Å tolke andres humør

[Gjest]

Jeg tror det vil være en god beslutning om du i tiden som kommer konsekvent prøver å bremse deg selv fra å ha fokus på andres humør - og din rolle i forhold til det. Dette vil ikke løse seg i løpet av uka, du kommer til å synes det er ubehagelig å ikke være opptatt av å ha kontroll med omgivelsene.

 

Lykke til!

Ja, jeg skjønner det blir drit-tøft.

[Gjest]

Når jeg skrev "den andre" så mente jeg flere personer.

Jeg skjønner dessuten veldig godt at andre ikke så lett er så oppmerksom på meg og mitt engasjement som du skriver. Jeg har aldri følt at jeg har vært så betydningsfull for noen andre enn mine barn.

Selvfølelsen min sank etter svaret til nhd. Mye også.

Skulle ønske han lot være å skrive det. Det gjorde bare mindreverdsfølelsen min enda sterkere.

Nei, dette var virkelig tøft og vondt å lese

[frosken]

Selvfølelsen min sank etter svaret til nhd. Mye også.

Skulle ønske han lot være å skrive det. Det gjorde bare mindreverdsfølelsen min enda sterkere.

Nei, dette var virkelig tøft og vondt å lese

 

Jeg tenker to ting om dette:

 

1. Jeg synes du tolker nhd sitt svar på en lite rimelig måte.

 

2.  Reaksjonen din er et eksempel på nettopp det denne tråden handler om. Du får et svar fra nhd som du ikke helt skjønner og som du tolker negativt, det virker som om du så spinner videre på det og velger å tolke det som en slags negativ tilbakemelding (?), og frustrasjonen din øker når ikke nhd avkrefter din negative tolkning.

 

Synes du skal starte på øvelsen nå. Det er ikke nødvendig å spinne videre på et svar du ikke ordentlig forstår, det går an å bare la temaet ligge og fokusere på noe helt annet.

[Gjest]

Jeg tenker to ting om dette:

 

1. Jeg synes du tolker nhd sitt svar på en lite rimelig måte.

 

2.  Reaksjonen din er et eksempel på nettopp det denne tråden handler om. Du får et svar fra nhd som du ikke helt skjønner og som du tolker negativt, det virker som om du så spinner videre på det og velger å tolke det som en slags negativ tilbakemelding (?), og frustrasjonen din øker når ikke nhd avkrefter din negative tolkning.

 

Synes du skal starte på øvelsen nå. Det er ikke nødvendig å spinne videre på et svar du ikke ordentlig forstår, det går an å bare la temaet ligge og fokusere på noe helt annet.

Jeg verken trenger eller ønsker noen bekreftelse fra han (eller noen andre) på det. Jeg er helt sikker på at jeg leste riktig.

God natt og takk for svar

[frosken]

Jeg verken trenger eller ønsker noen bekreftelse fra han (eller noen andre) på det. Jeg er helt sikker på at jeg leste riktig.

God natt og takk for svar

Jeg skjønner absolutt ingenting av reaksjonen din på svaret fra Nhd.

[DoleMari]

Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg; Dette kunne jeg skrevet selv! Synes du satte ord på det på en så forståelig måte!

Jeg bruker også mye energi på andres sinnsttemninger. Jeg tror rett og slett det er min skyld hvis det både er dårlig humør rundt meg osv.......

Men, slik jeg forsto NHD var det rett og slett bare det at andre kan også ha ting og tenke på og som gjør at man kan virke uinteressert eller "fjern" eller "kort" eller hva som helst, uten at det har noe som helst med deg å gjøre. Slik at du ikke har "skyld" i andres humør. Det er veldig slitsomt å hele tiden være på vakt og veldig slitsomt for de rundt også. Jeg klarer ikke å skrive akkurat hva jeg har mener, det er  lettere å prate synes jeg:)

 

Vi kan ikke ha kontroll på andres følelser. Er f.eks. mannen din sur og stressa, så er det hans problem, ikke ditt.

[DoleMari]

Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg; Dette kunne jeg skrevet selv! Synes du satte ord på det på en så forståelig måte!

Jeg bruker også mye energi på andres sinnsttemninger. Jeg tror rett og slett det er min skyld hvis det både er dårlig humør rundt meg osv.......

