn om jeg har venner og hva jeg legger i begrepet venner.

 

Er dette noe behandler bør få vite, noe jeg burde fortelle om uoppfordret. Jeg forstår jo at det kanskje kan være delvis relevant eller?

 

 

Dette synes jeg er svært relevant i din situasjon og noe du bør fortelle om. Du hjelper behandleren godt på vei ved å gi grundig og usminket informasjon om, blant annet, dine relasjoner eller rettere sagt mangelen på dem.

[umakenverdt]

 

Kommer nok an på hva slags syn behandleren har. Det er store variasjoner i hva de tror på og hvordan de tenker. Det er langt større forskjeller i syn på hvordan psyken skal behandles enn hvordan høyt blodtrykk skal behandles, for å si det sånn. Men på dette forumet får du sikkert presentert en Sannhet.

 

Ja, det er vel forskjell på behandlere sikkert. Jeg synes det er fryktelig vanskelig å vite hva jeg burde bruke tiden på å fortelle om. Vil jo helst ikke kaste bort tid.

[umakenverdt]

Dette synes jeg er svært relevant i din situasjon og noe du bør fortelle om. Du hjelper behandleren godt på vei ved å gi grundig og usminket informasjon om, blant annet, dine relasjoner eller rettere sagt mangelen på dem.

 

Så du mener jeg burde ta dette opp uavhengig av om hun spør? Det er jo en del andre kanskje mer presserende problemer som kanskje burde oppta mer tid, men jeg vet ikke hva som er viktigst.

[XbellaX]

Så du mener jeg burde ta dette opp uavhengig av om hun spør? Det er jo en del andre kanskje mer presserende problemer som kanskje burde oppta mer tid, men jeg vet ikke hva som er viktigst.

 

 

Jeg synes du skal presentere det og la fagpersonen ta seg av videre vurderinger.

[umakenverdt]

Men hvilket ansvar har jeg da for hva som tas opp mener du?

[frosken]

Men hvilket ansvar har jeg da for hva som tas opp mener du?

 

Jeg tror det finnes et enkelt svar på dette: Hver gang du lurer på om du bør nevne en bestemt ting for din behandler, så kan du regne med at svaret er ja. Da er det alltid et tema som opptar deg selv, som du gjerne synes er litt vanskelig å få sagt noe om - og som er relevant informasjon å bringe videre til din behandler.

[umakenverdt]

Men er det ikke kanskje bedre å konsentrere seg om de mest presserende problemene? Jeg vil jo ikke bruke tiden feil.

[FGT]

Men er det ikke kanskje bedre å konsentrere seg om de mest presserende problemene? Jeg vil jo ikke bruke tiden feil.

Jo jeg tror nok det.

[umakenverdt]

Jo jeg tror nok det.

 

At jeg burde konsentrere meg om de mest presserende problemene altså. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg har ansvar for når det gjelder å styre samtalen.