Å tolke andres humør

[DoleMari]

Det gjør meg vondt å lese om hvordan du har hatt det - og hvordan du fortsatt har det. Jeg håper at du også får det bedre med tiden.

Tusen takk! Vi fortjener vel egentlig å ha det bra, gjør vi ikke? Jeg synes det!

Jeg har heldigvis alltid hatt veldig gode dager, men også tunge dager. Men jeg prøver å tenke at jeg ikke trenger være perfekt i noe som helst. Jeg kan jobbe med meg selv, mer får jeg ikke gjort. Jeg er bare et menneske jeg og.

[Gjest]

Tusen takk! Vi fortjener vel egentlig å ha det bra, gjør vi ikke? Jeg synes det!

Jeg har heldigvis alltid hatt veldig gode dager, men også tunge dager. Men jeg prøver å tenke at jeg ikke trenger være perfekt i noe som helst. Jeg kan jobbe med meg selv, mer får jeg ikke gjort. Jeg er bare et menneske jeg og.

Jeg har lest mange av svarene dine i ulike tråder, og det som hver gang slår meg, er at du er positiv. Selv når du har det tøft, klarer du å være positiv og gjøre det beste utav det. Den egenskapen må du ta vare på

Jeg var slik før jeg også, men så begynte jeg å tillate meg å ikke være det, og det har egentlig bare bidratt med flere vansker.

[DoleMari]

Jeg har lest mange av svarene dine i ulike tråder, og det som hver gang slår meg, er at du er positiv. Selv når du har det tøft, klarer du å være positiv og gjøre det beste utav det. Den egenskapen må du ta vare på

Jeg var slik før jeg også, men så begynte jeg å tillate meg å ikke være det, og det har egentlig bare bidratt med flere vansker.

Oj, det er den beste kommentaren jeg har fått ( noen gang?) Det var veldig hyggelig å høre!!!!

Egentlig har jeg følt at jeg er ganske positiv, men allikevel blitt bare negativ, så jeg at jeg kan være positiv har liksom ikke helt stemt med meg de siste åra:) Så det satte jeg utrolig pris på å høre nå. Da er jeg kanskje ikke så negativ som jeg tror selv.

 

Glad for å høre at du også egentlig er sånn! For mye grublerier og påkjenninger kan ødelegge for det positive.

[Gjest]

Oj, det er den beste kommentaren jeg har fått ( noen gang?) Det var veldig hyggelig å høre!!!!

Egentlig har jeg følt at jeg er ganske positiv, men allikevel blitt bare negativ, så jeg at jeg kan være positiv har liksom ikke helt stemt med meg de siste åra:) Så det satte jeg utrolig pris på å høre nå. Da er jeg kanskje ikke så negativ som jeg tror selv.

 

Glad for å høre at du også egentlig er sånn! For mye grublerier og påkjenninger kan ødelegge for det positive.

Det gleder meg

Idag får jeg kjenne på kroppen hvor ubehagelig terapi er. Det er ikke noe godt å få negative ting ved seg selv påpekt. Det er like ubegagelig, flaut, ekkelt og skamfullt å få slike ting påpekt på dol og i all offentlighet som det er i terapien. Men det er verdt det - selv om jeg aller helst skulle ønske jeg fikk en normal utvikling og med det sluppet å forholde meg til dette arbeidet

[Gjest]

Jeg har lyst til å komme med et lite innspill her. Det beskrivest at "den andre" er sur, lei, har problemer etc.

 

Ofte tror jeg årsaken er noe langt mer nøytralt som at vedkommende er opptatt av andre tanker og ikke så lett er fullt oppmerksom på deg og ditt engasjement.

 

Noen ganger får jeg henvendelser muntlig eller skriftlig fra noen som er engasjert i og opptatt av noe. Kanskje er jeg selv akkurat da opptatt av noe som er viktig for meg, og svaret mitt kan sikkert oppfattes som litt uengasjert.

Jeg skjønner poenget nå

Har dårlig samvittighet fordi det eneste du forsøkte var å prøve å hjelpe meg, og så får du en så utakknemlig reaksjon.

Jeg håper du ikke tar det personlig.

Jeg setter pris på alle svarene jeg har fått i denne tråden. Har fått mye å tenke på.

[Gjest]

Det føles så utrolig urettferdig.

Først får en hele livet ødelagt fordi en lever i en nesten konstant frykt og går glipp av det som skjer rundt en.

