Redd for hva fremtiden bringer når jeg er blant alle medisin studentene

[AnonymBruker]

Jeg er godt over halvveis i gang  med utdanningen min innenfor Markedsføring. 

Til sommer kan jeg "stolt" si at jeg har tatt en 3 årig bachelor utdanning innenfor Markedsføring og er meget fornøyd med det. Men er jeg egentlig det? Inni meg til tider tenker jeg hva faen skal jeg jobbe med i fremtiden? Alt dette er super spennende men hva blir jeg egentlig?

Her sitter jeg ved siden av 9 andre medisin studenter på julemiddag, har en bror som er snart lege om ett år, mor er super stolt  og mor vet ikke hva jeg blir og mener jeg har kastet bort 3 år av livet mitt. 

Jeg har klart å få meg relevant deltids jobb innenfor utdanningen min, og gruer meg veldig fordi jeg starter 4 januar, og vet ikke om jeg kommer til å duge men jeg skal jobbe veldig hardt for å bli best. Jeg mener jeg klarer meg siden jeg er en "go getter" eller som jeg sto foran hele klassen og kalte meg selv en "hustler" ..ingen lo. 

Neste år må jeg ut av studenthybelen og jeg har ikke egenkapital. 

Tar gjerne i mot noen gode råd . Hilsen en som ikke har en fremtidsplan. 

 

Anonymkode: f6bfa...7b7

[Elionoe]

Først: Jeg synes ikke du skal høre på din mor. Du har ikke kastet bort 3 år av livet ditt om du synes det du har lært er et interessant område. Gratulerer med deltidsjobb. Det er en begynnelse og godt å ha på CV-en. Ikke føl på at du er "dårligere" enn medisinstudentene. De tar en høyere utdannelse, men det gjør de ikke nødvendigvis til et bedre menneske enn deg.

Dessverre få konkrete råd fra denne kanten...

[frosken]

Jeg er godt over halvveis i gang  med utdanningen min innenfor Markedsføring.

Til sommer kan jeg "stolt" si at jeg har tatt en 3 årig bachelor utdanning innenfor Markedsføring og er meget fornøyd med det. Men er jeg egentlig det? Inni meg til tider tenker jeg hva faen skal jeg jobbe med i fremtiden? Alt dette er super spennende men hva blir jeg egentlig?

Her sitter jeg ved siden av 9 andre medisin studenter på julemiddag, har en bror som er snart lege om ett år, mor er super stolt  og mor vet ikke hva jeg blir og mener jeg har kastet bort 3 år av livet mitt.

Jeg har klart å få meg relevant deltids jobb innenfor utdanningen min, og gruer meg veldig fordi jeg starter 4 januar, og vet ikke om jeg kommer til å duge men jeg skal jobbe veldig hardt for å bli best. Jeg mener jeg klarer meg siden jeg er en "go getter" eller som jeg sto foran hele klassen og kalte meg selv en "hustler" ..ingen lo.

Neste år må jeg ut av studenthybelen og jeg har ikke egenkapital.

Tar gjerne i mot noen gode råd . Hilsen en som ikke har en fremtidsplan.

 

Anonymkode: f6bfa...7b7

Usikkerheten du beskriver, tror jeg er svært vanlig blant de som ikke tar tydelige profesjonsutdanninger (dvs. utdanner seg til lege, lærer, sykepleier osv.). Du tar jo en utdanning som det er mye mer åpent hva slags jobb du vil ende opp med.

Jeg tror du bare må tåle en viss usikkerhet. Kanskje vil du finne ut mer av hva du vil når du begynner å jobbe. Etter min oppfatning er det ikke alltid noe godt mål å skulle "bli best"; noen ganger blir "det beste det godes fiende". Jeg tror det er et  bedre mål å være opptatt av å gjøre som best man kan, finne ut av hva man trives å jobbe med - samt finne ut av hvorvidt du skal ta en master rett etter bachelorgraden eller om du vil begynne i full jobb.

Lykke til i ny jobb:-)