Hva er verst? ADHD eller Asperger?

[Trine]

https://www.youtube.com/watch?v=cqqxRPZdfvs

Aha...klarte ikke henge med jeg Klarer ikke høre, lese og se samtidig

[Trine]

Får ta slow motion da!

Neida... Slemt.

Jeg gjorde det, men det blir liksom ikke det samme

[FGT]

Tror det må være ADHD som er verst, his en skal bruke et slikt utrykk.

 

 

[slabbedask]

Tror det må være ADHD som er verst, his en skal bruke et slikt utrykk.

 

 

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

Tror det må være ADHD som er verst, his en skal bruke et slikt utrykk.

 

 

Ja, hvorfor det?

Anonymkode: 0f6ff...2a9

[Gjest Gargamel]

Skal man tro denne listen er det ikke noe handikap å ha asperger, snarere tvert om. Det ser ut som de har tatt med alle kjendiser som er litt eksentriske. Noen er er intelligente (Einstein) eller mildt introverte og analytiske (Al Gore). Noen utmerker seg ved å være karismatiske (Marilyn Monroe og Robin Williams) eller flinke til å organisere andre mennesker (Edisson og Ford). Jeg er også ganske forundret over å finne Mozart og Michael Palin på listen. Jeg er forundret over de fleste navnene, egentlig.

http://www.disabled-world.com/artman/publish/article_2086.shtml

(Jeg tror ikke på lista i det hele tat, bare så det er sagt.)

[AnonymBruker]

Skal man tro denne listen er det ikke noe handikap å ha asperger, snarere tvert om. Det ser ut som de har tatt med alle kjendiser som er litt eksentriske. Noen er er intelligente (Einstein) eller mildt introverte og analytiske (Al Gore). Noen utmerker seg ved å være karismatiske (Marilyn Monroe og Robin Williams) eller flinke til å organisere andre mennesker (Edisson og Ford). Jeg er også ganske forundret over å finne Mozart og Michael Palin på listen. Jeg er forundret over de fleste navnene, egentlig.

http://www.disabled-world.com/artman/publish/article_2086.shtml

(Jeg tror ikke på lista i det hele tat, bare så det er sagt.)

Hei!

 

Jeg har ikke lest listen, men er langt på vei enig i at mange som mistenkes for å ha hatt eller ha autisme, neppe har det, eller har hatt det.

Men Einstein og Newton har jeg lest mer om, de strevde mye som følge av sine manglende sosiale evner, men deres ekstreme talent veide jo litt opp, Men deres rigiditet, tvangsaktige handlinger, rigiditet, ufleksibilitet m.m. tyder på at de kanskje ikke hadde gjort det like bra i dagens samfunn. ( pga av hurtighet, tempo, evne til å takle stress og mestre det sosiale m.m.)

Jeg tror newton feks, som foreleste uavhengig om noen satt i salen eller ikke, han gjorde det han skulle, og til riktig tid, og ellers strevde mer enn normalt, neppe var helt normal:-)

selv om begge fikk nervesammenbrudd og psykosesymptomer rundt mellom 40 og 50 år, og barna til einstein greide seg tankbart dårlig, minst en sønn døde på et psykiatrisk sykehus, han av scizofreni.

Man visste lite om autisme på den tiden, slik at det kan jo være at alt dette var autisme, noe sikkert svar på det får man ikke, men mye tyder i vertfall på at disse to mennene hadde autisme.

https://www.newscientist.com/article/dn3676-einstein-and-newton-showed-signs-of-autism/

Leste en del for mange år siden om det, visste ikke at de strevde så fælt i livet, med nervesammenbrudd og depresjoner og raseriutburdd tror jeg også var nevnt. (Jeg har lest at menn med asperger kan være veldig aggresive, dette vet jeg ikke, men har lest barn som har beskrevet sine fedre med asperger, og kvinner som har beskrevet sine menn med asperger, de kan få forferdelige raseriutbrudd, de kommer sjeldent, men er sterke, som jeg tror kommer som følge av langvarig stress og påkjenning.) (jeg har selv en sønn med asperger, men jeg har flere som ikke er sånn, men denne er en prototype på asperger. Hvis jeg ikke første gang hører hva han sier, vil han aldri!! gjenta det, han kan være veldig sint, uten å være sint hørbart, dvs han hever aldri stemmen, men han er ekstremt bestemt, kompromissløs og til tider nådeløs, men akkurat han kan være så omtenksom også, så det er ikke til å blir klok på. Han er tidlig ute med å planlegge gaver til jul, og han tenker mye på hva som passer for den enkelte, han er høflig til det ytterste, og glemmer ingens bursdag, og følger helt opp sitt ansvar og plikter.

