Naturfotografering og psykisk helse

[Gjest]

Dette tenkte jeg å skrive om tidligere. når det nå kom opp en tråd om fotografering på åpent så bestemte jeg meg for å skrive om hvordan jeg opplever denne interessen.

Det er mange ganger skrevet om trening og aktivitet her på dol. Jeg har prøvd både treningssenter og ellers trim, men ser at hvis jeg ikke må bruke hodet så får negative tanker ofte fortsette videre. Turer til fjells har alltid hatt bedre effekt, da jeg opplever noe. Anstrenge seg opp til en topp og sette seg ned og nyte utsikten med litt kaffe er flott opplevelse.

Men det jeg merker når jeg er opptatt med fotografering, er at jeg hele tiden på turen er obs på fine motiver. Tankene blir enda mer opptatt av det jeg ser rundt meg, så depressive tanker får mindre plass.

Jeg vil bare si at en flott tur i naturen med kamera er min beste terapi. Ihvertfall så lenge turen varer.

Kanskje andre her også kunne hatt glede av det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viktige poenger du nevner her. Støttes :-)

[Madelenemie]

Dette tenkte jeg å skrive om tidligere. når det nå kom opp en tråd om fotografering på åpent så bestemte jeg meg for å skrive om hvordan jeg opplever denne interessen.

Det er mange ganger skrevet om trening og aktivitet her på dol. Jeg har prøvd både treningssenter og ellers trim, men ser at hvis jeg ikke må bruke hodet så får negative tanker ofte fortsette videre. Turer til fjells har alltid hatt bedre effekt, da jeg opplever noe. Anstrenge seg opp til en topp og sette seg ned og nyte utsikten med litt kaffe er flott opplevelse.

Men det jeg merker når jeg er opptatt med fotografering, er at jeg hele tiden på turen er obs på fine motiver. Tankene blir enda mer opptatt av det jeg ser rundt meg, så depressive tanker får mindre plass.

Jeg vil bare si at en flott tur i naturen med kamera er min beste terapi. Ihvertfall så lenge turen varer.

Kanskje andre her også kunne hatt glede av det.

Skjønner tanken.

 

men har ikke erfart det,

 

imidlertid har jeg erfart at min egen autisme ble minimal i krig.

 

Da fikk det ikke noe fokus, og ble ikke et tema,

 

men da fredstid kom, meldte kommunikasjonsvanskene seg igjen.

 

I krig gjelder mer basale ting, bli drept, få mat, berge livet, sulte ihjel.

 

Det er interessant, ganske komisk tidvis også:-) når man tenker at her har man et funksjonshemmet menneske, men det må det fred til for å oppdage

 

Til alvor:

Jeg har et prosjekt, som er på et, litt over tankeplan akkurat nå, det går på at:

 

Mennesker med problemer får sine problemer "løst" ved å endre sitt fokus:-)

 

Det er litt simsalabim,

 

men så langt er det på mikrostadiet, men forhåpentligvis vokser det,

 

selv om det ikke akkurat er fotografering som hjalp meg, så er evnen til å hjelpe andre noe som drev meg.

 

Jeg syns mange har et ønske om å hjelpe andre, det får frem noe av det beste i oss alle

 

ups, så da har jeg kansje erfart det .-)

Endret 21. april 2015 av Madelenemie

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Blomster peker på noe viktig som skiller ren trim fra trim+ nogo attåt. Det ekstra som fotograferingen gjør er at den får tankene over på noe utenfor seg selv. Det samme skjer slik M skriver om når en blir opptatt av å hjelpe andre.

[Madelenemie]

Blomster peker på noe viktig som skiller ren trim fra trim+ nogo attåt. Det ekstra som fotograferingen gjør er at den får tankene over på noe utenfor seg selv. Det samme skjer slik M skriver om når en blir opptatt av å hjelpe andre.

fint at du forstår det.

