erfaringer fra psyk innleggelse

[AnonymBruker]

jeg har nå lest lovhjemler om alt fra tvangsinnleggelse, klagerett og tvangmedisinering m.m.

jeg har ikke minst lest erfaringer som andre psykisk syke selv har hatt fra sine opphold på psykiatriske avdelinger,

hvordan det er der, de ulike avdelinger, om personalet, hva som skjer osv...

og jeg ble beroliget, ikke minst sitter jeg igjen med en god følelse av at de fleste er fornøyde, forstår at de trengte hjelpen. Og omsorgen, jeg leser at de får på avdelingene, gjør meg glad og lettet.

de fleste jeg leste om hadde alt fra bipolare lidelser, til depresjoner, slik at gruppen paranoide og psykotiske fant jeg lite om....det er i denne gruppen min venn befinner seg.

nå skulle jeg bli med ut for å kjøpe diktafoner som går på strøm, ikke på batteri, og plutselig sa min venn til meg at hun trengte egentlig også at alt ble filmet. siden hun hadde forklaringer om hvorfor, tenkte jeg bare at så må vi ordne dette. Men da hun stadig skiftet mål og ønske om hva vi skulle gjøre, og det fremstod helt kaotisk det hun sa, og hun ble aggresiv om jeg stilte henne et enkelt spørsmål, ble jeg mer og mer bekymret.

Jeg kan i vertfall si/ skrive at hun akkurat nå, ikke vet, eller har begreper om selv hvor syk hun er.

At de som ser henne jevnlig ikke har gjort noe er vanskelig å forstå, for dette har fått pågå alt for lenge.

Det var det reneste kaos av tanker, ord, mumling i ring, og aggresjonen var helt fremmed og ny for meg, jeg skjønte derfor at jeg ikke kunne si noe særlig, jeg fikk også klar beskjed om å ikke snakke uten at jeg ble spurt.

Det forholdt jeg meg til, helt til hjelpen kom, etter mange timer, jeg brukte jo tid på å greie og tenke ut hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke opplevd akkurat noe sånt før. Men det var fint når de kom, alle sammen, de var rolige og omsorgsfulle, men jeg fikk ikke forklart særlig mye.

Jeg håper det fins god hjelp også for det hun strever med.

Nå skal jeg prøve å sove, og jeg håper hun sover, og at hun ikke er lei seg.

Anonymous poster hash: d8f9e...414

[AnonymBruker]

og jeg kom på flere ting:

Denne vennen var hun som lærte meg om sminke, prøvde lære meg å danse, selv om hun lo og ristet meg fordi hun syns jeg var rar, tok meg med på ting jeg aldri i mitt liv hadde opplevd eller ville fått opplevd, hun lærte meg om klemmer, og jeg ville lære, prøve i vertfall, alt dette jeg hadde gått glipp av.

Hun var velstelt og velkledd alltid, i går var hun ustelt, sist gang for litt under ett år siden også, leiligheten som da jeg ble kjent med henne, var ryddig og ren, er nå et kaos som jeg tror få har sett. Hun som visste med presisjon hvor hun hadde hva, vet ikke lenger hvor den enkleste ting er...hun som lo og var i godt humør, var blitt aggresiv og oppfarende, hun som så normalvektig ut var nå blitt skremmende tynn.

og alt det fikk jeg ikke fortalt videre....

de vet jo ikke hvor ekstremt velstelt hun var for noen år siden,

hvor sosial hun var og aktiv, men nå har hun isolert seg i flere år.

hvor organisert og ryddig hun var, eller varm og glad og omsorgsfull.

de ser kaoset, og den de ser, er ikke den jeg ble kjent med.

burde jeg skrevet noe og sendt avdelingen? om de bare visste hvordan hun egentlig er.

Anonymous poster hash: d8f9e...414

[AnonymBruker]

og jeg tror vennen min trenger omsorg nå.

hun har vært en sånn som hjelper alle, familie og venner, og veldig energisk og dyktig på å gi god hjelp, finne frem i systemer, skrive, fremlegge ting riktig på møter osv...

i går husker jeg at jeg sa til henne når hun lå på sengen min, " du har brydd deg om, og tatt vare på alle andre enn deg selv, nå er det du som trenger hjelp og omsorg" jeg smilte et smil, men jeg kjente på sorg, det var vel en type mors smil til sitt syke barn, om dere forstår.

for smilet mitt var et ekte smil, men et sorgtungt smil. ( det er rart det fins?)

hun sa da " ååå må du snakke om det, jeg orker ikke mer", jeg sa da " neida" så satt jeg bare der, helt stille, jeg vet hva det vil si å ikke orke ord.

Jeg håper bare av hele mitt hjerte at hun sover nå, får hvile og god hjelp i tiden frem over.

Anonymous poster hash: d8f9e...414

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hva du spør om i dette innlegget? 

Anonymous poster hash: c680a...51f

[missmas]

Trodd venninnen din var bipolar med manisk psykose utifra det du skrev

[AnonymBruker]

 

Jeg er litt usikker på hva du spør om i dette innlegget? 

Anonymous poster hash: c680a...51f

 

Jeg tror jeg var en blanding av sliten, lei meg og lettet over at det er så bra inne på psykiatriske sykehus.

Det var nok det og kanskje ikke noe jeg lurte på, jeg var fortvilt i natt og våken.

 

 

Anonymous poster hash: d8f9e...414

[AnonymBruker]

Trodd venninnen din var bipolar med manisk psykose utifra det du skrev

Jeg vet ikke hva det er og jeg vet ikke hva som skjer.

 

 

Anonymous poster hash: d8f9e...414

[frosken]

 

Jeg er litt usikker på hva du spør om i dette innlegget? 

Anonymous poster hash: c680a...51f

 

 

Slik jeg ser det, så trenger det ikke være et spørsmål i alle innlegg. Noen ganger ønsker man kun  å uttrykke noe.