Er det noe spesielt man må utstråle?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noe spesielt man må utstråle, når man handler mat, som trygdet pga. psyken. Hvis man fremstår som normal, tror de du er snylter da? Hvor mange som er trygda pga. psyken fremstår normale på matbutikken? Litt dumt det med "matbutikken", men nå er det jo det som er min sosiale arena da.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

[Gjest Gargamel]

Når jeg handler mat tenker jeg ikke over hvem som er trygdet eller ikke. Synes ikke du trenger å utstråle noe.

 

De eneste gangene jeg legger merke til noen på en negativ måte er hvis de stinker, virker ruset eller er utagerende. Selv da tenker jeg ikke spesielt over om de går på trygd eller ikke.

 

Hvordan vurderer du selv andre i butikken?

[AnonymBruker]

Hvordan vurderer du selv andre i butikken?

 

Det er noe spesielt i mitt tilfelle, siden det nok går mange rykter om dette. Virker som alle er ute etter å vurdere meg.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

[laban]

 

Hvor mange som er trygda pga. psyken fremstår normale på matbutikken?

Anonymous poster hash: 39907...0a4

 

Antakelig de aller fleste.  Det store flertall av oss må handle mat iblant, selv om vi er stresset, selv om vi har det travelt, selv om vi er lei oss og selv om vi er syke og hjemme fra jobb den dagen.  Dermed blir det å framstå som "normal" i matbutikken relativt enkelt, siden kundene der er så forskjellige.  Det er jo ikke som å gå i en brudesalong eller på styremøte i banken.

 

Det er lite sannsynlig at de ansatte i matbutikken er særlig opptatt av deg.  De legger merke til kunder som alltid er uhøflige eller kranglete eller vriene på andre måter.  Folk som handler, sier hei og takk og betaler for seg, gjør ikke noe spesielt inntrykk - hvis de da ikke har en helt spesiell framtoning slik Gargamel nevner. 

[AnonymBruker]

Antakelig de aller fleste.  Det store flertall av oss må handle mat iblant, selv om vi er stresset, selv om vi har det travelt, selv om vi er lei oss og selv om vi er syke og hjemme fra jobb den dagen.  Dermed blir det å framstå som "normal" i matbutikken relativt enkelt, siden kundene der er så forskjellige.  Det er jo ikke som å gå i en brudesalong eller på styremøte i banken.

 

Det er lite sannsynlig at de ansatte i matbutikken er særlig opptatt av deg.  De legger merke til kunder som alltid er uhøflige eller kranglete eller vriene på andre måter.  Folk som handler, sier hei og takk og betaler for seg, gjør ikke noe spesielt inntrykk - hvis de da ikke har en helt spesiell framtoning slik Gargamel nevner. 

 

Ok, takk. Får satse på dette da. Er bare så guffent å tenke på alle som hater meg, men da er det kanskje ingen som gjør det da.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

[laban]

 

Ok, takk. Får satse på dette da. Er bare så guffent å tenke på alle som hater meg, men da er det kanskje ingen som gjør det da.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

 

Butikkansatte hater sjelden kundene sine, vel?  For dem er poenget at du bruker pengene dine hos dem og ikke hos konkurrenten, ikke hvor du har fått dem fra.  Faren min, som er over 90 år, handler også mat - og jeg tviler på at de tenker at han burde dødd for lengst, slik at de slapp å bidra til pensjonen hans.  Tvert i mot tror jeg de synes det er kjekt at noen fra området fremdeles går til nærbutikken i stedet for å kjøre bil til senteret litt lenger unna

[Gjest Ladytron]

Eneste gangene jeg har lagt merke til at butikkansatte har snakket om kunder var når ei ung dame ble tatt i å spise direkte fra snopedisken (kommentar; "bortskjemt drittunge"), og når det ble bemerket at ei meget velstående dame alltid ventet til pantelappen gikk opp i en krone (så hun ikke skulle miste de 50 ørene).