Jeg tror han vil komme langt yrkesmessig, om han treffer en kvinne,  vet jeg enda ikke, men hvis enstein greide få så mange kvinner interessert i han, kanksje det er håp. Min sønn er pen, utseendemessig, men han er veldig uinteressert i andre mennesker, han er opptatt av fag. Men kanksje vil kvinner interessere han, når han treffer noen som er interessert i hans fag, det håper jeg.

Anonymkode: 61710...16a

[FGT]

Hvorfor det?

Jeg har fått et inntrykk av at ADHD  har mer plager uansett , mens AS er mer situasjonsbetinget, altså miljøet spiller mer inn og kan dermed til en hvis grad kontrollere dette selv. ADHD er der mer hele tiden. Da har jeg ikke tatt i betraktning personligheten, eller  om en har tilleggsvansker med AS, da kan det bi nok verre med AS.  Derfor tror jeg at ADHD er verst . 

[Gjest Gargamel]

Hei!

 

Jeg har ikke lest listen, men er langt på vei enig i at mange som mistenkes for å ha hatt eller ha autisme, neppe har det, eller har hatt det.

Men Einstein og Newton har jeg lest mer om, de strevde mye som følge av sine manglende sosiale evner, men deres ekstreme talent veide jo litt opp, Men deres rigiditet, tvangsaktige handlinger, rigiditet, ufleksibilitet m.m. tyder på at de kanskje ikke hadde gjort det like bra i dagens samfunn. ( pga av hurtighet, tempo, evne til å takle stress og mestre det sosiale m.m.)

Jeg tror newton feks, som foreleste uavhengig om noen satt i salen eller ikke, han gjorde det han skulle, og til riktig tid, og ellers strevde mer enn normalt, neppe var helt normal:-)

selv om begge fikk nervesammenbrudd og psykosesymptomer rundt mellom 40 og 50 år, og barna til einstein greide seg tankbart dårlig, minst en sønn døde på et psykiatrisk sykehus, han av scizofreni.

Man visste lite om autisme på den tiden, slik at det kan jo være at alt dette var autisme, noe sikkert svar på det får man ikke, men mye tyder i vertfall på at disse to mennene hadde autisme.

https://www.newscientist.com/article/dn3676-einstein-and-newton-showed-signs-of-autism/

Leste en del for mange år siden om det, visste ikke at de strevde så fælt i livet, med nervesammenbrudd og depresjoner og raseriutburdd tror jeg også var nevnt. (...)

Anonymkode: 61710...16a

Jeg har et ganske stort handikap i denne diskusjonen siden jeg ikke vet mye om hvordan autister er i RL, men jeg gir meg ikke. Det har en viss relevans for hvor stort handikap autisme er. Både autister og introverte foretrekker å jobbe alene og å fordype seg i ting. De liker ikke smalltalk og er kanskje er utilpass i en del sosiale sammenhenger. De hever ikke stemmen når de blir sinte.

Det er kanskje 100 ganger så vanlig å være introvert som å være autist. Hvis en person har disse kjennetegnene er det derfor mest nærliggende å tro at vedkommende er en helt vanlig introvert. Det er den viktigste innvendingen min mot å gi fjerndiagnosen asperger til folk som Putin og Gore.

Einstein samarbeidet ganske tett med andre og hadde en ganske sunn interesse for kvinner i tillegg til fysikk. Når jeg leser om ham ser jeg for meg en ganske vanlig person, bortsett fra evnene, innsatsen og flaks i form av at han var på rett sted til rett tid. Men la gå, Einstein og Newton *kan* ha vært autister. For alt jeg vet kunne en autist godt ha gjort det de gjorde.

