Takke psykologen mange år etter?

[issalja]

Hei.  Kanskje et litt rart problem og vet ikke om dette er riktig forum, men håper på litt innputs omring dette:

 

For 5 -6 år siden gikk jeg i en kort periode til psykolog (noen måneder). Jeg tok selv kontakt med ham og betalte alt ut av egen lomme. Jeg hadde vel en slags livskrise på det tidspunktet, som følge av et brudd med en kjæreste som var psykisk syk og utro - mitt selvværd tålte det vel ikke så godt.

 

Jeg ble gradvis bedre, kom inn på ny utdannelse og fikk en "ny start" - så siste gang jeg var der følte jeg meg avklaret med at jeg ikke skulle tilbake. Men jeg sa det ikke til psykologen og skrev aldri noe til ham etter det. Vi pleide i starten og avtale ny time fra gang til gang, men til sist gjorde vi ikke det, og jeg tenkte nok derfor også, at han mente jeg ikke trengte flere timer.

 

Jeg ble mor for halvannet år siden, og tiden etter fødselen har selvfølgelig vært en rutsjebane av følelser og til tider litt vanskelig - jeg har kjent på noen av de følelsene jeg hadde den gang for flere år siden (bare ikke så ille). Og da har jeg ønsket at jeg kunne snakke med psykologen igjen, men det er ikke noe jeg føler at jeg "må" og har heller forsøkt å bearbeide ting selv.

 

Jeg har fått tenkt og reflektert over en del ting siden jeg ble mor, og blandt annet har jeg innsett hvor verdifult det var og ha psykologen å snakke med på det tidspunktet for noen år siden. Jeg vet han fikk betaling og alt det der, men alikevel så har jeg på en måte behov for å sende ham en mail og takke ham. Og han vil vel også bli glad, eller?

Eller er det bare veldig rart å gjøre det, så lang tid etter? Vil jo heller ikke fremstå som "koko".

 

 

Hilsen ei som tenker alt for mye på slike ting;)

[Gjest]

Du kan jo sende han Mail eller brev og skrive noe ala "vet ikke om du husker meg, men jeg gikk hos deg i det og det tidsrommet, og jeg fikk ikke sagt til deg at jeg satte pris på behandllgen du ga meg. Jeg har i ettertid skjønt hvor mye det betydde for meg".

Og så kan du skrive litt kort om hvordan det går med deg nå, at du har fått deg utdannelse, blitt mor, og at det går bra med deg.

Noe slikt jeg ville ikke skrevet så langt brev/Mail men forsøkt å fatte meg i korthet så det ikke blir så mye for han å lese.

Tipper han setter pris på en slik henvendelse.

Bare noen tanker..

Endret 23. april 2015 av hww

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville sendt et hyggelig kort i stedet. Jeg er lærer og har fått slike hyggelige kort fra elever år etter at de har gått på skolen og det har vært hyggelig. En mail synes jeg virker litt mer innvaderende og som noe jeg nødvendigvis må svare på.

Anonymous poster hash: ac9e1...436

[Gjest]

Jeg tror jeg ville sendt et hyggelig kort i stedet. Jeg er lærer og har fått slike hyggelige kort fra elever år etter at de har gått på skolen og det har vært hyggelig. En mail synes jeg virker litt mer innvaderende og som noe jeg nødvendigvis må svare på. Anonymous poster hash: ac9e1...436

Helt enig

[Janus30]

Hei.  Kanskje et litt rart problem og vet ikke om dette er riktig forum, men håper på litt innputs omring dette:

 

For 5 -6 år siden gikk jeg i en kort periode til psykolog (noen måneder). Jeg tok selv kontakt med ham og betalte alt ut av egen lomme. Jeg hadde vel en slags livskrise på det tidspunktet, som følge av et brudd med en kjæreste som var psykisk syk og utro - mitt selvværd tålte det vel ikke så godt.

 

Jeg ble gradvis bedre, kom inn på ny utdannelse og fikk en "ny start" - så siste gang jeg var der følte jeg meg avklaret med at jeg ikke skulle tilbake. Men jeg sa det ikke til psykologen og skrev aldri noe til ham etter det. Vi pleide i starten og avtale ny time fra gang til gang, men til sist gjorde vi ikke det, og jeg tenkte nok derfor også, at han mente jeg ikke trengte flere timer.

 

Jeg ble mor for halvannet år siden, og tiden etter fødselen har selvfølgelig vært en rutsjebane av følelser og til tider litt vanskelig - jeg har kjent på noen av de følelsene jeg hadde den gang for flere år siden (bare ikke så ille). Og da har jeg ønsket at jeg kunne snakke med psykologen igjen, men det er ikke noe jeg føler at jeg "må" og har heller forsøkt å bearbeide ting selv.

