Hadde barna det bedre før i tiden?

[AnonymBruker]

Var alt virkelig bedre før? Før mobiltelefonen, TV-en og datamaskinen, og mens fri lek i gata gjorde at barna ble værende da de ble ropt inn til kvelds?

– Mobil og data gir underholdning og opplevelser der du er alene eller sammen med andre, bare ikke fysisk sammen, sier rådgiver i organisasjonen Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen, til NRK.no.

Hun understreker at selv om barn og unge stort sett er veldig sosiale via nett og mobil, er også annen sosialisering vel så viktig.

– Jeg har snakket med barn som mener at vi hadde det mye bedre før. De synes det høres ut som at ting var lettere, at det var mindre å velge mellom, og at vi fant på mer gøy sammen, sier Tønnesen.

– Nå er det dessverre mindre kultur for å finne på ting selv. En grunn er at mye av fritiden er fast organiserte aktiviteter. En annen er at man er avhengig av at flere legger vekk skjermene samtidig, for å få til noe sammen med andre. Det krever liksom litt mer.

– Før skyndet man seg ut fordi man hadde avtaler, i dag skynder man seg hjem fordi man har avtaler bak skjermen. Det er viktig at ikke sosiale medier blir en erstatning for å møtes ansikt til ansikt, understreker hun.

– Det som kan gå i glemmeboka er at barn er ute på egen hånd. Og konsekvensene av en mer organisert fritid er at trehyttene er borte, det er ikke lenger så mye lek i skogen, de grønne lekeplassene gror igjen og blir erstattet av nye og «tryggere» lekestativ.

– I dag kan det være en kjempeterskel å få barna ut. Noen barn opplever det å måtte være ute som en straff, og kommer inn igjen etter kort tid. Før i tiden måtte man rope ungene inn til kveldsmat, og de ville aldri inn.

http://www.nrk.no/livsstil/hadde-barna-det-bedre-for-i-tiden_-1.11896628

"Var alt bedre under krigen?" Hva mener du?

Anonymkode: 298bd...e2f

[tonie]

Noe var bedre, men jeg tror kanskje tiden har lagt et litt for rosa slør over oppveksten før i tida. Enten  det, eller så hadde jeg en ekstra hard barndom. Jada, vi hadde trehytter og venner som ringte på og ville ha oss med ut. Vi var mye ute og hadde masse tid til frilek, men det var en del som ikke var så bra også. Jeg husker at vi ble sendt ut og overlatt til oss selv store deler av dagen. Store unger bøllet med mindre unger, det var mye mobbing selv om mobbing ikke var oppfunnet på den tida. Det var kaldt og surt, sko og sokker var klissvåte eller stivfrosne, og det eneste man ønsket var å få være inne og leke, men det var det bare noen få heldige med uvanlig snille mødre som fikk. Vi fikk sjelden komme inn til noen for å leke, og når vi fikk det ble vi kastet på dør når de skulle spise selv om vi ikke fikk lov til å komme inn hjemme på enda en time og det var kaldt ute. Privatliv hadde vi lite av, for det var vanlig å dele rom med søsken. Mange av klærne var arvet og ofte for store eller for små. Leker hadde vi ikke akkurat overflod av. Lærerne kunne være så slemme og strenge de følte for på den tida, og noen av dem tok ut mye aggresjon på jobben. Og så fantes det dumme barn da, og det var ingen som hadde ADHD eller dysleksi. Jeg tror de dumme barna hadde det ekstra tøft. 

