Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Virker da som du passer veldig godt inn (fb venner og full pakke), imotsetning til andre som ikke passer inn noen steder. Det er veldig vondt/sårt.

Anonymkode: 390a7...988

Er det å ha noen venner på fb det samme som å ha full pakke? Du får sende meg en pm da vet du så kanskje du kan få fb-venner du også ;) De fleste "vennene" mine er ikke venner med meg pga meg, men pga hobbyen min.

Fortsetter under...

Nicklusheletida

1 = Jeg ønsker jeg var død

2 = Livet kjennes ikke bra, men jeg ønsker likevel ikke jeg var død

3 = Livet er greit nok, men ikke veldig bra

4 = Livet er egentlig ganske bra

5 = Livet er veldig bra

6 = Livet er ekstremt bra. Jeg svever på en rosa sky og alt er fantastisk

Jeg er aldri på 1 og jeg er aldri på 6, men jeg har et bra liv ved å veksle mellom 2,3,4 og 5.

1 = Jeg ønsker jeg var død

2 = Livet kjennes ikke bra, men jeg ønsker likevel ikke jeg var død

3 = Livet er greit nok, men ikke veldig bra

4 = Livet er egentlig ganske bra

5 = Livet er veldig bra

6 = Livet er ekstremt bra. Jeg svever på en rosa sky og alt er fantastisk

Hei!

Som regel 5, av og til 6, sjeldent 2 :-)

og du da spørremann? :)

Annonse

Spørremann har allerede svart ;)

 

ok:-)

men ang oss to, jeg er noen hakk over deg i velvære og livskvalitet:lol:

så mer og mer stemmer for at vi to hadde blitt er radarpar, vi hadde blitt akkurat og veldig passe på alle måter,

det er dumt du ikke er lesbisk og jeg sex-fiksert, hetrofil mann i kvinnekropp;)

det blir hyggelig å treffe deg

Ja, jeg ligger som regel på 4 og 5 da, men jeg svever ikke rundt på en rosa sky. Derfor aldri 6 :) Noen ganger ramler jeg ned på 2, men jeg er der ikke lenge om gangen .

ganske like kjedelig og behagelig som meg og gjennomsnittet resten har :rolleyes:

(men jeg har det faktisk veldig bra, hvis man regner dager pr år, så er jeg nok mye på 5 inni mellom helt klart på 6, og dagene på 2, de glemmer jeg,)

mulig er jeg også velsignet med dårlig hukommelse på alt annet enn det mest supre, i vertfall, husker min mann, alt, alt alt av grums og, æsj, jeg har ikke ord, for meg er det heelt borte ofte, inntil han, mer før, begynte å detaljforklare sine reaksjoner, på en sånn måte at jeg ble helt målløs. Han gjør ikke det så mye mer, vet ikke om det skyldes at han husker dårligere, har gitt opp, eller irriterer seg over at jeg minner han om, at det er uinteressant for meg å høre hans gode hukommelse på personlig historie.

Men ellers har han også god hukommelse på vanlig historie, og det er kjekt å snakke om, og jeg er flinkere i matematikk noe han er interessert i. Det kan hende han ....ja ...nok et eksempel på at jeg skriver meg bort og ut, men jeg har alltid en tanke med det, skulle ønske jeg var like flink muntlig.

ok:-)

men ang oss to, jeg er noen hakk over deg i velvære og livskvalitet:lol:

så mer og mer stemmer for at vi to hadde blitt er radarpar, vi hadde blitt akkurat og veldig passe på alle måter,

det er dumt du ikke er lesbisk og jeg sex-fiksert, hetrofil mann i kvinnekropp;)

det blir hyggelig å treffe deg

Haha...ja, sammen hadde vi blitt gjennomsnittlig :D

Hahaha...hadde du vært sexfiksert så hadde jeg ikke holdt ut. Liker ikke nærhet og sex :P Men vi kunne hatt hver vår sofa og hver vår seng. Så kunne du holdt styr på hvor jeg legger fra meg ting og hjulpet meg med systemer :)

Haha...ja, sammen hadde vi blitt gjennomsnittlig :D

Hahaha...hadde du vært sexfiksert så hadde jeg ikke holdt ut. Liker ikke nærhet og sex :P Men vi kunne hatt hver vår sofa og hver vår seng. Så kunne du holdt styr på hvor jeg legger fra meg ting og hjulpet meg med systemer :)

yepp:-)

jeg liker heller ikke så godt nærhet, jeg har min egen stol, og en egen sofa, ville vært helt supert,

du er drømmekvinnen :)

bedre enn noe er at du har humor, ikke blir langtidssur, skjønner at å bli kalt, "det beste uhyre i mitt liv" er det beste kompliment jeg gir noen, at du er ærlig, direkte, glad i natur og dyr, også er du litt glemsk;)(og det siste er kjempefint)

Annonse

Vet ikke hvordan jeg skal svare. Har gjennomgått kreftoperasjon og trener meg opp igjen. Har fremdeles mye plager, men legene finner ikke spor av kreft igjen. Er veldig sliten fysisk. Jeg har fallt ut av arbeidslivet, blitt uføretrygdet, men på grunn av en annen sykdom enn kreften. Skulle ønske jeg hadde et sexliv som funket, men har null sex og må sannsynligvis forvente at det ikke kan fungere for resten av livet. Prøver å holde tankene på det som ikke drar meg ned mentalt. Så lenge det fungerer, går dagene noenlunde greit, ellers er jeg på bunn. Prøver å skjule tristheten min for omgivelsene.