Hva med skuespillere? De lever seg helt inn i rollefigurer, og har stemmebruk, kroppsspråk og mimikk som verktøy. Kunne en autist spilt "ms Doubtfire" på en brilliant måte, sånn som Robin Wliilams? Hvis svaret er "ja" så har i alle fall ikke jeg forstått noen ting.

 

 

[Solemnity]

Jeg har et ganske stort handikap i denne diskusjonen siden jeg ikke vet mye om hvordan autister er i RL, men jeg gir meg ikke. Det har en viss relevans for hvor stort handikap autisme er. Både autister og introverte foretrekker å jobbe alene og å fordype seg i ting. De liker ikke smalltalk og er kanskje er utilpass i en del sosiale sammenhenger. De hever ikke stemmen når de blir sinte.

Det er kanskje 100 ganger så vanlig å være introvert som å være autist. Hvis en person har disse kjennetegnene er det derfor mest nærliggende å tro at vedkommende er en helt vanlig introvert. Det er den viktigste innvendingen min mot å gi fjerndiagnosen asperger til folk som Putin og Gore.

Einstein samarbeidet ganske tett med andre og hadde en ganske sunn interesse for kvinner i tillegg til fysikk. Når jeg leser om ham ser jeg for meg en ganske vanlig person, bortsett fra evnene, innsatsen og flaks i form av at han var på rett sted til rett tid. Men la gå, Einstein og Newton *kan* ha vært autister. For alt jeg vet kunne en autist godt ha gjort det de gjorde.

Hva med skuespillere? De lever seg helt inn i rollefigurer, og har stemmebruk, kroppsspråk og mimikk som verktøy. Kunne en autist spilt "ms Doubtfire" på en brilliant måte, sånn som Robin Wliilams? Hvis svaret er "ja" så har i alle fall ikke jeg forstått noen ting.

 

 

Autister KAN være gode skuespillere, autister KAN interessere seg veldig for det motsatte kjønn, autister KAN samarbeide tett med andre. Men jeg synes slettes ikke man skal diagnosere mennesker som selv ikke har søkt og fått en diagnose fra profesjonelle. Det blir, som du sier, mest sannsynlig ukorrekt.

[Madelenemie]

Jeg har et ganske stort handikap i denne diskusjonen siden jeg ikke vet mye om hvordan autister er i RL, men jeg gir meg ikke. Det har en viss relevans for hvor stort handikap autisme er. Både autister og introverte foretrekker å jobbe alene og å fordype seg i ting. De liker ikke smalltalk og er kanskje er utilpass i en del sosiale sammenhenger. De hever ikke stemmen når de blir sinte.

Det er kanskje 100 ganger så vanlig å være introvert som å være autist. Hvis en person har disse kjennetegnene er det derfor mest nærliggende å tro at vedkommende er en helt vanlig introvert. Det er den viktigste innvendingen min mot å gi fjerndiagnosen asperger til folk som Putin og Gore.

Einstein samarbeidet ganske tett med andre og hadde en ganske sunn interesse for kvinner i tillegg til fysikk. Når jeg leser om ham ser jeg for meg en ganske vanlig person, bortsett fra evnene, innsatsen og flaks i form av at han var på rett sted til rett tid. Men la gå, Einstein og Newton *kan* ha vært autister. For alt jeg vet kunne en autist godt ha gjort det de gjorde.

Hva med skuespillere? De lever seg helt inn i rollefigurer, og har stemmebruk, kroppsspråk og mimikk som verktøy. Kunne en autist spilt "ms Doubtfire" på en brilliant måte, sånn som Robin Wliilams? Hvis svaret er "ja" så har i alle fall ikke jeg forstått noen ting.

 

 

Hei!

 

Jeg er langt på vei enig med deg, og tenker man på Gore og Putin eller Bill Gates, så syns jeg så mye tyder på at de ikke har autisme, og at man ikke bør fjern-diagnostisere sånn. 

Det med Newton og Einstein er jo heller ikke noe man kan vite noe sikkert om, men de var nok mange hakk mer spesielle, og i langt større grad enn hva bare skulle skyldes introverthet, noe jeg tror det var langt lettere å være på deres tid.