[AnonymBruker]

Butikkansatte hater sjelden kundene sine, vel?  For dem er poenget at du bruker pengene dine hos dem og ikke hos konkurrenten, ikke hvor du har fått dem fra.  Faren min, som er over 90 år, handler også mat - og jeg tviler på at de tenker at han burde dødd for lengst, slik at de slapp å bidra til pensjonen hans.  Tvert i mot tror jeg de synes det er kjekt at noen fra området fremdeles går til nærbutikken i stedet for å kjøre bil til senteret litt lenger unna

 

Enig i det. Men tenkte mer generelt. Hva folk her jeg bor mener. Men kan jo hende endel/mye av det er "paranoia". Men det blir jeg visst ikke enig med meg selv om.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

[laban]

 

Men kan jo hende endel/mye av det er "paranoia".

Anonymous poster hash: 39907...0a4

 

Det tror jeg absolutt at det er.

[Høstløv]

 

Jeg lurer på om det er noe spesielt man må utstråle, når man handler mat, som trygdet pga. psyken. Hvis man fremstår som normal, tror de du er snylter da? Hvor mange som er trygda pga. psyken fremstår normale på matbutikken? Litt dumt det med "matbutikken", men nå er det jo det som er min sosiale arena da.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

 

 

Man bør bare utstråle normal høflighet og vennlighet.

Trygdede er kunder på lik linje med alle andre kunder.

[Nicklusheletida]

Må være fryktelig vondt å ha det slik du har det.

 

Det er ingen som vil tenke trygda/ ikke trygda på matbutikken. Folk er bare opptatt av å kjøpe maten de skal ha og gjøre seg ferdig fortest mulig.

 

De som jobber der er bare opptatt av å utføre jobben sin.

[Underbar]

Man bør se trist og dradd ut i ansiktet. Man bør ikke smile eller snakke med andre.

[AnonymBruker]

Så de hater meg ikke? Ser på meg som skadedyr.

 

Kanskje jeg bare er helt uinteressant for alle. Hadde vært bra.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

[AnonymBruker]

Så de hater meg ikke? Ser på meg som skadedyr. Kanskje jeg bare er helt uinteressant for alle. Hadde vært bra. Anonymous poster hash: 39907...0a4

Flytt til oslo. Her forsvinner du i mengden.

Anonymous poster hash: 6aa24...8eb

[AnonymBruker]

Man bør se trist og dradd ut i ansiktet. Man bør ikke smile eller snakke med andre.

Man bør se trist og dradd ut i ansiktet. Man bør ikke smile eller snakke med andre.

Man bør også gå i skitne klær, og lukte vondt, og være bustete på håret og ubarbert. Gjerne halte også. Stamming er bare positivt.

Anonymous poster hash: 6aa24...8eb

[Filterløs]

Du utstråler hvordan du har det med deg selv. Jeg var sykmeldt i en lengre periode og var så skamfull over det. Jeg var helt sikker på at alle i butikken så det på meg, at jeg var sykmeldt, men helt frisk i kroppen. Altså lat og NAV snylter osv. Jeg fikk skikkelig sosial angst, uansett hvor jeg gikk var alle mennesker bedre enn meg. Alle fikset livene sine, bare ikke meg.

Og møter du noen du kjenner, kan du banne på at første spørsmålet de stiller er: "hva driver du med nå?"

Og det siste du vil svare er; "Ikke en dritt!"

Du må finne noe verdihet i deg selv. Du er trygdet fordi du er syk, men det gjør ikke det til et dårlig menneske?

Hvis noen spør, så jug. Ingen har noe med hva du gjør eller hva du lever av. 

Du er like velkommen i den butikken som alle andre, opp med hue. Du er verdifull der. Der også.

Jeg brukte mye av tiden min på å studere psykologi, selvfølglig, jeg ville jo ut av det sorte hullet mitt. Ellers skrev jeg, fantasibøker for meg selv. Ergo ble jeg en "frealancer" når folk spurte. Strøjobber, skribent og student haha. Jeg sørget for å få av meg joggebukser og sjuskete klær. Kledde meg opp og puttet på sminke som om jeg kom fra et viktig møte. Det fikk meg til å føle meg viktigere og da så jeg ikke så sliten ut lenger. 

Nå er jeg faktisk student, og da kan jeg fint gå i butikken i joggebukser og usminket. Jeg har fått tilbake verdighet og bryr meg ikke om andre.

Finn verdigheten din, aksepter situasjonen din, og som sagt jug så det renner av deg hvis du har lyst. Jug til verden, den juger allikevel til deg. Folk rundt deg har det ikke så perkeft som det ser ut til

[Kalevaala]

 

Så de hater meg ikke? Ser på meg som skadedyr.