 

Jeg har fått tenkt og reflektert over en del ting siden jeg ble mor, og blandt annet har jeg innsett hvor verdifult det var og ha psykologen å snakke med på det tidspunktet for noen år siden. Jeg vet han fikk betaling og alt det der, men alikevel så har jeg på en måte behov for å sende ham en mail og takke ham. Og han vil vel også bli glad, eller?

Eller er det bare veldig rart å gjøre det, så lang tid etter? Vil jo heller ikke fremstå som "koko".

 

 

Hilsen ei som tenker alt for mye på slike ting;)

Når man har som jobb å gjøre andres liv bedre, vil jeg anta at det bare er hyggelig og motivasjonsfremmende å høre fra tidligere pasienter at den behandlingen en ga faktisk utgjorde en positiv forskjell i deres liv. 

[stjernestøv]

Tror psykologen vil sette pris på et kort

[issalja]

Takk for svarene. Man skulle tro det bare var positivt, ja.

Jeg får se hva jeg gjør.

[issalja]

Kanskje det er bedre med kort, ja. Men så blir det jo liksom så seriøst og formelt igjen, synes jeg. Selv om det selvfølgelig er seriøst, så blir det for meg mer en "big deal" med kort. Men ser poenget med at en mail er forpliktende.

[stjernestøv]

Kanskje det er bedre med kort, ja. Men så blir det jo liksom så seriøst og formelt igjen, synes jeg. Selv om det selvfølgelig er seriøst, så blir det for meg mer en "big deal" med kort. Men ser poenget med at en mail er forpliktende.

Jeg tror ikke mail er mer forpliktende, har sendt mail til en psykolog flere ganger og han har ikke svart. Så det er jo opp til dem uansett. 

[issalja]

Etter å ha gått noen runder med meg selv, innser jeg at dette ikke kun handler om å takke ham, men også at jeg har lyst til å snakke med ham igjen. Jeg befinner meg i en slags "krise" og jeg ville kanskje ha bruk for 1 til 2 timer på å få litt perspektiv igjen, få hjelp til å se løsninger. Jeg snakker hull i min kjæreste om mine problemer, men det er ikke nok, og han føler seg litt maktesløs i og med at han føler han ikke kan hjelpe.

 

Samtidig synes jeg det er litt "luksus" å ta seg råd til psykolog når det gjelder slike småproblemer, for det koster jo. Men samtidig tenker jeg...at hvis det er det som skal til...

 

Synes dere det er helt ok å oppsøke samme psykolog igjen, eller ville dere foretrekke en fresh start? Jeg har det jo med å legge ting bak meg, derfor føles det litt rart å skulle kontakte ham igjen. Samtidig så er det jo en jeg liker og vet er god. Men jeg vet ikke om jeg hadde fått tanken om psykolog, hvis det ikke var for at jeg hadde gått til en før.

[Gjest]

Bestill deg en time! Dette er en som har deg i systemet fra før, og du sparer tid og penger.

[Madelenemie]

Etter å ha gått noen runder med meg selv, innser jeg at dette ikke kun handler om å takke ham, men også at jeg har lyst til å snakke med ham igjen. Jeg befinner meg i en slags "krise" og jeg ville kanskje ha bruk for 1 til 2 timer på å få litt perspektiv igjen, få hjelp til å se løsninger. Jeg snakker hull i min kjæreste om mine problemer, men det er ikke nok, og han føler seg litt maktesløs i og med at han føler han ikke kan hjelpe.

 

Samtidig synes jeg det er litt "luksus" å ta seg råd til psykolog når det gjelder slike småproblemer, for det koster jo. Men samtidig tenker jeg...at hvis det er det som skal til...

 

Synes dere det er helt ok å oppsøke samme psykolog igjen, eller ville dere foretrekke en fresh start? Jeg har det jo med å legge ting bak meg, derfor føles det litt rart å skulle kontakte ham igjen. Samtidig så er det jo en jeg liker og vet er god. Men jeg vet ikke om jeg hadde fått tanken om psykolog, hvis det ikke var for at jeg hadde gått til en før.

Hei!

 

Jeg har det også lett sånn med å legge ting bak meg,

 

jeg ville likevel oppsøkt en som kjente meg for å få hjelp videre.

 

For tiden greier jeg meg fint selv, men skulle jeg trenge hjelp igjen, er en fresh start, lite aktuelt,

 

da trenger jeg at noen kjenner meg, og det gjør mest av alt min gamle vakre gode snille psykiater

 

Så jeg syns du skal sende mail, eller kort, begge deler er ok, ikke påtrengende og for tiden er ikke mail særlig forpliktende.

[AnonymBruker]

Etter å ha gått noen runder med meg selv, innser jeg at dette ikke kun handler om å takke ham, men også at jeg har lyst til å snakke med ham igjen. Jeg befinner meg i en slags "krise" og jeg ville kanskje ha bruk for 1 til 2 timer på å få litt perspektiv igjen, få hjelp til å se løsninger. Jeg snakker hull i min kjæreste om mine problemer, men det er ikke nok, og han føler seg litt maktesløs i og med at han føler han ikke kan hjelpe.