Kvinnene i Eisteins liv beskyttet han også mye fra det han opplevde slitsomt, det sosiale, hans barndom er godt beksrevet, han var ikke det enkleste barnet, her et lite utdrag fra all verdens historie:

"Det viste seg tidlig at Albert Einstein ikke var som alle andre. Allerede da han ble født skal moren hans ha blitt forskrekket over hodets merkverdige fasong – bakhodet var usedvanlig stort og kantete.

Som liten fikk Einstein ofte raserianfall når noe gikk ham imot. Han lekte sjelden med andre barn og var uvanlig sen til å lære å snakke. En gang sa en lærer til ham: «Bare det at du er i klassen forstyrrer disiplinen.”

Skolen later i det hele tatt til å ha vært en plage for unge Albert. Han kunne ikke fordra den autoritære pedagogikken som ga assosiasjoner til det militære. Allerede som barn kalte han paraderende soldater for «stakkars mennesker”, og som voksen skulle han bli en engasjert pasifist.

Det har en gang iblant vært fundert over hva som ville hendt med Einstein hvis han hadde vokst opp i dag. Med vår tids forkjærlighet for å stille diagnoser og gi særbehandling til barn som faller utenfor rammene, ville han kanskje aldri blitt verdens mest berømte vitenskapsmann."

I tillegg blir en del menn med autisme gift med omsorgsfulle utadvendte og sterke kvinner, omvendt for oss kvinner med autisme. Tror det er langt vanligere at vi blit fridd til, enn at vi frir, og det er dokumentert at mennesker med autisme har lik seksuell lyst som normalbefolkningen forøvrig, det er få aseksuelle i gruppen autister. 

Altså ikke noe av det jeg har lest om Einstein og Newton har jeg lest på autismesider, jeg har lest ting på forskning.no og historie-tidskrifter m.m., samt at vi har en gammel serie hjemme, om alle mulige folk i verden, som barna har lest og fortalt fra. 

Og som overlege Nils Olav Aanonsen skrev en kronikk om, "Wergeland hadde i dag får diagnosen adhd", så syns jeg ikke det er så vanskelig at det på mange måter var lettere, når verden gikk litt saktere, både for barn med autisme og barn med adhd, de siste om de kom fra ressurssterke hjem.

Det er godt kjent at den gamle tavlestyrte og mer puggebaserte skolen var god for oss med autisme, dagens base-løsninger, åpne landskap fra første klasse, er motsatt veldig vanskelig, vi valgte derfor en mer gammeldags skole for våre barn, noe autismesententeret også syns er det beste for barn med autisme, men kanskje slett ikke bare dem, hva med barn med adhd? tror selv for dem er det lettere å samle seg, om grensene er tettere, rammene en klasse bestående av fysiske vegger og ikke vegger av glass, med større forutsigbarhet og ytre lagt fast struktur med en tydelig lærer og tydelige avgrensinger. Dette tror jeg også barn med non-verbale lærervansker også ville tjent på m.fl.

At jeg syns det er annerledes å dykke ned i historiens ofte godt dokumenterte fakta rundt personer mange er interesserte i, syns jeg er noe helt annet, enn å diagnostisere personer som lever i dag, og som klarer seg meget godt, både med den grad av hurtighet, evne til omstilling eller utadvendhet som kreves, for nettopp det gjør det vanskelig for de fleste med autisme.

Likevel er det tankevekkende at feks Baron-Cohen (autismeekspert) mente at ca halvparten av matematikk-studenter tilfredstiller kravene til asperger syndrom, det mente også min psykiater, (selv ser jeg det ikke sånn, jeg er på matematisk institutt og opplever ikke mange med autisme her. Hadde dette vært en autismevennlig fakultet, hadde jeg nok hatt det langt bedre)(jeg kjenner meg enormt ensom ofte, tidvis utstøtt, det siste er vel en følelse, mer enn noen realitet, for jeg møter jo ikke andre blikk, så det skyldes jo meg selv) (jeg er også reservert og henvender meg lite til andre)

Men jeg er forøvrig langt på vei enig i mye av det du mener, :-)

[Madelenemie]

Autister KAN være gode skuespillere, autister KAN interessere seg veldig for det motsatte kjønn, autister KAN samarbeide tett med andre. Men jeg synes slettes ikke man skal diagnosere mennesker som selv ikke har søkt og fått en diagnose fra profesjonelle. Det blir, som du sier, mest sannsynlig ukorrekt.

