Min moral er ikke feilfri....

[AnonymBruker]

Altså hele livet har jeg hatt en ubalanse med min egen indre stemme og den andre indre stemmen, eller egentlig er det vel de samme, bare att jeg splitter de i to. Men jeg føler meg overvåket av en "moralsk" autoritet som jeg ikke vil underkaste meg. Gud eller hva faen... Før var jeg religiøs ,og hyperfull av skrupler, slik att jeg kunne kjøre en halvtime dersom det var gitt meg tilbake en femtiøring for mye. Men jeg er ikke religiøs lenger, men denne indre stemmen den skal liksom tyne meg og skape frykt og angst, for att jeg er ett menneske,,, jeg trenger vel ikke være feilfri, så hvorfor får jeg dårlig samvittighet... Tankeforbrytelser burde være ett forbilagt kapittel, nå som jeg ikke er religiøs.. lengre... Arghh

Anonymous poster hash: 23425...6ff

[kaprif]

Ingen mennesker er vel feilfri. Det går ikke an for et menneske Vi er ikke i stand, og har ikke gode nok redskaper til å kunne bli noe perfekt overmenneske. Du skal lære å være deg selv fult og helt. En gudommelig god kraft er det fult mulig å tro på selv om du ikke tilhører en religion nå. Det viktigste er at du først finner en tro på deg selv, og en moral som er mulig for deg å følge samtidig som du også kan leve et rikt liv. Den veien må du gå selv på godt og vondt. Du finer nok ut av det. Ikke mist motet. Litt av prosessen ved å være menneske er at vi skal gjøre våre erfaringer her.

 

Lykke til :-)

[Kjøter'n]

Du er nok ikke frisk selv om du ikke lenger er religiøs, bare friskere. På den lyse siden: du kom fra det med livet i behold. Nå kan det bare gå oppover. Godspeed!