Så møter en veggen kolossalt pga fortiden og må bruke flere år på å komme seg på beina igjen.

Deretter følger knallhard og smertefull terapi.

I tillegg er det masse annet som skjer.

Når skal jeg klare å slappe av og nyte livet? Rekker jeg i hele tatt det? Hvis det blir med meg som med min mors side, har jeg igjen ca 20 år på meg.

Frustrert.

Endret 18. april 2015 av hww

[stjernestøv]

Det føles så utrolig urettferdig.

Først får en hele livet ødelagt fordi en lever i en nesten konstant frykt og går glipp av det som skjer rundt en.

Så møter en veggen kolossalt pga fortiden og må bruke flere år på å komme seg på beina igjen.

Deretter følger knallhard og smertefull terapi.

I tillegg er det masse annet som skjer.

Når skal jeg klare å slappe av og nyte livet? Rekker jeg i hele tatt det? Hvis det blir med meg som med min mors side, har jeg igjen ca 20 år på meg.

Frustrert.

Man må vel gjøre det beste ut av nåtiden, prøve å finne gleder i hverdagen. De små gledene blir jo en gang de store, jeg prøver å finne gleden inni meg selv...det er lettere sagt enn gjort. 

[Gjest]

Man må vel gjøre det beste ut av nåtiden, prøve å finne gleder i hverdagen. De små gledene blir jo en gang de store, jeg prøver å finne gleden inni meg selv...det er lettere sagt enn gjort.

Jeg klarer ikke det.. Jeg har altfor mye uro i meg til det. Jeg blir misunnelig på andre som klarer å nyte og kose seg med ett eller annet - det kan være så lite som å sitte ute på terrassen med en kopp kaffe og høre på fuglesang. Jeg har mer eller mindre aldri klart å få så mye ro i meg til det.

Men mannen min sier at jeg ikke får lov til å gå slik som jeg har gjort siste halve året lenger. Helsa må gå foran økonomien sier han, når jeg argumenterer med økonomien. Han sier det er tøft for han å se hvor dårlig form jeg har vært i så lenge.

[stjernestøv]

Jeg klarer ikke det.. Jeg har altfor mye uro i meg til det. Jeg blir misunnelig på andre som klarer å nyte og kose seg med ett eller annet - det kan være så lite som å sitte ute på terrassen med en kopp kaffe og høre på fuglesang. Jeg har mer eller mindre aldri klart å få så mye ro i meg til det.

Men mannen min sier at jeg ikke får lov til å gå slik som jeg har gjort siste halve året lenger. Helsa må gå foran økonomien sier han, når jeg argumenterer med økonomien. Han sier det er tøft for han å se hvor dårlig form jeg har vært i så lenge.

Da så, det er jo trist. Jeg klarer å nyte å sitte på terrassen på en solskinnsdag, det må være forferdelig med så mye uro. Jeg har hatt det før...

[Gjest]

Da så, det er jo trist. Jeg klarer å nyte å sitte på terrassen på en solskinnsdag, det må være forferdelig med så mye uro. Jeg har hatt det før...

Du er heldig der. Hva hjalp deg?

Jeg har vært slik hele livet og vet ikke av noe annet.

Det er mye jeg har lyst til men som bare passerer.

"Neste vår skal jeg......". Så kommer den neste våren og går fra meg akkurat slik den forrige våren gjorde. Da må jeg igjen tenke "ok, kanskje det er nok ro rundt og i meg neste vår, så da får jeg gjøre det da". Og sånn går årene - år etter år har det gjort det.

Snart er livet mitt over - og jeg har ikke fått noen ting. Bare fordi jeg ikke klarer å slappe av og LEVE.

[stjernestøv]

Du er heldig der. Hva hjalp deg?

Jeg har vært slik hele livet og vet ikke av noe annet.

Det er mye jeg har lyst til men som bare passerer.

"Neste vår skal jeg......". Så kommer den neste våren og går fra meg akkurat slik den forrige våren gjorde. Da må jeg igjen tenke "ok, kanskje det er nok ro rundt og i meg neste vår, så da får jeg gjøre det da". Og sånn går årene - år etter år har det gjort det.

Snart er livet mitt over - og jeg har ikke fått noen ting. Bare fordi jeg ikke klarer å slappe av og LEVE.

Har jo vært sånn urolig hele livet jeg også så det har vært utfordringer, når jeg tar medisin er jeg ikke så urolig. Jeg tror også at healing har hjulpet, og å bli ferdig med fortiden. Håper det er lenge til livet ditt er over da.