Hei!

 

Kan autister samarbeide tett med andre?

Være gode skuespillere? 

Jeg greier så dårlig å samarbeide...jeg kan samarbeide, men da må det være sånn at man jobber hver for seg, også bare henvender seg til hverandre når man lurer på noe. Jeg greier ikke tenke i kor .

Jeg greier knapt tenke når et menneske snakker til meg:-( tenker når jeg blir alene, da får jeg ofte spørsmål, sån kan jeg ta det opp, det menneske sa. Kan du samarbeide..? Da tenker jeg på den måten, der man tenker i kor? Om du skjønner hva jeg mener.

[Solemnity]

Hei!

 

Kan autister samarbeide tett med andre?

Være gode skuespillere? 

Jeg greier så dårlig å samarbeide...jeg kan samarbeide, men da må det være sånn at man jobber hver for seg, også bare henvender seg til hverandre når man lurer på noe. Jeg greier ikke tenke i kor .

Jeg greier knapt tenke når et menneske snakker til meg:-( tenker når jeg blir alene, da får jeg ofte spørsmål, sån kan jeg ta det opp, det menneske sa. Kan du samarbeide..? Da tenker jeg på den måten, der man tenker i kor? Om du skjønner hva jeg mener.

Jeg klarer ikke det, nei. Men det finnes jo mange måter å samarbeide på. Vi vet jo neppe nøyaktig hvordan Einstein samarbeidet med noen. Det jeg forsøker å si er at autister varierer i hva de får til og ikke får til.

[Madelenemie]

Jeg klarer ikke det, nei. Men det finnes jo mange måter å samarbeide på. Vi vet jo neppe nøyaktig hvordan Einstein samarbeidet med noen. Det jeg forsøker å si er at autister varierer i hva de får til og ikke får til.

 

 

Sant det,

Har samme erfaring.

Når jeg skriver samarbeide så mener jeg jo hjelpe hverandre, men jobbe for seg selv.

Har oppdaget at andre greier gjør ting sammen, prate mens de samarbeider, det greier ikke jeg.

vanskelig å finne noen som orker samarbeide på "min" måte.

Jeg vurderer gi opp universitetet nå, ta noen selvstuder over net istedet...men jeg vet ikke, kjenner meg bare så vondt ensom, sitter noen ganger i grupper, det er da jeg kjenner jeg blir vondt lei meg, de andre snakker og lener seg over hverandres arbeider og diskuterer, tuller og ler. Det er jo greit nok, men når jeg kommer eller går er det sjelden noen som hilser og ingen som sier hade. Jeg prøver noen ganger å smile litt når jeg går inn, men det hjelper ikke, jeg ser ikke andre inn i øynene, så tror det er noe der som går galt.

Forrige uke var det en som smilte og hilste på meg, jeg ble kjemeglad inni meg. Jeg ser jo litt på andre, men tror ikke ser jeg lenge nok, også kjenner jeg jo ikke igjen ansikter, så det forvansker en del, i tillegg har jeg nedsatt hørsel. Men tror det vondeste er at jeg har vært mer pågående i år, (gjort som jeg fikk råd om) spurt om andres telefon nummer og spurt om å jobbe sammen, men så hører jeg andre avtaler og sier det er så hyggelig å samarbeide, de sier dette til hverandre. Jeg lurte i natt på hvorfor jeg gjør meg selv så vondt, for tiden har jeg det forferdelig hver dag, men den gode løsningen for meg fins ikke i å slutte å studere, men muligens er dette heller ikke ok, jeg burde nok hatt et mer autismevennlig studiested. (forrige uke fikk jeg sånn kjeft av en dame, gruppeleder, fordi jeg ikke svarte fort nok, jeg merket at de andre snudde seg, og jeg ble flau, jeg klarte ikke forstå det hun forklarte så fort som jeg skulle, og hun ble høylydt irrtert. Senere trengte jeg mer hjelp da jeg hadde forstått tingene hun sa, jeg skrev meg så opp, men demonstrativt kom hun ikke tilbake. Jeg ble sittende etter alle hadde gått med oppgaven, selv om hun kjeftet på meg, så hadde ordene hun skrablet ned på et papir hjulpet meg et stykke på vei, så jeg takket i det jeg gikk ut av rommet. Kanskje hadde hun dårlig samvittighet, jeg vet ikke, men plutselig sa hun noe hyggelig til meg, da smilte jeg og takket på nytt. Det er fint å kjenne noen som deg som forstår noen ting bedre.