Anonymkode: 98d18...dbd

yepp:-)

jeg liker heller ikke så godt nærhet, jeg har min egen stol, og en egen sofa, ville vært helt supert,

du er drømmekvinnen :)

bedre enn noe er at du har humor, ikke blir langtidssur, skjønner at å bli kalt, "det beste uhyre i mitt liv" er det beste kompliment jeg gir noen, at du er ærlig, direkte, glad i natur og dyr, også er du litt glemsk;)(og det siste er kjempefint)

:wub:

Nicklusheletida

ganske like kjedelig og behagelig som meg og gjennomsnittet resten har :rolleyes:

(men jeg har det faktisk veldig bra, hvis man regner dager pr år, så er jeg nok mye på 5 inni mellom helt klart på 6, og dagene på 2, de glemmer jeg,)

mulig er jeg også velsignet med dårlig hukommelse på alt annet enn det mest supre, i vertfall, husker min mann, alt, alt alt av grums og, æsj, jeg har ikke ord, for meg er det heelt borte ofte, inntil han, mer før, begynte å detaljforklare sine reaksjoner, på en sånn måte at jeg ble helt målløs. Han gjør ikke det så mye mer, vet ikke om det skyldes at han husker dårligere, har gitt opp, eller irriterer seg over at jeg minner han om, at det er uinteressant for meg å høre hans gode hukommelse på personlig historie.

Men ellers har han også god hukommelse på vanlig historie, og det er kjekt å snakke om, og jeg er flinkere i matematikk noe han er interessert i. Det kan hende han ....ja ...nok et eksempel på at jeg skriver meg bort og ut, men jeg har alltid en tanke med det, skulle ønske jeg var like flink muntlig.

Det stemmer ja, at jeg er et kjedelig gjennomsnittsmenneske :) Jeg har faktisk blitt omtalt som behagelig også av såpass mange nå, at jeg må begynne å tro på det, men jeg vet jeg ikke er behagelig når jeg blir superstressa. Ikke på hjemmebane i hvert fall, men på jobb er det nok ikke så mange som kan se at jeg blir stressa.

Det stemmer ja, at jeg er et kjedelig gjennomsnittsmenneske :) Jeg har faktisk blitt omtalt som behagelig også av såpass mange nå, at jeg må begynne å tro på det, men jeg vet jeg ikke er behagelig når jeg blir superstressa. Ikke på hjemmebane i hvert fall, men på jobb er det nok ikke så mange som kan se at jeg blir stressa.

:-)

Men hvorfor kan mer de hjemme merke det og ikke de på jobb?

På sykehuset fikk jeg høre av leger og sykepleiere at jeg var jo sånt et rolig menneske, det er sånn omtrent alle opplever meg, og beskriver meg...men samtidig med at de sier det kan jeg være superstressa inni meg, som feks en slags utålmodighet som jeg hadde på sykehuset fordi jeg ikke fikk dra hjem, (jeg fikk vite at om jeg dro hjem måtte jeg underskrive på papirer om på eget ansvar:-(  )mens jeg var helt frisk, også da jeg endelig kom hjem, fikk jeg besøk, og de sa det samme, det om at jeg er jo så rolig et menneske...men det stemte ikke, da jeg kom hjem, og så at huset så helt ut som før jeg ble syk, da startet stresset inni meg....

det er bare ett menneske soim egentlig ser at jeg er stresset selv om jeg sitter helt stille på en stol og smiler, og det fikk jeg vite for ca en uke siden, det er eldstedatter. Jeg kom hjem fra sykehuset, jeg kom inn, kjente stresset øke inni meg, og ikke lenge etter kom det første familiemedlemmet, jeg fikk høre at nå måtte jeg ta det mer med ro, og mye mer...jeg smilte og sa ja og forklarte at alt var altså fint.

så mens vi satt der og jeg skulle forklare saksgangen, prøveresultatene m.m begynte jeg plutselig å gråte:-(

og da ble både jeg enda mer lei meg og fortvilt, andre sjokkerte, også måtte jeg lete inni meg etter forklaringen og heldigvis fant jeg en mulig forklaring, og den var at legen sa før jeg dro at jeg kunne jo vært en dag til, men at hun forstod at jeg ville hjem men at jeg nå måtte ta det med ro en stund..forklaringer rundt, hvile.

Jeg hadde da fått en oppgave til, ta det med ro og hvile, og akkurat det med å greie en ting til, gjorde at jeg begynte å gråte. Det var ingen grunn til å stresse når jeg satt på en stol, jeg følte da veldig på at nå gjorde jeg det jeg burde gjøre helt elendig, for jeg var superstressa og merkelig sliten, så sa min datter at hun så jeg var stressa, jeg spurte så, fordi alle tror jo jeg er så rolig, selv når jeg ikke er det, hvordan hun kunne se det, da svarte hun, "mamma jeg ser det på øynene dine".

Men derfor vet jeg noe om at man kan stresse inni seg, og det merker man sikkert mest når man er hjemme og ikke må konsentrere seg om å gjøre oppgaver for andre, tror du det er sånn?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...