 

Det er få som forstår det,

 

men jeg håper likevel få til et konsept, dvs konsept høres fint ut, men det hele dreier seg bare om å gi noen unge muligheten til å kjenne at de er viktige, kan bidra, har noe å gi, kan gjøre en forskjell osv....

 

Det kan gjøre forskjellen inni dem selv, noe de fortjener og trenger, men det er lettere å gripe dette, forstå det, ta det inn i seg, når det bærer en klesdrakt som heter, å hjelpe andre.

Så det er på en måte trikset, eller avledningsmanøvren for at de skal hjelpe seg selv.

 

Jeg tror på dette, men så langt er jeg alene om det:-) men jeg skal få det til, selv om ingen skjønner hvor jeg vil.:-)

[Trine]

Fjellturer og fotografering får meg til å legge bort andre tanker en liten stund. Jeg liker å ta bilde av hunder. På hver fjelltur prøver jeg å ta noen bra bilder av hundene i sitt rette element. Skjeldent noen blir veldig bra egentlig. Jeg gidder ikke sånne sitt, bli, knips-bilder. De skal være naturlige, i lek, løp, speiding etter reinsdyr o.s.v. Men jeg går ofte med kameraet klart og tar mange bilder. Så titter jeg på dem når jeg ligger i teltet og skal sove, og prøver å se hva jeg skal gjøre anderledes dagen etter for å få bra bilde. Et av problemene med å ta bilder av hunder, syns jeg ihvertfall, er at ovenfra og ned bilder blir kjedelige og ikke så fine, men så fort jeg setter meg på huk så kommer hundene løpende, stikker snuta på linsa og ber om kos. Da må vi jo kose litt. Før de løper avgårde igjen. Ofte er de bare i farta bort fra meg og bilder av hunderumper er jo svært lite interessant. Men det er uansett en artig utfordring syns jeg, å prøve å få til minst ett bilde pr tur med stemning Så tar jeg også bilde av andre ting på turen. Noen utsiktsbilder, eller om jeg ser noe spesielt. F.eks tok jeg bilde av en enslig blomst en gang som hang litt med hodet. Det regnet den dagen så den hadde en dråpe som hang ned. Det så ut som blomsten gråt. Jeg syns det ble et fint bilde. Skulle ønske jeg kunne bo på fjellet. Der klarer jeg å slappe av.

[frosken]

Blomster peker på noe viktig som skiller ren trim fra trim+ nogo attåt. Det ekstra som fotograferingen gjør er at den får tankene over på noe utenfor seg selv. Det samme skjer slik M skriver om når en blir opptatt av å hjelpe andre.

 

Jeg hørte for noe tid tilbake en svensk forsker fortelle om et prosjekt hvor de ba deltakerne om å gjøre noe bra for andre hver dag, og de fant større bedring i forhold til psykisk helse med denne strategien enn de tidligere hadde fått til gjennom fokus på selvmedfølelse/selvomsorg.

[Nicklusheletida]

Samme erfaring har jeg Blomster. Hva skal man med psykolog når man har kamera ? :)Jeg har alltid vært glad i å ta naturfoto, men etter at jeg skilte meg  tok hobbyen helt av og ble en lidenskap. Fotograferinga hjalp meg mye. Den får meg til å leve i nuet og glemme alt annet. Ser motiver over alt og ser naturen med et nytt blikk. Legger mer merke til detaljer enn tidligere. Men jeg koser meg like mye med redigeringa etterpå jeg :-)

 

Jeg liker best å være alene på tur med kamera. Får det ikke helt til sammen med noen når jeg må ta hensyn. Blir bare knipsebilder ut av det.

[AnonymBruker]

Samme erfaring har jeg Blomster. Hva skal man med psykolog når man har kamera ? .

Det er så enkelt altså? Rart nhd ikke er arbeidsløs.