Endret 13. september 2015 av Madelenemie

[Gjest Gargamel]

Å sitte og jobbe sammen i en gruppe kan være riktig noen ganger, men det har vært sterkt overvurdert i en del år. Ofte er det mye mer effektivt å jobbe alene, ikke bare for introverte og autister, men for alle.

[slabbedask]

Jeg har fått et inntrykk av at ADHD  har mer plager uansett , mens AS er mer situasjonsbetinget, altså miljøet spiller mer inn og kan dermed til en hvis grad kontrollere dette selv. 

Sikkert greit hvis man er pensjonist, men ellers er utdannings- og jobb-situasjoner et helvete.

[Solemnity]

Sant det,

Har samme erfaring.

Når jeg skriver samarbeide så mener jeg jo hjelpe hverandre, men jobbe for seg selv.

Har oppdaget at andre greier gjør ting sammen, prate mens de samarbeider, det greier ikke jeg.

vanskelig å finne noen som orker samarbeide på "min" måte.

Jeg vurderer gi opp universitetet nå, ta noen selvstuder over net istedet...men jeg vet ikke, kjenner meg bare så vondt ensom, sitter noen ganger i grupper, det er da jeg kjenner jeg blir vondt lei meg, de andre snakker og lener seg over hverandres arbeider og diskuterer, tuller og ler. Det er jo greit nok, men når jeg kommer eller går er det sjelden noen som hilser og ingen som sier hade. Jeg prøver noen ganger å smile litt når jeg går inn, men det hjelper ikke, jeg ser ikke andre inn i øynene, så tror det er noe der som går galt.

Forrige uke var det en som smilte og hilste på meg, jeg ble kjemeglad inni meg. Jeg ser jo litt på andre, men tror ikke ser jeg lenge nok, også kjenner jeg jo ikke igjen ansikter, så det forvansker en del, i tillegg har jeg nedsatt hørsel. Men tror det vondeste er at jeg har vært mer pågående i år, (gjort som jeg fikk råd om) spurt om andres telefon nummer og spurt om å jobbe sammen, men så hører jeg andre avtaler og sier det er så hyggelig å samarbeide, de sier dette til hverandre. Jeg lurte i natt på hvorfor jeg gjør meg selv så vondt, for tiden har jeg det forferdelig hver dag, men den gode løsningen for meg fins ikke i å slutte å studere, men muligens er dette heller ikke ok, jeg burde nok hatt et mer autismevennlig studiested. (forrige uke fikk jeg sånn kjeft av en dame, gruppeleder, fordi jeg ikke svarte fort nok, jeg merket at de andre snudde seg, og jeg ble flau, jeg klarte ikke forstå det hun forklarte så fort som jeg skulle, og hun ble høylydt irrtert. Senere trengte jeg mer hjelp da jeg hadde forstått tingene hun sa, jeg skrev meg så opp, men demonstrativt kom hun ikke tilbake. Jeg ble sittende etter alle hadde gått med oppgaven, selv om hun kjeftet på meg, så hadde ordene hun skrablet ned på et papir hjulpet meg et stykke på vei, så jeg takket i det jeg gikk ut av rommet. Kanskje hadde hun dårlig samvittighet, jeg vet ikke, men plutselig sa hun noe hyggelig til meg, da smilte jeg og takket på nytt. Det er fint å kjenne noen som deg som forstår noen ting bedre.

Så fint det hadde vært om vi gikk på samme retning og universitet i samme land.

Jeg har dessverre ingen råd å gi, ellers hadde jeg brukt dem selv. Det er nok noe med øyekontakt, tror jeg. Menn tror ofte jeg er "svak" og unnvikende, kvinner tror ofte jeg ikke har interesse for hva de snakker om.

Foreleseren er veldig uklok i hvordan hun behandlet deg. Vet hun ikke at du er autist?

[Madelenemie]

Så fint det hadde vært om vi gikk på samme retning og universitet i samme land.