[Gjest]

Har jo vært sånn urolig hele livet jeg også så det har vært utfordringer, når jeg tar medisin er jeg ikke så urolig. Jeg tror også at healing har hjulpet, og å bli ferdig med fortiden. Håper det er lenge til livet ditt er over da.

Hvilken medisin tar du, om jeg kan spørre?

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre mht fortiden, føler ikke at den plager meg, går ikke og tenker på den heller. Det er konsevensene som plager meg.

Takk for at du bryr deg, stjernestøv

[stjernestøv]

Hvilken medisin tar du, om jeg kan spørre?

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre mht fortiden, føler ikke at den plager meg, går ikke og tenker på den heller. Det er konsevensene som plager meg.

Takk for at du bryr deg, stjernestøv

Bare hyggelig

 

Jeg tar antipsykotika/risperdal, nå føler jeg meg litt rar for tiden for jeg prøvde å slutte, men den uroen har ikke kommet tilbake. Det er bra fortiden ikke plager deg, altfor mange tenker for mye på den. Konsekvensene ja, da må man jo virkelig dypt å forandre seg selv. Der og hjalp healing meg, men man kan jo jobbe med seg selv i psykiatrien også. Jeg gjorde jo det også, det eneste som plager meg nå er sykdommen.

[Gjest]

Jeg er i hvertfall glad for at jeg har fått det bedre enn før.

Jeg skulle ønske du fant en behandler som kunne hjulpet deg også...

Jeg tror ikke jeg er tøff nok til terapi.

Jeg synes du har vært flink til å jobbe med deg selv. Og jeg synes det er godt at det har gitt resultater for deg.

[Gjest]

Jeg tror ikke jeg er tøff nok til terapi.

Jeg synes du har vært flink til å jobbe med deg selv. Og jeg synes det er godt at det har gitt resultater for deg.

Jo,men jeg vurderer å gi opp nå. Jeg føler det er litt for tøft til tider.

[Gjest]

Bare hyggelig

 

Jeg tar antipsykotika/risperdal, nå føler jeg meg litt rar for tiden for jeg prøvde å slutte, men den uroen har ikke kommet tilbake. Det er bra fortiden ikke plager deg, altfor mange tenker for mye på den. Konsekvensene ja, da må man jo virkelig dypt å forandre seg selv. Der og hjalp healing meg, men man kan jo jobbe med seg selv i psykiatrien også. Jeg gjorde jo det også, det eneste som plager meg nå er sykdommen.

Hvis jeg var deg, tror jeg at jeg ville jeg fokusert på å akseptere at du har sykdommen. Tror det ville hjulpet deg mye.

Mulig jeg spør legen om slik medisin.

[stjernestøv]

Hvis jeg var deg, tror jeg at jeg ville jeg fokusert på å akseptere at du har sykdommen. Tror det ville hjulpet deg mye.

Mulig jeg spør legen om slik medisin.

Jeg aksepterer at jeg har en sykdom ifølge psykiatrien, og jeg aksepterer at jeg har evner ifølge noen. Men jeg klarer ikke akseptere at jeg aldri klarer å takle det, jeg må takle det en gang. 

 

Du får nok sånn medisin hvis du spør. 

[Gjest]

Jo,men jeg vurderer å gi opp nå. Jeg føler det er litt for tøft til tider.

Jeg tror du vil klare det videre. Men synes du det er for tøft er det bedre du diskuterer om det kan være hensiktsmessig med en pause. Jeg tror du vil angre hvis du slutter helt.

[Gjest]

Jeg aksepterer at jeg har en sykdom ifølge psykiatrien, og jeg aksepterer at jeg har evner ifølge noen. Men jeg klarer ikke akseptere at jeg aldri klarer å takle det, jeg må takle det en gang. 

 

Du får nok sånn medisin hvis du spør.

Ok.

Jeg skal på jobb i morgen tidlig, gruer meg veldig, det blir en lang dag. Men på mandag må jeg bare dra til legen og be om sykemelding, jeg føler jeg ikke har noe valg lenger.

Natta

[Gjest]

Jeg tror du vil klare det videre. Men synes du det er for tøft er det bedre du diskuterer om det kan være hensiktsmessig med en pause. Jeg tror du vil angre hvis du slutter helt.

Får se hva det blir til.

Natta