[AnonymBruker]

Noe var bedre, men jeg tror kanskje tiden har lagt et litt for rosa slør over oppveksten før i tida. Enten  det, eller så hadde jeg en ekstra hard barndom. Jada, vi hadde trehytter og venner som ringte på og ville ha oss med ut. Vi var mye ute og hadde masse tid til frilek, men det var en del som ikke var så bra også. Jeg husker at vi ble sendt ut og overlatt til oss selv store deler av dagen. Store unger bøllet med mindre unger, det var mye mobbing selv om mobbing ikke var oppfunnet på den tida. Det var kaldt og surt, sko og sokker var klissvåte eller stivfrosne, og det eneste man ønsket var å få være inne og leke, men det var det bare noen få heldige med uvanlig snille mødre som fikk. Vi fikk sjelden komme inn til noen for å leke, og når vi fikk det ble vi kastet på dør når de skulle spise selv om vi ikke fikk lov til å komme inn hjemme på enda en time og det var kaldt ute. Privatliv hadde vi lite av, for det var vanlig å dele rom med søsken. Mange av klærne var arvet og ofte for store eller for små. Leker hadde vi ikke akkurat overflod av. Lærerne kunne være så slemme og strenge de følte for på den tida, og noen av dem tok ut mye aggresjon på jobben. Og så fantes det dumme barn da, og det var ingen som hadde ADHD eller dysleksi. Jeg tror de dumme barna hadde det ekstra tøft. 

Tør man spørre hvilket 10-år du vokste opp?

Anonymkode: 298bd...e2f

[AnonymBruker]

Aner ikke - husker ingenting før vel 15-16 års alder...

Vokste opp mellom TV (Norge rundt 60?) og Internett (Norge rundt 90'tallet).  Det vet jeg...

Anonymkode: 90168...515

[Trine]

Tonie er enten mye eldre enn jeg trodde, ellerså vokste hun opp på et nazi-sted.

Jeg vokste opp på 80-tallet. Hadde klare regler hjemme. Spesielt pappa var tydelig og konsekvent. Det var få gråsoner, så selv om jeg var en sart sjel som på grunn av hans strenge person ikke turte teste grenser, så ser jeg jo nå at det trolig reddet meg. At jeg lettest forholder meg til sort/hvitt.

Men ute kunne jeg vel gjøre akkurat hva jeg ville, bare jeg kom hjem når jeg skulle og ikke plaget andre. Jeg plaget ikke andre og jeg har alltid blitt sliten tidlig på kvelden så jeg la meg av egen fri vilje før jeg faktisk måtte. Jeg hører om foreldre som klager på lærere fordi ungen falt og slo seg i et friminutt. Det får meg til å reagere. Er det farlig å slå seg? Det gir meg en følelse av at barn i dag overbeskyttes, man skal liksom ikke skade seg. Men hvordan skal man ellers få utløp for energi, hvordan skal man ellers lære at å falle ned fra et tre kan gjøre ganske vondt, eller å fly over styret på sykkelen er noe som i høyeste grad bør unngås. For ikke å snakke om hvor vondt det faktisk gjør å kappe av seg litt av fingertuppen. Da lærer man at man ikke må ha fingrene i veien mens man spikker Jeg tror jeg er glad jeg vokste opp på 80-tallet framfor nå, jeg er ikke egnet for organisert idrett og jeg er ikke egnet for pc-spill. Men det er jo litt trasig å spille fotball på løkka eller leke boksen går i skogen, alene. Her om dagen var det en som fortalte at ungen hadde sittet på skype og samtidig spilt noe spill på telefonen i 6 timer. Det er jo rene galskapen!!!!!

[laban]

Jeg tror ikke det er mulig å svare annet enn "både ja og nei" på det spørsmålet.  Det som noen nå ser på som "frihet" for barn, ble opplevd som kjedsomhet av mange som var midt oppi det.  Nå peker noen på at barn har for mange organiserte aktiviteter(og noen barn har sikkert det), de tenker ikke på at alternativet ikke nødvendigvis var et passende antall aktiviteter, men ingen tilbud i det hele tatt. 

Når det gjelder å leke ute, skal man huske på at det var dårlig vær før i tiden også - og langt dårligere klær.  Så ja, vi var mye ute, men vi kunne også bli svært våte og kalde.  Og det var ingen artikler i media om barns følelser, det var verken uvanlig eller ulovlig å oppdra barn med ørefiker og dasker. 