Men, slik jeg forsto NHD var det rett og slett bare det at andre kan også ha ting og tenke på og som gjør at man kan virke uinteressert eller "fjern" eller "kort" eller hva som helst, uten at det har noe som helst med deg å gjøre. Slik at du ikke har "skyld" i andres humør. Det er veldig slitsomt å hele tiden være på vakt og veldig slitsomt for de rundt også. Jeg klarer ikke å skrive akkurat hva jeg har mener, det er  lettere å prate synes jeg:)

 

Vi kan ikke ha kontroll på andres følelser. Er f.eks. mannen din sur og stressa, så er det hans problem, ikke ditt.

Ps: Samtidig skjønner jeg at det er en ekstra utfordring hvis du har en mann som er lukka og lett blir sur? Dårlig humør er jo ikke akkurat til å bli glad av- i alle fall ikke når det er ofte:)

[laban]

Det er ikke nødvendigvis slik at det er meg den andre er sint på el.l som er problemet, det kan like gjerne være at personen(e) er sint eller noe annet negativt på andre.

Dette skrev du selv på forrige side, sammen med mye annet som vitner om at du har god innsikt i både hva problemet består i og hvorfor det har oppstått. Det var en veldig god og gjenkjennbar beskrivelse du kom med der.

Jeg tror NHD bare ville bekrefte og utdype det du skrev her. Han mente ikke "ikke overdriv din egen betydning, alt handler ikke om deg". Jeg tror han mente "du har rett i at de(n) andre i slike situasjoner kan være sint eller sur på noen helt andre - og noen ganger bare helt 'fjerne' fordi de har nok med seg selv og noe de er fordypet i akkurat da".

Altså: Du har rett i at du nok kan reagere litt for sterkt i slike situasjoner. Men noen ganger er det ikke deg i det hele tatt, det er oss andre - fordi alle har øyeblikk da de er litt "bortreist".

Endret 17. april 2015 av laban

[Gjest]

Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg; Dette kunne jeg skrevet selv! Synes du satte ord på det på en så forståelig måte!

Jeg bruker også mye energi på andres sinnsttemninger. Jeg tror rett og slett det er min skyld hvis det både er dårlig humør rundt meg osv.......

Men, slik jeg forsto NHD var det rett og slett bare det at andre kan også ha ting og tenke på og som gjør at man kan virke uinteressert eller "fjern" eller "kort" eller hva som helst, uten at det har noe som helst med deg å gjøre. Slik at du ikke har "skyld" i andres humør. Det er veldig slitsomt å hele tiden være på vakt og veldig slitsomt for de rundt også. Jeg klarer ikke å skrive akkurat hva jeg har mener, det er  lettere å prate synes jeg:)

 

Vi kan ikke ha kontroll på andres følelser. Er f.eks. mannen din sur og stressa, så er det hans problem, ikke ditt.

Har sett at vi har noen av de samme utfordringene.

Kanskje du også skal forsøke froskens råd,endre fokus?

[DoleMari]

Har sett at vi har noen av de samme utfordringene.

Kanskje du også skal forsøke froskens råd,endre fokus?

Jeg har også merket det:)....

Jeg "lytter" ganske nøye til Frosken ja. Det er noe jeg aktivt jobber med selv for tiden.

Hva tenker du om svaret fra NHD til deg nå i dag? Har du klart å se det på en annen måte?

[Gjest]

Jeg har også merket det:)....

Jeg "lytter" ganske nøye til Frosken ja. Det er noe jeg aktivt jobber med selv for tiden.

Hva tenker du om svaret fra NHD til deg nå i dag? Har du klart å se det på en annen måte?

Det er bra. Jeg har et inntrykk av at du jobber med deg selv og er flink til det

Ser dessverre ikke annerledes på hans svar idag, men jeg prøver i hvertfall

[DoleMari]

Jeg tror det vil være en god beslutning om du i tiden som kommer konsekvent prøver å bremse deg selv fra å ha fokus på andres humør - og din rolle i forhold til det. Dette vil ikke løse seg i løpet av uka, du kommer til å synes det er ubehagelig å ikke være opptatt av å ha kontroll med omgivelsene.

