Årets viktigste bok

[AnonymBruker]

Hege Storhaug - "Islam. Den 11. landeplage". Denne bør alle lese.

Det kommer ut mange sakprosa/debattbøker hvert år. Men svært få av dem får den oppmerksomheten Hege Storhaugs bok har blitt gjenstand for. Om man sier at forfatteren og hennes ståsted er kontroversielt, blir vel det årets understatement. Hun tilbes ikke akkurat i media, men hos folk flest synes hun å ha god gjenklang. Hege Storhaug er nervøs. Forhåpentligvis ikke for eget liv, men jeg tar det for gitt at PST har et våkent blikk på hennes omgivelser. Storhaug er redd for kulturen hun ser utbre seg, i så godt som hele Europa. Hun er ingen Eurabia-fantast, men har mye til felles med Aslak Nores tanker omkring Ekstremistan.

I skarp motsetning til bildet som tegnes avStorhaug, er hun en person som pleier vennskap med mange muslimer – både her hjemme og i utlandet. Hun er altså ikke nervøs for religion som sådan, heller ikke for muslimer i sin alminnelighet. Hun roper varsko mot den politiske islam; den som dyrker vold som virkemiddel; den som har tilhengere som faktisk mener det er i pakt med Koranen å drepe oss vantro.

Vi ser resultat av denne fanatiske tolkinga avKoranen, nærmest hver dag. Paris kom veldig nær oss, men det skjer rundt omkring på kloden, hele tida. I Tunisia, i Pakistan, i Libanon, i London, i Madrid, i Kenya – og volden rammer blindt. Som oftest er det, paradoksalt nok, flest muslimer som faller for terroristenes kuler og bomber.

Kan noen være uenige i at vi står midt i en kulturkamp? Der den europeiske sivilisasjonen utfordres av mørkemenn som tvinger kvinnene inn i burka, som nekter dem utdanning og jobb, og som holder seg med sex-slaver? Som ønsker seg land og nasjoner der det er forbudt for annerledes tenkende å ytre seg? Jeg anbefaler boka til Jyllandspostens Flemming Rose på det varmeste.

For meg som leser kunne Storhaug gjerne brukt litt mindre tekst på det som handler om forståelsen av islam for mange hundre år siden, men jeg skjønner at også dette hører hjemme i den store sammenhengen. Hun skal dessuten ha ros for å holde orden på tall. I statistisk sammenheng er hun like nøye som Christian Tybring-Gjedde. Det er vanskelig å opponere mot påstanden om at tallknuserne i Statistisk Sentralbyrå gjennom åra har gjort noen framskrivninger som … vel, ikke akkurat har vist seg å være innertier.

Valget som ble avslutta i Frankrike denne helga, burde forresten være en vekker for alle som mener at Storhaug og hennes meningsfeller maler fanden på veggen. Sosialistpartiet trakk seg faktisk i flere regioner, og anbefalte sine medlemmer å stemme på det tradisjonelle høyrepartiet. For å hindre Front National makt. Her mangla faktisk bare Det muslimske brorskapet, en politisk situasjon som er ypperlig beskrevet i Michel Houllebecqs glimrende roman Underkastelse.

Mange av mine meningsfeller på venstresida har lett for å si at terrorismen «ikke har noen ting med islam å gjøre». Beklager, kamerater. Når 99 av 100 terrorangrep frontes av folk med Koranen-vers på overarmen, samtidig som de veiver med flagget til Islamsk Stat– da går det faktisk ikke an å si at islam ikke har noe med tingenes begredelige tilstand å gjøre.

Vi skal selvfølgelig ikke straffe uskyldige muslimer! Jeg kjenner mange muslimer, jobber med mange av dem. De er glimrende mennesker, som aldri kunne ha tenkt tanken å skyte mot «vantro»! Men det blir altså grenseløst naivt å mene at islam ikke har noe med den pågående kulturkampen å gjøre.

 

Anonymkode: 5c08f...0c5

[AnonymBruker]

Glemte linken: http://www.arildronsen.no/14424.html

Anonymkode: 5c08f...0c5

[AnonymBruker]

Årets viktigste bok er din mening! 

Anonymkode: d3723...0df

[AnonymBruker]

Årets viktigste bok er din mening! 

Anonymkode: d3723...0df

Selvfølgelig.

Men hvis du bryr deg det minste om dine barn og barnebarns fremtid er dette en bok du også burde lese. Men det er kanskje mer behagelig å stikke hodet i sanden og late som problemene ikke eksisterer?

En annen viktig bok er Michel Houellebecqs "Underkastelse".

http://www.arildronsen.no/13954.html

Michel Houellebecq tegner et skremmebilde, framtvunget av en gjennomført moderat linje.

Årets mest oppsiktsvekkende roman? Antageligvis – uten at forklaringa ligger i romankunsten som sådan. Mye handler om jeg-personens fascinasjon for den franske forfatteren og kunstkritikeren Joris-Karl Huysmans (1848 – 1907), selve utgangspunktet for hans akademiske karriere. Leseren blir aldri klok på Huysmans’ idéer, og det har sikkert heller ikke vært meninga.