Anonymous poster hash: 44dfa...414

[Nicklusheletida]

Ja, det synes jeg også er rart  Jeg prøvde bare å bruke litt humor anonym, men lykkes visst ikke helt

 

Men jeg har nok mer tro på medisiner enn psykolog. Jeg prøvde psykolog en gang. Synes det var tullete.  Han kom med selvfølgeligheter  som jeg greide å tenke ut selv. Men folk har forskjellige erfaringer. Fungerer sikkert fint for andre.

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg også er rart  Jeg prøvde bare å bruke litt humor anonym, men lykkes visst ikke helt

 

Men jeg har nok mer tro på medisiner enn psykolog. Jeg prøvde psykolog en gang. Synes det var tullete.  .

Syntes jeg og. Og medisiner har like stor effekt som drops.

Anonymous poster hash: 44dfa...414

[AnonymBruker]

Her kommer et visdomsord:

"Det er bra for en å gjøre noe som gir en noe."

Anonymous poster hash: f848f...3b6

[Lillemus]

Dette tenkte jeg å skrive om tidligere. når det nå kom opp en tråd om fotografering på åpent så bestemte jeg meg for å skrive om hvordan jeg opplever denne interessen.

Det er mange ganger skrevet om trening og aktivitet her på dol. Jeg har prøvd både treningssenter og ellers trim, men ser at hvis jeg ikke må bruke hodet så får negative tanker ofte fortsette videre. Turer til fjells har alltid hatt bedre effekt, da jeg opplever noe. Anstrenge seg opp til en topp og sette seg ned og nyte utsikten med litt kaffe er flott opplevelse.

Men det jeg merker når jeg er opptatt med fotografering, er at jeg hele tiden på turen er obs på fine motiver. Tankene blir enda mer opptatt av det jeg ser rundt meg, så depressive tanker får mindre plass.

Jeg vil bare si at en flott tur i naturen med kamera er min beste terapi. Ihvertfall så lenge turen varer.

Kanskje andre her også kunne hatt glede av det.

Så herlig! Får kameraet mitt i morra håper jeg - gjett om jeg gleder meg! Men skal ta en tur i skogen om en liten stund nå på morgenkvisten allikevel, da blir det bare med kikkert da. Turer i skog og mark og fjell er ren balsam for sjelen (og hodet!) for meg i alle fall. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er så enkelt altså? Rart nhd ikke er arbeidsløs.

Anonymous poster hash: 44dfa...414

Behandling er ikke et enten A eller B.

Det er summen av alle positive tiltak du gjør i livet ditt og i tillegg hvordan du greier å avstå fra sykdomsvedlikeholdende forhold.

Uken har 168 timer, og det er svært få som har tilgang til behandler mer enn en av disse timene. Hva en gjør eller ikke gjør de 167 andre timene er avgjørende.

[Gjest]

Samme erfaring har jeg Blomster. Hva skal man med psykolog når man har kamera ? :)Jeg har alltid vært glad i å ta naturfoto, men etter at jeg skilte meg  tok hobbyen helt av og ble en lidenskap. Fotograferinga hjalp meg mye. Den får meg til å leve i nuet og glemme alt annet. Ser motiver over alt og ser naturen med et nytt blikk. Legger mer merke til detaljer enn tidligere. Men jeg koser meg like mye med redigeringa etterpå jeg :-)

 

Jeg liker best å være alene på tur med kamera. Får det ikke helt til sammen med noen når jeg må ta hensyn. Blir bare knipsebilder ut av det.

Jeg ønsker også å skaffe meg et redigeringsprogram.  Det er ikke komplett uten.  Jeg har ikke brukt skikkelig redigeringsprogram siden den tid vi fikk fullverdig gratis prøveprogram som ikke sluttet å fungere. Prøveversjoner som kom senere sluttet å fungere når det hadde gått 30 dager. Så egentlig vet jeg lite hvilke muligheter som finnes på nye programmer.  Jeg tenker litt på om du kan retusjere og fjerne ting også slik som jeg kunne på de gamle prøveversjonene. 

 

Det jeg har kommet frem til koster over 1000.  Så jeg får tenke litt og lete litt videre.