 

Lykke til!

Akkurat dette driver jeg med for tiden.

[DoleMari]

Det er bra. Jeg har et inntrykk av at du jobber med deg selv og er flink til det

Ser dessverre ikke annerledes på hans svar idag, men jeg prøver i hvertfall

Et eksempel: Jeg har en venninne som med en gang merker humøret mitt. Om jeg er på jobb og hun ringer, kan hun spørre: Er du sur?... og ja, jeg var i dårlig humør og det passet dårlig at hun ringte da, fordi jeg på forhånd vet at hun har en eller annen bekymring om noe som ble sagt på jobben hennes, og da vil hun høre min mening, og det ha begynt å bli slitsomt, fordi hun bekymrer seg hele tiden for noe.

Så tenker jeg, la meg for pokker være sur da. Jeg blir bare surere når det er det første hun spør meg om, fordi jeg vet at hun er inni sitt eget hode, og ikke har tenkt å spørre meg hvordan det går uansett....

 

Noe av det samme kan jeg kjenne meg igjen i, og derfor blir jeg enda mer obs på å gjøre noe med det selv.

[Gjest]

Et eksempel: Jeg har en venninne som med en gang merker humøret mitt. Om jeg er på jobb og hun ringer, kan hun spørre: Er du sur?... og ja, jeg var i dårlig humør og det passet dårlig at hun ringte da, fordi jeg på forhånd vet at hun har en eller annen bekymring om noe som ble sagt på jobben hennes, og da vil hun høre min mening, og det ha begynt å bli slitsomt, fordi hun bekymrer seg hele tiden for noe.

Så tenker jeg, la meg for pokker være sur da. Jeg blir bare surere når det er det første hun spør meg om, fordi jeg vet at hun er inni sitt eget hode, og ikke har tenkt å spørre meg hvordan det går uansett....

Noe av det samme kan jeg kjenne meg igjen i, og derfor blir jeg enda mer obs på å gjøre noe med det selv.

Kjenner meg igjen i den. Det er en av grunnene til at jeg ønsker å endre det også. Jeg er dog ikke slik mot andre enn mine aller nærmeste - jeg sier ikke noe til andre, men holder det for meg selv.

Jeg avslutter tråden nå, for jeg har fått råd om hvordan jeg kan endre det som var utgangspunktet for tråden og skal forsøke å følge det så godt jeg kan.

Endret 18. april 2015 av hww

[frosken]

Akkurat dette driver jeg med for tiden.

 

Så kult:-) 

[DoleMari]

Så kult:-) 

Synes jeg er roligere og har det bedre en på lenge, etter noen dager med å bare ha fokus på meg selv, eller det blir vel feil å si det og, men tar ikke "inn" andres humør.

Jeg har også tenkt endel på at jeg har faktisk hatt skyldfølelse fordi moren min ble syk og døde- vi kranglet nemlig mye, jeg og faren min, hver dag, og moren min sa alltid at hun ble så sliten av det, selv når hun var på det sykeste klarte vi ikke å la være å krangle! Vi var alltid en belastning for dem rundt ( broren min og moren min). Men jeg var nok utstyrt med samme temperament kanskje.... uansett fikk jeg ufortjent kjeft hele tiden.

[Gjest]

Synes jeg er roligere og har det bedre en på lenge, etter noen dager med å bare ha fokus på meg selv, eller det blir vel feil å si det og, men tar ikke "inn" andres humør.

Jeg har også tenkt endel på at jeg har faktisk hatt skyldfølelse fordi moren min ble syk og døde- vi kranglet nemlig mye, jeg og faren min, hver dag, og moren min sa alltid at hun ble så sliten av det, selv når hun var på det sykeste klarte vi ikke å la være å krangle! Vi var alltid en belastning for dem rundt ( broren min og moren min). Men jeg var nok utstyrt med samme temperament kanskje.... uansett fikk jeg ufortjent kjeft hele tiden.