Jeg kan skrive metervis om negative og positive sider ved 60-tallet, men det skal jeg la være - vil bare minne om at det da som nå kunne skjule seg litt av hvert bak fasadene, og at det ikke er noe nytt fenomen at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår.  Det kan høres fint ut å ha en mamma som alltid var hjemme og bodde sammen med pappa, men hvis pappaen var alkoholiker og helst snakket med knyttet neve, var det sikkert ikke særlig idyllisk. 

[tonie]

Tør man spørre hvilket 10-år du vokste opp?

Anonymkode: 298bd...e2f

Syttitallet.

[tonie]

Tonie er enten mye eldre enn jeg trodde, ellerså vokste hun opp på et nazi-sted.

Sånn var det på det glade syttitallet der jeg vokste opp. Mulig det var et nazi-sted, men det var nå sånn de fleste hadde det der da. Tror jeg.

[Gjest Xtra]

En god barndom kjennetegnes gjerne ved mer enn mye utelek.

 

Tror mye er bedre nå, og det var kanskje var (enda) verre å falle utenfor for et par tiår siden.

[påskelilje]

Forskjellene på min egen barndom og mine barns barndom er bl.a. dette:

• De har mer klær og utstyr (ski, sykler etc) - vi hadde det mest nødvendige, men som regel billigste modell av både klær og utstyr, og vi arvet nok mer klær og utstyr enn det mine barn har gjort, selv om de også har gjort det, og synes det er helt greit å kjøpe/få brukt.
• De har fått mer hjelp til lekser og skoleoppfølging enn det jeg fikk, selv om jeg nok også fikk noe (med lærerforeldre). Tror nok at jeg satt mer på egenhånd og jobbet.
• Tror oppfølgingen av fritidsaktiviteter har vært ganske lik, altså hvor mye mine foreldre engasjerte seg i det jeg holdt på med, sammenliknet med hvor mye jeg har engasjert meg i mine barns idretter og aktiviteter.
• Mine barn har alltid likt å være ute, så jeg kan ikke si noe om det er noen stor forskjell fra da jeg var barn.
• Jeg leste veldig mye, og denne lesetiden er nok i stor grad byttet ut med TV og internett/sosiale medier, men for all del, mine barn leser også.
• Jeg husker at det var strengt det med middag da jeg var barn, at da måtte besøk gå hjem, og motsatt, jeg måtte hjem når de jeg var hos skulle spise. Hos oss spør vi ofte om de vil spise, og hvis de ikke vil det, må de være på rommet mens vi spiser. Det synes jeg er greit.
• Det var nok mye mobbing, slossing og erting da jeg var barn. Tror det er mye mindre av det nå, og det er mye mer fokus på sosial læring på skolen. Også det med seksuelle overgrep og vold i hjemmet var det lite fokus på, og selv om det sikkert kan bli enda bedre, så er jo ungene klar over at slike ting foregår - mye mer enn det jeg visste da jeg var 10-12-14 år.
• Det var mer svart/hvitt tenking når det gjelder etikk og moral da jeg var barn og ungdom, særlig innen kirken - enn det det er nå. Mine barn har vokst opp med en åpen og inkluderende kirke, som ikke har vært så fordømmende overfor de som er annerledes. Det tror jeg er sunt!

 

Jeg håper at barna mine har hatt en fin barndom, og at de har fått mye godt som de kan bygge livene sine videre på. Med sosiale medier ble alt mye mer gjennomsiktlig, og det er lett å videresende og få informasjon om andre, og dette må en selvsagt bli vant til og bruke på en ok måte. Men med aktive barn som liker å være ute, så tror jeg at deres barndom ikke har vært noe dårligere enn min. I perioder strever de litt sosialt, slik jeg også gjorde, men det tror jeg er mer avhengig av personligheten enn av hvilket tiår det er.

 

 

 

[Inner self]

jeg synes det virker bedre nå. Økonomisk, teknologisk, medmenneskelig egentlig det meste. jeg er født på 70tallet.