Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er fullstendig føkka opp i hodet for tiden. Var hos vikarlegen i dag og hun skal prøve å få tak

i psykiateren min. Jeg fikk Sobril for å ta når det topper seg.Føler at jeg snart ikke klarer mer.

Til tross dette er jeg hver dag borte hos ex'en som drikker mye og stadig faller ned i depresjoner

og angst. Jeg tar vare på ham og rydder hvis han har falt over bordet i fylla.

I kveld lovet jeg en venninne at jeg ikke skal gjøre noe for ham i morgen eller gå bort til ham.

Når jeg er så dårlig som jeg er burde jeg bruke alle krefter på barna og meg selv. Jeg holder på å

gå i stykker.

Jeg trenger hjelp til å komme meg ut av det utrolig energikrevende forholdet jeg har til ex'en.

Hvor skal jeg henvende meg?

Skrevet

Jeg er fullstendig føkka opp i hodet for tiden. Var hos vikarlegen i dag og hun skal prøve å få tak

i psykiateren min. Jeg fikk Sobril for å ta når det topper seg.Føler at jeg snart ikke klarer mer.

Til tross dette er jeg hver dag borte hos ex'en som drikker mye og stadig faller ned i depresjoner

og angst. Jeg tar vare på ham og rydder hvis han har falt over bordet i fylla.

I kveld lovet jeg en venninne at jeg ikke skal gjøre noe for ham i morgen eller gå bort til ham.

Når jeg er så dårlig som jeg er burde jeg bruke alle krefter på barna og meg selv. Jeg holder på å

gå i stykker.

Jeg trenger hjelp til å komme meg ut av det utrolig energikrevende forholdet jeg har til ex'en.

Hvor skal jeg henvende meg?

 

Har du sluttet hos psykologen? Forholdet til ex'en anser jeg for et opplagt tema å jobbe med hos psykologen. Jeg merker at jeg også får lyst til å be deg ta deg sammen nå. Først dyrket du en hypomani, så falt du litt sammen, og nå lever du grenseløst i forhold til en destruktiv ex.  Du er ikke ute av stand til å ta aktive valg, og ut i fra hvor lenge du har visst at dette er en destruktiv relasjon, så virker det opplagt hva som er løsningen.

 

Jeg kan ikke se at løsningen er å finne enda flere hjelpere, løsningen ligger i å ta forpliktende valg.

Skrevet

Har du sluttet hos psykologen? Forholdet til ex'en anser jeg for et opplagt tema å jobbe med hos psykologen. Jeg merker at jeg også får lyst til å be deg ta deg sammen nå. Først dyrket du en hypomani, så falt du litt sammen, og nå lever du grenseløst i forhold til en destruktiv ex.  Du er ikke ute av stand til å ta aktive valg, og ut i fra hvor lenge du har visst at dette er en destruktiv relasjon, så virker det opplagt hva som er løsningen.

 

Jeg kan ikke se at løsningen er å finne enda flere hjelpere, løsningen ligger i å ta forpliktende valg.

Jo, jeg trenger hjelp fra andre enn psykologen som jeg forøvrig går til en gang i uken. Jeg har lest meg til at Trasopp

klinikken har behandling for pårørende. De har spisskompetanse og det er det jeg trenger.

Mitt aktive valg i dag har vært å ikke oppsøke ham i morgen eller gjøre ham tjenester.

Nå går jeg og legger meg. Denne dagen er definitivt over.

stjernestøv
Skrevet (endret)

Ikke rart du er sliten så mye energi som du har brukt, håper du får god hjelp :)

 

Tenker på deg. 

Endret av stjernestøv
AnonymBruker
Skrevet

På den ene siden er det sikkert bra å ta en dag om gangen, og selvfølgelig ikke oppsøke han i dag. Men så bør du fortsette: Ikke oppsøk han i morgen heller. Eller overimorgen. Hver dag har nok med sin plage, men du trenger ingen en-dagspause, du trenger å kutte all kontakt. Begynn i dag, som en som skal slutte å røyke, så når det blir for ubehagelig, må du snakke med noen (ikke ham), finne avledning osv, så holder du ut en dag til og en dag til. Hva kan du gjøre for å feire når du klarer en uke? En måned? Ett år?