 

Kanskje jeg bare er helt uinteressant for alle. Hadde vært bra.

Anonymous poster hash: 39907...0a4

 

 

De aller fleste er mye mer opptatt av seg selv enn av deg.

 

Regner med at du også har det sånn - er mer opptatt av deg selv enn av alle andre :-)

[Madelenemie]

De aller fleste er mye mer opptatt av seg selv enn av deg.

 

Regner med at du også har det sånn - er mer opptatt av deg selv enn av alle andre :-)

:-)

 

Sånn er det nok ja,

 

Det første menneske jeg oftest ser i butikken er personen i kassen, da hilser jeg og smiler.

 

Ellers merker jeg bare andre mennesker om noen står i veien for det jeg leter etter.

 

Jeg er som de fleste opptatt av det jeg skal, finne varene på handlelappen.

 

Jeg har derfor avtaler med andre, om at de skal ta tak i meg, hvis de treffer meg i butikker eller ute, for jeg oppdager ikke andre. Men siden andre oppdager andre, så er dette nok variabelt, men selv om andre ser på andre mennesker, så betyr det ikke at de tenker mer over det.

 

Selv har jeg sagt i situasjoner der det har vært nødvendig å forklare at jeg er for tiden uføretrygdet, heller ikke det bryr mennesker seg annet om enn at et par har sagt at det ble de glad for å høre, for jeg har da jammen nok osv...

Norrmale mennesker skjønner at er man uføretrygdet trenger ikke det å synes på utsiden, de tenker i vertfall ikke dårlig om noen som strever.

 

Så min erfaring er at selv om man fremstår som normal, oppfører seg normalt/høfflig og korrekt, er velkledd osv så tenker ingen at man er snylter.

Mennesker vet bedre.

[AnonymBruker]

:

 

Så min erfaring er at selv om man fremstår som normal, oppfører seg normalt/høfflig og korrekt, er velkledd osv så tenker ingen at man er snylter.

Mennesker vet bedre.

Jeg vet ikke jeg. Det er bare å gå inn å Hegar forum eller vg nett så finner du masse hetsing av trygdede.

Anonymous poster hash: 6aa24...8eb

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk snarere tvert imot syns du er snylter om du fremstår normal, oppfører deg normalt/høfflig og korrekt, er velkledd osv.
 

Du utstråler hvordan du har det med deg selv. Jeg var sykmeldt i en lengre periode og var så skamfull over det. Jeg var helt sikker på at alle i butikken så det på meg, at jeg var sykmeldt, men helt frisk i kroppen. Altså lat og NAV snylter osv. Jeg fikk skikkelig sosial angst, uansett hvor jeg gikk var alle mennesker bedre enn meg. Alle fikset livene sine, bare ikke meg.
Og møter du noen du kjenner, kan du banne på at første spørsmålet de stiller er: "hva driver du med nå?"
Og det siste du vil svare er; "Ikke en dritt!"
Du må finne noe verdihet i deg selv. Du er trygdet fordi du er syk, men det gjør ikke det til et dårlig menneske?
Hvis noen spør, så jug. Ingen har noe med hva du gjør eller hva du lever av. 
Du er like velkommen i den butikken som alle andre, opp med hue. Du er verdifull der. Der også.
Jeg brukte mye av tiden min på å studere psykologi, selvfølglig, jeg ville jo ut av det sorte hullet mitt. Ellers skrev jeg, fantasibøker for meg selv. Ergo ble jeg en "frealancer" når folk spurte. Strøjobber, skribent og student haha. Jeg sørget for å få av meg joggebukser og sjuskete klær. Kledde meg opp og puttet på sminke som om jeg kom fra et viktig møte. Det fikk meg til å føle meg viktigere og da så jeg ikke så sliten ut lenger. 
Nå er jeg faktisk student, og da kan jeg fint gå i butikken i joggebukser og usminket. Jeg har fått tilbake verdighet og bryr meg ikke om andre.
Finn verdigheten din, aksepter situasjonen din, og som sagt jug så det renner av deg hvis du har lyst. Jug til verden, den juger allikevel til deg. Folk rundt deg har det ikke så perkeft som det ser ut til

 
Kan ikke juge om det her jeg bor, alle vet jo hva jeg driver med.

Anonymous poster hash: 39907...0a4