Å tolke andres humør

[DoleMari]

Ok.

Jeg skal på jobb i morgen tidlig, gruer meg veldig, det blir en lang dag. Men på mandag må jeg bare dra til legen og be om sykemelding, jeg føler jeg ikke har noe valg lenger.

Natta

Jeg synes du gjør rett i sykemelding hvis du trenger det. Ta vare på deg selv:)

Ps: Kanskje du kan øve deg på å glede deg over små ting- som en kaffe ute i sola og bare slappe helt av....,

[stjernestøv]

Ok.

Jeg skal på jobb i morgen tidlig, gruer meg veldig, det blir en lang dag. Men på mandag må jeg bare dra til legen og be om sykemelding, jeg føler jeg ikke har noe valg lenger.

Natta

God natt og sov godt

 

Lykke til på jobben i morgen, håper det går bedre enn forventet. 

[Gjest]

Jeg tenker to ting om dette:

 

1. Jeg synes du tolker nhd sitt svar på en lite rimelig måte.

 

2.  Reaksjonen din er et eksempel på nettopp det denne tråden handler om. Du får et svar fra nhd som du ikke helt skjønner og som du tolker negativt, det virker som om du så spinner videre på det og velger å tolke det som en slags negativ tilbakemelding (?), og frustrasjonen din øker når ikke nhd avkrefter din negative tolkning.

 

Synes du skal starte på øvelsen nå. Det er ikke nødvendig å spinne videre på et svar du ikke ordentlig forstår, det går an å bare la temaet ligge og fokusere på noe helt annet.

Er det mer du tenker om meg som jeg må bli klar over?

Jeg reagerte av helt andre grunner enn de du oppga her, og jeg trengte ingen bekretelse på det jeg leste. Tråden handlet ikke om dette men om det overskriften beskrev.

Vil gjerne vite om det er mer jeg må ta innover meg. Jeg har tenkt på dette i hele dag.

[Solemnity]

Jeg har hatt det slik du beskriver, hww, av samme grunn som deg. Min frykt for andres dårlige humør er kun i forhold til samboer og en del av det kommer av at jeg synes det er vanskelig å tolke. Han sa en gang at jeg ikke skiller mellom forskjellige negative følelser. Om han kjeder seg, tror jeg han er sint/irritert på meg. Om han føler seg oppgitt, tror jeg han er sint/irritert på meg. Om han er melankolsk, tror jeg han er sint/irritert på meg. Når han sa det tenkte jeg: "Det høres slitsomt ut for han!" Tenk å ikke få ha en dårlig dag uten at samboeren din skal bli anspent og mase om at du er sint på henne? Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det og som frosken sier, så er det en langvarig prosess. Jeg har lært meg å distansere meg fra hans humør og forstått at det er kun han som kan ta ansvar for det. I tillegg, og dette var viktig, har jeg lært meg å gi litt faen. Slamre litt med dørene selv og sette ned foten om han tar sitt humør utover meg. Jeg har tatt innover meg at samboeren min sitt dårlige humør ikke er farlig, slik pappas dårlige humør var. Det var et gjennombrudd. 

[DoleMari]

Det er slitsomt. I dag er jeg der igjen at humøret hans gjør at jeg anspenner meg. Han er pottesur igjen pga. poker.

Har vært ute en tur, med en gang jeg kommer inn døra knyter det seg i magen, og jeg blir også sur..... Huff.

[Gjest]

Takk for alle svar.

Jeg vet jeg overreagerte på svaret til nhd og beklager det så mye.

Jeg ble rørt over svaret ditt, solenmity. Det gjorde et inntrykk på meg.

Hvordan håndterte du den episoden til slutt, dolemari? Klarte du å følge rådet?

[Madelenemie]

Hei!

 

En ting som hjelper er å bestemme seg for å ikke tolke andre.

 

Man får ta det som er mulig å vite i en situasjon, og det er mest det du selv tenker, det andre er, og tenker, vet vi absolutt ingenting om.

 

Jeg smiler mye til andre, ofte når jeg ser på munnen deres er den sur/ikke smilende, jeg tenker ikke det har noe med meg å gjøre.

 

jeg tenker de er slitne eller ikke har fått informasjon om at man bør smile et høflig smil tilbake, særlig når man jobber i et serviceyrke.

 

Ellers kan det hjelpe å ha en blyant i munnen:-)

Jo surere og fortvilt man er, så er en blyant i munnen et lurt triks.

 

da sender du signaler til hjernen din om at du rett og slett er glad, også begynner du å kjenne deg gladere:-)

Man kan gå med en blyanet i munnen når man feks er hjemme.

[DoleMari]

Takk for alle svar.

Jeg vet jeg overreagerte på svaret til nhd og beklager det så mye.

Jeg ble rørt over svaret ditt, solenmity. Det gjorde et inntrykk på meg.

Hvordan håndterte du den episoden til slutt, dolemari? Klarte du å følge rådet?

Jeg holder generelt mer "kjeft". Svarer ikke når han er i det humøret. Når han svir maten blir han sur ( selv om det er selvforskyldt), generelt bare sur og negativ. Jeg holder meg unna og svarer ikke. Han får bare være sur, det har sikkert sine årsaker. Han liker visst å være sånn.  Sier seg vel selv når han jobber opptil 9 timer over lengre perioder og sover 4-5 timer om natta, for deretter å sove 3 timer om ettermiddagen. Blir jo kronisk sliten da. Sånn har det vært i 5 år.

[Gjest]

Jeg har lyst til å komme med et lite innspill her. Det beskrivest at "den andre" er sur, lei, har problemer etc.

Ofte tror jeg årsaken er noe langt mer nøytralt som at vedkommende er opptatt av andre tanker og ikke så lett er fullt oppmerksom på andre og deres engasjement. En er rett og slett i egne tanker.

Noen ganger får jeg henvendelser muntlig eller skriftlig fra noen som er engasjert i og opptatt av noe. Kanskje er jeg selv akkurat da opptatt av noe som er viktig for meg, og svaret mitt kan sikkert oppfattes som litt uengasjert.

Hva når man føler seg rimelig sikker på at noe er galt.

Har du noen råd om hvordan man skal takle det når man er rimelig sikker på at noe er galt og at det er selvforskyldt?

Endret 22. april 2015 av hww