Huff jeg kjenner til den skyldfølelser du bærer på, du må forsøke å ikke føle skyld. Jeg har hatt så mange tanker rundt dette med at min mor fikk hjerneslag og at bare få uker før hun fikk slaget som gjorde henne lam og sgs uten tale så fikk hun streng beksjed av legene om at hun ikke skulle ha noe stress. Likevel bidro jeg med stress til henne. Det gjør vondt å tenke på det, men jeg forsøker å si til meg selv at jeg ikke må plage meg selv med slike tanker. Jeg føler med deg.

Hadde du det slik som meg du også, da du vokste opp? At du måtte være forsiktig og innrette deg etter andres humør?

Jeg hadde det slik i 30 år, så jeg sliter skikkelig med å takle og endre dette. Jeg er akkurat slik frosken skriver - jeg forsøker hele tiden å ha kontroll på samt kontrollere andres humør og vel, jeg takler heller ikke så godt at det er noe negativt i lufta, da spenner jeg meg i kroppen og er urolig til sinns.

Jeg har det ikke slik i livet mitt idag som jeg hadde det før, så jeg håper jeg klarer å endre dette.

Håper du også klarer det

Jeg forsøker forrsten å tolke svaret til nhd annerledes.

Ps. Husk at du var et barn, og at du fikk ufortjent mye kjeft.

Endret 18. april 2015 av hww

[DoleMari]

Vondt å høre angående moren din. Føler med deg også. Ja, man ikke tenke på at det er vår skyld. Det er umenneskelig å leve med, allikevel er det vel sånn et barn fort tenker....og det blir sittende i som voksen.

 

Problemet mitt var at jeg ikke tilpasset meg hans humør. Jeg godtok det ikke. Jeg tok igjen hele tiden og da jeg var rundt 15 ( etter at moren min døde) var jeg utslitt og resignert, og skjønte at det er ikke vits i å ta igjen mer, for det hjelper ikke..Huff, hadde det ikke bra.

 

Jeg husker en god barndom de første 12 åra, før vi flyttet langt vekk og moren min ble syk.

Jeg har egentlig aldri merket at han var sånn mot moren min og broren min, men jeg har jo hørt ting, så det var vel ikke så synlig, for dem tilpasser seg nok mer for å slippe bråk.

[DoleMari]

Vondt å høre angående moren din. Føler med deg også. Ja, man ikke tenke på at det er vår skyld. Det er umenneskelig å leve med, allikevel er det vel sånn et barn fort tenker....og det blir sittende i som voksen.

 

Problemet mitt var at jeg ikke tilpasset meg hans humør. Jeg godtok det ikke. Jeg tok igjen hele tiden og da jeg var rundt 15 ( etter at moren min døde) var jeg utslitt og resignert, og skjønte at det er ikke vits i å ta igjen mer, for det hjelper ikke..Huff, hadde det ikke bra.

 

Jeg husker en god barndom de første 12 åra, før vi flyttet langt vekk og moren min ble syk.

Jeg har egentlig aldri merket at han var sånn mot moren min og broren min, men jeg har jo hørt ting, så det var vel ikke så synlig, for dem tilpasser seg nok mer for å slippe bråk.

Jeg spenner meg også med en gang i kroppen, en psykiater sa til meg en gang at jeg var i alarmberedskap. Jeg tror noe av spenningene vil sippe tak når du "slipper tak" i omgivelsene dine.

[Gjest]

Vondt å høre angående moren din. Føler med deg også. Ja, man ikke tenke på at det er vår skyld. Det er umenneskelig å leve med, allikevel er det vel sånn et barn fort tenker....og det blir sittende i som voksen.

 

Problemet mitt var at jeg ikke tilpasset meg hans humør. Jeg godtok det ikke. Jeg tok igjen hele tiden og da jeg var rundt 15 ( etter at moren min døde) var jeg utslitt og resignert, og skjønte at det er ikke vits i å ta igjen mer, for det hjelper ikke..Huff, hadde det ikke bra.

 

Jeg husker en god barndom de første 12 åra, før vi flyttet langt vekk og moren min ble syk.

Jeg har egentlig aldri merket at han var sånn mot moren min og broren min, men jeg har jo hørt ting, så det var vel ikke så synlig, for dem tilpasser seg nok mer for å slippe bråk.

Det gjør meg vondt å lese om hvordan du har hatt det - og hvordan du fortsatt har det. Jeg håper at du også får det bedre med tiden.