Jeg har dessverre ingen råd å gi, ellers hadde jeg brukt dem selv. Det er nok noe med øyekontakt, tror jeg. Menn tror ofte jeg er "svak" og unnvikende, kvinner tror ofte jeg ikke har interesse for hva de snakker om.

Foreleseren er veldig uklok i hvordan hun behandlet deg. Vet hun ikke at du er autist?

Hei!

Ja hadde vært fint å vært på samme universitet.

Det var ikke en foreleser, men en gruppeleder, nei hun vet ikke det. Akkurat for tiden er jeg bare glad mange ikke vet det, jeg føler meg så treg, i forhold til de andre, det ørlite stresset som kan oppstå når jeg får spørsmål stilt til meg, kan være nok til at jeg ikke greier tenke, fordi jeg er liksom full av inntrykk bare ved å være så nær noen jeg har henvendt meg til, eller lydene i rommet, eller lyset,og måten jeg hører og tolker ord og setninger, er jo i seg selv annerledes, det er så mye, at det er vanskelig , og igjen, når selv det å be om hjelp er vanskelig, og det er vanskelig å hjelpe meg når jeg ikke forstår setningene så fort som jeg bør, så er det vanskelig for begge parter.

De som vet jeg har autisme går det i mange sammenhenger lettere med, men jeg syns det på en måte er lettere å være barn eller ung og ha autisme,  nå som jeg er voksen vil jeg liksom ikke, ikke-greie ting. (om du forstår)  Jeg lar også høreapparatene ligge hjemme, hele høst har jeg ikke brukt de, er så lei av å skille meg ut. Men min mann sa i dag igjen, at nå må jeg bruke høreapparatene. Det er ikke så enkelt som han tror, når det blir mye støy, greier jeg ikke ha dem på, men er det rolig, hører jeg jo bedre, og svarer fortere, selv om jeg teknisk hører hva som blir sagt, svarer jeg fortere når jeg bruker høreappareter, jeg aner ikke hvorfor. De syns ikke så godt, men skal jeg ta dem av og på, vil jo alle se det, og i tillegg har jeg svært dårlig øyekontakt, så da føler man seg fort veldig annerledes.

Noe hyggelig skjedde i dag:-) Jeg henvendte meg til en gutt på en måte jeg ikke har gjort før, det var vanskelig, men jeg gjorde dette:

Lente meg mot han, stilte et spørsmål jeg lurte på, og lente meg igjen "over" han og hans PC. Det var veldig vanskelig for meg! Så skjedde det forunderlige han snakket mer til meg, flere ganger henvendte han seg til meg, og jeg så opp på han og inn i øynene, han så hyggelig ut og smilte. Slik fortsatte timen, han spurte meg om jeg greide kjøre programmet, og sånn fortsatte det, når vi var ferdige sa jeg hade, og han svarte hade og det kjentes utrolig hyggelig ikke være så alene. Vanligvis lener jeg meg ikke sånn mot og "over"andre, jeg er nok for reservert, og problemet er jo litt at jeg heller ikke vil greie vite når noen syns det er ok, og når noen ikke syns det er ok, men i dag gikk det over all forventning. Siden denne høsten ikke har blitt så grei, så langt, så var det noe positivt i dag. I tillegg snakket en annen til meg, men kanskje var det fordi jeg husket på å spørre sånne innledningsspørsmål, som jeg pleier glemme.

[FGT]

Ja hvis en skal ha en utdanning ,så kan det vanskelig for noen, men for andre  klarer dette helt fint, men kan få problemer på en arbeidsplass, eksempel mobbing. Kjenner til en dame som tok høy utanningen, og jobbet i Nordsjøen som ingeniør. , hun hadde hvis ADHD også men måtte slutte pga. mobbing, dessverre. Trist

Hvorfor de

[AnonymBruker]

 

Lente meg mot han, stilte et spørsmål jeg lurte på, og lente meg igjen "over" han og hans PC. Det var veldig vanskelig for meg! Så skjedde det forunderlige han snakket mer til meg, flere ganger henvendte han seg til meg, og jeg så opp på han og inn i øynene, han så hyggelig ut og smilte. 

Høres nesten ut som han trodde du flørtet med hah?

 

Anonymkode: 4eb83...de5