Selvmotsigelse?

[AnonymBruker]

God bedring, håper du snart føler deg litt bedre!

 

Hjalp med et par timer under dyna. Men jeg er sikkert en svekling som ikke kjører på med restriksjoner både av den ene og av den andre sorten. Disiplin!

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

 

Hjalp med et par timer under dyna. Men jeg er sikkert en svekling som ikke kjører på med restriksjoner både av den ene og av den andre sorten. Disiplin!

 

 

Hm, jeg personlig har i alle fall funnet at for meg hjelper det også av og til med et par timers søvn på dagen hvis jeg føler meg dårlig, men jeg vet ikke om det er riktig da. Så lenge det ikke blir for mange ganger, eller man har store problemer med søvn fra før må det vel av og til være ok? Men her uttaler jeg meg veldig som lekmann, slik at det kan være jeg er helt på jordet. 

[AnonymBruker]

Hm, jeg personlig har i alle fall funnet at for meg hjelper det også av og til med et par timers søvn på dagen hvis jeg føler meg dårlig, men jeg vet ikke om det er riktig da. Så lenge det ikke blir for mange ganger, eller man har store problemer med søvn fra før må det vel av og til være ok? Men her uttaler jeg meg veldig som lekmann, slik at det kan være jeg er helt på jordet. 

 

Det hjelper der og da, i alle fall. Det er sikkert. Men folk mener sikkert jeg ikke er syk og dermed ikke trenger slikt. Jeg vet ikke om jeg er syk, men det vet ikke folk heller. Men en ting som er sikkert er at jeg taklet søvnløshet mye bedre før jeg begynte på medisiner. Syns de medisinene har gjort meg til en svekling. Sitter stort sett på rævva. Hvis det er medisinenes sin skyld at jeg gjør det, så er det feil av folk å kritisere meg for det. Jeg sitter ikke bare på rævva, jeg går minst 1 times tur hver dag. Men dette kan ikke sammenlignes med 8 timers arbeidsdag. Men er noe rart, for hvis jeg hadde vært kvinne og hatt mann og unger hadde det vært mye mer akseptert at jeg var trygdet, tror jeg. En ungkar som er frisk i kroppen, han skal ikke bare sitte på rævva... akkurat som det å sitte på rævva hjemme alene dag ut og dag inn, i stedet for å styre rundt i huset og lage nistepakker til barna som er pyntet som rene julepresangene, i større grad støtter opp om at man kan jobbe. Neida, jeg høres litt kvinnefiendtlig ut nå kanskje, beklager det, men jeg mener det er noe i det. Men selvsagt har ikke alle kvinner familie heller. Er det lett å få en jobb? En hvilken som helst jobb? Når man er nesten 30 og aldri vært i arbeid. Ikke har noe fullført utdannelse. Takk for oppmerksomheten.

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Det høres ikke lett ut å ha det slik. Bra at du kommer deg ut på en times tur hver dag. Jeg har forståelse for at du føler frustrasjon over situasjonen din.

 

Nå er det mange menn med familier som er trygdede også, jeg tviler på at akkurat det er kjønnsbetinget. Jeg har forståelse for at du føler det er vanskelig å ikke ha noe å gjøre, jeg personlig synes det høres ut som en veldig vond situasjon for deg. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, ikke for noen andres syn, men jeg synes det er minst like akseptert å være trygdet dersom man ikke gjør noe annet. Jeg tror personlig ikke at det er en situasjon som gir en særlig mye over tid, slik at da tenker jeg at det i alle fall må være en årsak til  at personen ikke jobber.

 

Er det ikke noen som kan hjelpe deg med å forsøke å komme i gang med å søke på jobber, hvis helsepersonell sier du er i stand til det? Det er kanskje ikke lett å få seg en jobb, men alt etter hvor du bor kan det finnes hjelp til å komme i gang tror jeg. 

[AnonymBruker]

Det høres ikke lett ut å ha det slik. Bra at du kommer deg ut på en times tur hver dag. Jeg har forståelse for at du føler frustrasjon over situasjonen din.

 

Nå er det mange menn med familier som er trygdede også, jeg tviler på at akkurat det er kjønnsbetinget. Jeg har forståelse for at du føler det er vanskelig å ikke ha noe å gjøre, jeg personlig synes det høres ut som en veldig vond situasjon for deg. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, ikke for noen andres syn, men jeg synes det er minst like akseptert å være trygdet dersom man ikke gjør noe annet. Jeg tror personlig ikke at det er en situasjon som gir en særlig mye over tid, slik at da tenker jeg at det i alle fall må være en årsak til  at personen ikke jobber.

 

Er det ikke noen som kan hjelpe deg med å forsøke å komme i gang med å søke på jobber, hvis helsepersonell sier du er i stand til det? Det er kanskje ikke lett å få seg en jobb, men alt etter hvor du bor kan det finnes hjelp til å komme i gang tror jeg. 

 

Du kan ha rett, jeg vet ikke det jeg sa, det er nok bare basert på fordommer. Jeg vet veldig lite om hva folk egentlig mener. Jeg har basert mye av det på enkelte spydigheter opp gjennom. Resten er fantasi.

 

(Jada, det er nok slik at trygda menn kan ha familie og. Bare ser for meg at det er lettere for en kvinne å skaffe seg familie, enn en mann. Pga. de kjønnsrollene som fortsatt finnes i samfunnet.)

 

Jeg vil ha en liten jobb. Jeg var på vei til å skaffe meg det her, gjennom NAV, men jeg feiget ut. Helsepersonalet sier de fleste som er trygdet har restarbeidsevne, og at dette også gjelder meg, og jeg er helt enig, men jeg er så feig, rett og slett. Gruer meg for å måtte møte folk på den måten, altså slik at jeg må være der, i motsetning til å gå på turer eller handle, som jo ikke innebærer det samme nivået og forpliktelser. En annen ting er at jeg begynner å tvile på mine egne evner når jeg blir stilt ovenfor utfordringer. Men det jeg opprinnelig tenkte på er mer sosialt utfordrende enn mye annet, så jeg skal kanskje tenke på noe annet... selv om man må forholde seg til ukjente mennesker i alle jobber...

Anonymous poster hash: bd11d...c47

[umakenverdt]

Hm. Jeg vet selvsagt heller ikke hva folk egentlig mener, men velger å tro at folk tenker som meg på dette punkt  

 

Nå er jeg kvinne, og jeg vet ikke helt om jeg vil si at det er lettere for en kvinne å skaffe seg familie, enn en mann. Men hele tanken på familie skremmer vettet av meg, slik at jeg vet ikke hvordan det hadde vært hvis jeg virkelig hadde ønsket meg en familie.

 

Jeg tenker det er naturlig å tvile på egne evner når en blir stilt overfor utfordringer, hvis en har vært ute lenge. Da vil man stå overfor mange utfordringer, så tenker det sikkert er lurt å ta ting rolig, ikke skyndte seg for fort. Selv om man møter veldig mange utfordringer, vil det kanskje likevel gjøre mye godt for ens egen selvfølelse å ha noe man kan fylle dagene med. Dessuten vil man vel kanskje oppleve at en har større evner enn man selv trodde. Jeg skjønner imidlertid at dette er skummelt, men kanskje noe du klarer gjennomføre på sikt. Jeg ønsker deg i alle fall masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg ønsker deg i alle fall masse lykke til!

 

Takk! Jeg må bare komme på en god idé.

Anonymous poster hash: bd11d...c47