Språklig sett er romanen helt på det jevne, og vanskeliggjøres i mine øyne av oversetter Tom Lotheringtons overdrevne hang til bruk av semikolon. Om dette har rot i originalteksten skal være usagt; jeg behersker dessverre ikke fransk.

Så hva er det da som gjør «Underkastelse» til en roman med atombombens sprengkraft? Etter presidentvalget i 2022, styres Frankrike av en muslimsk president. Ikke en muslim av typen Hadia Tajik. President Mohammed Ben Abbes er sjef i Muslimsk brorskap – en moderat islamist, men altså en mann som står i spissen for et parti som vil gjøre Frankrike til et land der muslimske lover og skikker litt etter litt får dominere det offentlige liv.

En syltynn Eurabia-konspirasjon? Tvert imot! Houellebecq beskriver en ikke usannsynlig utvikling i fransk politikk!

cenarioet er slik: I første valgomgang vinner Front Nationals Marie Le Pen overlegent. Det gamle høyrepartiet til Sarkozy er håpløst fortapt, mens Muslimsk brorskap slår sosialistene på målstreken. Omvalg mellom ytre høyre og moderat islam! Et vanskelig valg for de to partiene som har styrt Frankrike i moderne tid, gjett om?!

Som man forstår, vedtar både «Arbeiderpartiet» og «Høyre» å gi sin støtte til Muslimsk brorskap. Moderat islam er å foretrekke, framfor reinspikka høyreekstremisme. Og vips, så er Frankrike omgjort fra miniskjørt til hijab. For det er kvinnene som i første rekke rammes av denne «moderate» revolusjonen. Det første som skjer, er at kvinnene mister retten til å undervise; Sorbonne blir islamisert nærmest over natta.

Men det blir mye, mye verre for den vanlige, franske kvinne. Som følge av at barnetrygden blir mangedobla – ooops, SV! - blir kvinnenes hjemkomst til kjøkkenbenken en naturlig følge. Sånn forsvinner også arbeidsløsheten, gitt! Vinn-vinn! Men kvinnene er altså tilbake i den rollen også moderate muslimer ifølge forfatteren mener hun hører hjemme i. I underkastelse – i en tilværelse der polygami og arrangerte ekteskap er selvfølgelige, nærmest naturgitte ingredienser.

EU utvides til å inkludere nordafrikanske land, samtidig som hovedkvarteret flyttes sørover – til Roma. Romerriket gjenopprettes? Med sharia som lovens bokstav? I så fall, skjer dette også helt «naturlig». Like naturlig som at hovedpersonen, etter først å ha takka ja til pensjon, godtar et tilbud om å komme tilbake til det nå muslimske universitetet – som konvertitt, naturlig nok. Med fri tilgang til tre hustruer blant studinene.

Forfatteren/jeg-personen har et mystisk syn på prostitusjon; han tror åpenbart at kjøp av kvinner arter seg som verdens deiligste pornofilm. Men glem det. Denne boka kommer du av naturlige årsaker ikke utenom.

Anonymkode: 5c08f...0c5

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å lese boken. Jeg klarer selv å se att fortsetter denne masseinnvandringen så går europa til helvette. Kanskje er det allerede for seint? Jeg trenger ikke en bok for å ytterligere gi meg noia... Det som også gir meg noia, er hvordan pressen manipulerer oss med propaganda, av typen ta till oss flest mulig flyktninger... Vi burde hjelpe, virkelig hjelpe i nærområdet... Da snakker jeg ordentlig hjelp, slik att flyktningene kan holde seg i nærområdet, til det forhåpentligvis blir fred en gang... Islam er gift, og å ta imot endeløse grupper av muslimske menn, det fører bare til risiko..

Anonymkode: 537fe...a4a

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å lese boken. Jeg klarer selv å se att fortsetter denne masseinnvandringen så går europa til helvette. Kanskje er det allerede for seint? Jeg trenger ikke en bok for å ytterligere gi meg noia... Det som også gir meg noia, er hvordan pressen manipulerer oss med propaganda, av typen ta till oss flest mulig flyktninger... V

Det har du rett i.  90 prosent av norske journalister er innvandringsliberale, fordi det stemmer med deres identitet og magefølelse. De ser ikke sammenhengene, og interesserer seg ikke for "Befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser for Oslo kommune", selv om det er sprengkraft i tallene. Ingen journalister er spesialisert på innvandring og integrering, selv om temaet et stort, viktig, brennbart, midt i nyhetsbildet. Kritiske perspektiver finnes i nisjeaviser som Finansavisen og Dag og Tid, mens det sentrale kommentariatet har lite å tilby ut over velmente selvfølgeligheter og luftig ønsketenkning.

Anonymkode: 5c08f...0c5