 

Samtidig synes jeg det er litt "luksus" å ta seg råd til psykolog når det gjelder slike småproblemer, for det koster jo. Men samtidig tenker jeg...at hvis det er det som skal til...

 

Synes dere det er helt ok å oppsøke samme psykolog igjen, eller ville dere foretrekke en fresh start? Jeg har det jo med å legge ting bak meg, derfor føles det litt rart å skulle kontakte ham igjen. Samtidig så er det jo en jeg liker og vet er god. Men jeg vet ikke om jeg hadde fått tanken om psykolog, hvis det ikke var for at jeg hadde gått til en før.

 

Ja, jeg forstod egentlig at det var det du ville, selv om det ikke var det du skrev i første melding. Hvis du bare ville ha sagt takk, ville det sikkert vært mer naturlig for deg å godta svaret fra oss som mente at å bare sende et kort var ok. 

 

Når du ønsker kontakt igjen, er nok mail ok. Jeg ser ikke noen spesiell grunn til at du ikke kan unne deg litt hjelp hos en psykolog igjen. Jeg unner meg for ekseml hjelp både til å klippe håret (frisøkr), få nakken min bedre (fysioterapeut), ordne huden (ansiktspleier), så jeg liker å ta kontakt med fagfolk når jeg ønsker hjelp til noen jeg tror de kan bedre enn meg selv eller venner og familie. Psyken ville jeg også hatt fagfolk til å ta tak i, da jeg anser god psyke som enda viktigere enn fint hår og fin hud   Men det er nå meg.

Anonymous poster hash: ac9e1...436

[AnonymBruker]

Nei, det er unødvendig. Like unødvendig som å sende takkekort til tannlegen og takke for en vellykket rotfylling.

Anonymous poster hash: 98775...cf2

[Madelenemie]

Nei, det er unødvendig. Like unødvendig som å sende takkekort til tannlegen og takke for en vellykket rotfylling.

Anonymous poster hash: 98775...cf2

Hei!

 

Det er jeg ikke enig i,

 

Man kan leve godt med ulike fysiske sykdommer, selv har jeg en smertefull nervesykdom periodevis.

 

Om jeg får påvist MS, eller epilepsi, eller noe annet, så takker jeg ikke vedkommende for det,

 

Men menneske som hjalp meg, sa jeg hadde autisme, som lærte meg å kommunisere, som ga meg en indre trygghet, min gamle psykiater, hun kommer til å få gaver helt til hun dør,

 

Identitet og indre trygghet er noe helt annet enn feks en protese.

[AnonymBruker]

Her er det bare å sende en mail. Skrive enkelt at du opplevde å få god hjelp sist og at du derfor nå kontakter de igjen pga ......

Anonymous poster hash: 2d4ed...071

[issalja]

Bestill deg en time! Dette er en som har deg i systemet fra før, og du sparer tid og penger.

 

Ja, det blir nok til det. Hva mener du med at jeg sparer penger?

[issalja]

 

Her er det bare å sende en mail. Skrive enkelt at du opplevde å få god hjelp sist og at du derfor nå kontakter de igjen pga ......

Anonymous poster hash: 2d4ed...071

 

 

 

Takk for svar!

[Gjest]

Ja, det blir nok til det. Hva mener du med at jeg sparer penger?

Tid er penger

[issalja]

 

Ja, jeg forstod egentlig at det var det du ville, selv om det ikke var det du skrev i første melding. Hvis du bare ville ha sagt takk, ville det sikkert vært mer naturlig for deg å godta svaret fra oss som mente at å bare sende et kort var ok. 

 

Når du ønsker kontakt igjen, er nok mail ok. Jeg ser ikke noen spesiell grunn til at du ikke kan unne deg litt hjelp hos en psykolog igjen. Jeg unner meg for ekseml hjelp både til å klippe håret (frisøkr), få nakken min bedre (fysioterapeut), ordne huden (ansiktspleier), så jeg liker å ta kontakt med fagfolk når jeg ønsker hjelp til noen jeg tror de kan bedre enn meg selv eller venner og familie. Psyken ville jeg også hatt fagfolk til å ta tak i, da jeg anser god psyke som enda viktigere enn fint hår og fin hud   Men det er nå meg.

Anonymous poster hash: ac9e1...436

 

 

Hehe, du gjennomskua meg, ja. Men takk for svar. Det er riktig nok. Jeg gikk jo til fysioterapeut på grunn av bekkenplagger, så hvorfor ikke til psykolog. Det eneste er at det er litt dyrere, da. Men 1 eller 2 timer burde vel kunne gå ann å finne penger til (ja, en del av mitt problem er nemlig økonomiske Jeg mistet jobben da jeg var gravid og har vanskelig med å finne en ny jobb).