Må man akseptere at man er god nok for å kunne endre seg?

[frosken]

Jeg kan være enig i det. Jeg mener bare at når dette er den drivkraften jeg har hatt for endring i så lang tid, tenker jeg at det å finne andre drivkrefter kan ta lang tid, og at det å benytte litt av denne selvfordømmelsen kan være med på å få enkelte endringer i gang. Eller er det helt feil tenker du?

 

Er det ikke en forskjell på selvaksept og å mene at man er bra nok som man er?

 

Jeg tror ikke din behandler har ment å si at du ikke skal jobbe for endring. Det handler mer om å formidle til deg at du er en ok person, selv om du har vanskelig for å tro det selv. Jeg tror det er viktig å erkjenne på en realistisk måte både sine styrker og svakheter, og selvfølgelig skal du fortsette å jobbe for å nå de mål du mener er rimelige. Men du trenger også et mål som handler om å akseptere deg selv, vise deg selv litt mer forståelse og empati.

 

Dette er et av alle de temaene du kan snakke mer med din behandler om;-) 

[AnonymBruker]

En får prøve så godt en klarer å bli så frisk som mulig

 

Også får en etterpå akseptere resultatet uansett hvor "bra" eller "dårlig" det eventuelt måtte være og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er

Anonymous poster hash: bccc1...ea8

[umakenverdt]

Jeg tror ikke din behandler har ment å si at du ikke skal jobbe for endring. Det handler mer om å formidle til deg at du er en ok person, selv om du har vanskelig for å tro det selv. Jeg tror det er viktig å erkjenne på en realistisk måte både sine styrker og svakheter, og selvfølgelig skal du fortsette å jobbe for å nå de mål du mener er rimelige. Men du trenger også et mål som handler om å akseptere deg selv, vise deg selv litt mer forståelse og empati.

 

Dette er et av alle de temaene du kan snakke mer med din behandler om;-) 

Nei, det tror ikke jeg heller. Jeg klarer bare ikke å akseptere tanken om at jeg skal se på meg selv som god nok som jeg er. 

 

Jeg synes fremdeles det er et stykke fra å jobbe for å se at man kanskje av og til kan være en ok person, til at man er en person som er bra nok som man er. Slik jeg er nå virker det sistnevnte helt utenkelig, og slik synes jeg også egentlig det skal være. Jeg kan se at førstnevnte kan ha visse fordeler ved seg som gjør at jeg ønsker å jobbe med å klare å se dette, det synes jeg ikke sistnevnte har. Og jeg har ikke hørt noe som gjør at jeg opplever at den tanken er helt på viddene.

[umakenverdt]

 

En får prøve så godt en klarer å bli så frisk som mulig

 

Også får en etterpå akseptere resultatet uansett hvor "bra" eller "dårlig" det eventuelt måtte være og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er

 

Det er jeg enig i, men hvilken drivkraft bruker man for å prøve så godt en kan? Hva innebærer det å gjøre så godt en kan? Det kan innebære å gjøre det som synes rimelig eller alt som er praktisk mulig for en. Jeg tror det er ekstremt få som gjør alt som er praktisk mulig for en å gjøre (ingen er perfekte osv...)

 

Jeg synes heller ikke dette bare handler om sykdom vs. friskhet, men om endring av ting ved en selv som en ikke mener er bra.

[frosken]

Nei, det tror ikke jeg heller. Jeg klarer bare ikke å akseptere tanken om at jeg skal se på meg selv som god nok som jeg er. 

 

Jeg synes fremdeles det er et stykke fra å jobbe for å se at man kanskje av og til kan være en ok person, til at man er en person som er bra nok som man er. Slik jeg er nå virker det sistnevnte helt utenkelig, og slik synes jeg også egentlig det skal være. Jeg kan se at førstnevnte kan ha visse fordeler ved seg som gjør at jeg ønsker å jobbe med å klare å se dette, det synes jeg ikke sistnevnte har. Og jeg har ikke hørt noe som gjør at jeg opplever at den tanken er helt på viddene.

 

Siden jeg diskuterer dette med akkurat deg, og jeg vet hvor ekstremt selvfordømmende du er - og hvor langt unna min og din vurdering er av deg - så er jeg nok fortsatt uenig med deg.

[umakenverdt]

Siden jeg diskuterer dette med akkurat deg, og jeg vet hvor ekstremt selvfordømmende du er - og hvor langt unna min og din vurdering er av deg - så er jeg nok fortsatt uenig med deg.

 

Hm, jeg vet ikke hvor uenige vi er for jeg vet egentlig ikke om du mener at man, også jeg, burde arbeide med å tenke at man er bra nok som man er. Jeg klarer ikke fremdeles ikke å se at det er noe å hige etter.

 

Jeg ser imidlertid dine poeng knyttet til at det kan være en fordel å se både ens styrker og ens svakheter på en så objektiv måte som mulig, og at det kan gjøre endring enklere, og også være en fordel på andre måter. Jeg mener ikke at dette automatisk fører til at man skal tenke at man er bra nok som man er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på selvfordømmelse/skyld som drivkraft.

 

Jeg tenkte på at en erkjenner uhensiksmesige tanker og følelsesmessige reaksjoner i en selv som gir dårligere livskvalitet for en selv og sine nærmeste, og at det å få orden på disse reaksjonene/tankemønstrene blir drivkraften for endring.

[umakenverdt]

Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte på selvfordømmelse/skyld som drivkraft.

 

Jeg tenkte på at en erkjenner uhensiksmesige tanker og følelsesmessige reaksjoner i en selv som gir dårligere livskvalitet for en selv og sine nærmeste, og at det å få orden på disse reaksjonene/tankemønstrene blir drivkraften for endring.

 

Er ikke det bare en kvantitativ forskjell på de to? Jeg synes de går ut på mye av det samme, men kanskje jeg har misforstått.

[frosken]

Hm, jeg vet ikke hvor uenige vi er for jeg vet egentlig ikke om du mener at man, også jeg, burde arbeide med å tenke at man er bra nok som man er. Jeg klarer ikke fremdeles ikke å se at det er noe å hige etter.

 

Jeg ser imidlertid dine poeng knyttet til at det kan være en fordel å se både ens styrker og ens svakheter på en så objektiv måte som mulig, og at det kan gjøre endring enklere, og også være en fordel på andre måter. Jeg mener ikke at dette automatisk fører til at man skal tenke at man er bra nok som man er.

 

Jeg lurer på om en løsning for deg kan være å forsøke å se på deg selv som en person som på et helt grunnleggende nivå er et bra menneske men som også har en del psykiske vansker som du kan endre gjennom egeninnsats og behandling.

[umakenverdt]

Jeg lurer på om en løsning for deg kan være å forsøke å se på deg selv som en person som på et helt grunnleggende nivå er et bra menneske men som også har en del psykiske vansker som du kan endre gjennom egeninnsats og behandling.

 

Ja, det forstår jeg mer hensiktsmessigheten av å jobbe med å forsøke på. At jeg også har den samme egenverdien som jeg mener alle mennesker har.