Du er avhengig (medavhengig), og du må finne strategier for å bryte det. Å slutte tvert er ofte best for mange, å ta det gradvis har du vel forsøkt i flere år?

Skriv "røykekontakt-slutt"dagbok?

Opplegget hos Trasopp er sikkert bra, og kan sikkert hjelpe, men start nå, og hjelp deg selv.



Anonymous poster hash: 2afca...761
stjernestøv
Skrevet

Jeg er fullstendig føkka opp i hodet for tiden. Var hos vikarlegen i dag og hun skal prøve å få tak

i psykiateren min. Jeg fikk Sobril for å ta når det topper seg.Føler at jeg snart ikke klarer mer.

Til tross dette er jeg hver dag borte hos ex'en som drikker mye og stadig faller ned i depresjoner

og angst. Jeg tar vare på ham og rydder hvis han har falt over bordet i fylla.

I kveld lovet jeg en venninne at jeg ikke skal gjøre noe for ham i morgen eller gå bort til ham.

Når jeg er så dårlig som jeg er burde jeg bruke alle krefter på barna og meg selv. Jeg holder på å

gå i stykker.

Jeg trenger hjelp til å komme meg ut av det utrolig energikrevende forholdet jeg har til ex'en.

Hvor skal jeg henvende meg?

Hvordan går det med deg nå?

Skrevet

Hvordan går det med deg nå?

Takk for at du spør. Jeg har ikke vært i kontakt med ex'en verken i går eller i dag. Derimot har jeg hatt dundrende hodepine i hele dag og ligget pal. Jeg håper det blir fint vær i morgen sånn at jeg kan gå tur i skogen og ved sjøen.

stjernestøv
Skrevet

Takk for at du spør. Jeg har ikke vært i kontakt med ex'en verken i går eller i dag. Derimot har jeg hatt dundrende hodepine i hele dag og ligget pal. Jeg håper det blir fint vær i morgen sånn at jeg kan gå tur i skogen og ved sjøen.

Det er bra du ikke har hatt kontakt med exen, håper du får en bedre dag i dag og at det er fint vær :)

Skrevet

Det er bra du ikke har hatt kontakt med exen, håper du får en bedre dag i dag og at det er fint vær :)

Jeg har hatt intenst tankekjør i hele dag. Nå føler jeg meg helt død. Allikevel var turen fin. Været var praktfullt og jeg fant en liten strand for meg selv.

Minstemann inviterte ex'en til middag i dag. Jeg kan ikke være så egoistisk at jeg sier nei. Jeg lagde mat til oss og så gikk jeg inn på rommet til minstemann og la meg der. Der lå jeg og stirret i veggen i timesvis.

Jeg er ikke deprimert. Jeg er død.

stjernestøv
Skrevet

Jeg har hatt intenst tankekjør i hele dag. Nå føler jeg meg helt død. Allikevel var turen fin. Været var praktfullt og jeg fant en liten strand for meg selv.

Minstemann inviterte ex'en til middag i dag. Jeg kan ikke være så egoistisk at jeg sier nei. Jeg lagde mat til oss og så gikk jeg inn på rommet til minstemann og la meg der. Der lå jeg og stirret i veggen i timesvis.

Jeg er ikke deprimert. Jeg er død.

Det høres jo sletts ikke bra ut Gondor, håper denne dagen blir bedre da. Det er jo forståelig at barna vil være med faren da, synd at det blir så komplisert for deg. 

AnonymBruker
Skrevet

Du må være så sterk at du sier nei hver gang slikt skjer. Situasjonen vil oppstå igjen og igjen. Det er ikke egoistisk av deg i det hele tatt å kutte all kontakt. Hvor gammel er "minstemann"? Faren får sørge for sitt forhold til sine barn, du har tilrettelagt mer en nok i altfor lang tid. Det er farens ansvar. Går det til helvete med ham, og hans forhold til barna, så er det hans, og kun hans ansvar. Ikke ditt. Ikke barnas.

En dag må dette ta slutt, det kan liksågodt være denne uken. Det er ikke bra for deg, ikke bra for barna og antageligvis ikke bra på sikt for eksen heller at du ofrer deg slik.

Du blir syk av det.

Snakk med barna om at dette var siste gang. At faren er voksen. At det er hans ansvar. At ditt forhold til ham gjør deg syk. At du må kutte. Nå.



Anonymous poster hash: 2afca...761

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...