 

Mannen min er tålmodig, så jeg tar så mye bilder jeg ønsker når vi er på tur.  Men det blir selvfølgelig ikke det samme når jeg går sammen med noen andre.

[Gjest]

Så herlig! Får kameraet mitt i morra håper jeg - gjett om jeg gleder meg! Men skal ta en tur i skogen om en liten stund nå på morgenkvisten allikevel, da blir det bare med kikkert da. Turer i skog og mark og fjell er ren balsam for sjelen (og hodet!) for meg i alle fall. 

Så spennende.  Hvilke kamera og objektiv ble det? Det er ingenting som er så effektivt på psyken på meg som turer i skog, mark og fjell. Men jeg kan ikke alltid gå på tur da. 

[FGT]

Støtter med det å bruke kamera. Særlig det med å jakte på motiver. Var nettopp på  svalbard nesten en ukes tid,og der ble kamera flittig brukt, både film og foto.

[Gjest]

Støtter med det å bruke kamera. Særlig det med å jakte på motiver. Var nettopp på  svalbard nesten en ukes tid,og der ble kamera flittig brukt, både film og foto.

Når du skriver flittig brukt begynte jeg å tenke på før når vi måtte bruke film. Måtte tenke oss godt om før vi trykker på utløseren. Det var ikke billig å ta bilder. I dag kan jeg ta ti bilder av samme motiv for jeg vil ha et skikkelig. Det kunne jeg ikke gjort med de gamle kameraene. Men jeg klarer nå aldri å slette noe, så jeg fyller opp lagringsplasser. Plukker bare ut noen til visning.

[Lillemus]

Så spennende.  Hvilke kamera og objektiv ble det? Det er ingenting som er så effektivt på psyken på meg som turer i skog, mark og fjell. Men jeg kan ikke alltid gå på tur da. 

Det ble Canon EOS 700D og medfølgende 18-55 mm objektiv og så antar jeg at det blir med et Tamron AF 18-200 mm for Canon hjem også. Jeg er klar over at noen mener det er litt lite lyssterkt, men det blir nok med hjem så får jeg heller kjøpe meg et bedre et om jeg ikke er fornøyd etter en stund. For litt av poenget med et sånt kamera er for min del å kunne zoome en del, mot fuglebrettet f.eks.

[Madelenemie]

Behandling er ikke et enten A eller B.

Det er summen av alle positive tiltak du gjør i livet ditt og i tillegg hvordan du greier å avstå fra sykdomsvedlikeholdende forhold.

Uken har 168 timer, og det er svært få som har tilgang til behandler mer enn en av disse timene. Hva en gjør eller ikke gjør de 167 andre timene er avgjørende.

Ja.

Det er noe jeg har måttet innse, forholde meg til og ta til etterretning.

Min autisme sitter fast, og jeg måtte lære meg se etter løsninger som er gode og forenlig med autisme.

Min psykiater , som jo var enestående, kunne nok vært mer tydelig og konkret på akkurat dette.

Jeg hadde trengt rett og slett et hardt nakkegrep, og tydelige ord inn i øret, litt sånn, " nå hører du"

Men etter å ha " kranglet" med meg selv og deg:-) m.fl. Skjønte jeg det gradvis likevel.

Jeg skulle bare ønsket jeg ikke var så tunghørt/ tunglest, men heldigvis kom jeg til fornuften:-)

Nå er jeg blitt kjempeflink på å huske på at jeg har autisme, og da gjør man best i å se seg selv i lys av de begrensinger det medfører.

Jeg har likevel ikke tenkt å gi opp, dvs jeg trenger og vil ha feks en jobb, og det får jeg,

Om enn på andre måter enn jeg selv tenkte,

Men jeg forstår endelig at enten man er døv, blind eller døvblind, som meg, så er det dumt å nekte å forholde seg til det.

Nå kom jeg på hva jeg skulle skrive til Trine:-D