Dilemma - Tøffe valg i livet

[Optimisten]

Hei alle,

Jeg har vært singel i 6 måneder nå. For litt siden tok jeg kontakt med min eks partner via melding da jeg tenkte at jeg skulle klare en kaffe med henne. Jeg hadde ingen planer om noe mer. Vi tekster litt frem og tilbake og bestemte oss for å forsøke og møte hverandre som venner. Dette ser jeg nå at jeg absolutt ikke burde gjort. Kort fortalt hadde vi det veldig hyggelig sammen, og jeg fant ut at jeg fortsatt har følelser. Det kom frem at hun også ikke var helt følelsesløs. Hun blir nå 35 år, jeg er 28. Det å skulle bli sammen med henne nå innebærer naturlig nok både barn og giftermål på på kort tid, noe jeg er usikker på om jeg er klar for. Vi var sammen 1,5 år og jeg flyttet ut alene like før vi skulle flytte inn permanent sammen. Familien hennes er pga. dette kritisk til meg, og familien min er skeptisk til at jeg evt. skulle blitt sammen med henne igjen. Hjertet mitt sier at jeg bør opprettholde kontakt, mens hodet og fornuften sier at jeg bør trå svært varsomt og ta det veldig rolig. Jeg ønsker ikke å ta noen for raske avgjørelser jeg kommer til å angre på, eller såre noen. 

Tanker jeg sitter med, er om jeg har en type forpliktelsesangst, eller kun angst for å forplikte meg til henne? Hvordan jeg vite dette med sikkerhet?

Er det vanlig å bekymre, eller stresse over aspektene over det å få barn og stifte familie? Og ikke bare se de positive sidene.

Noe jeg også tenker på er om jeg noengang kommer til å føle meg "klar"? Om det er selve beslutningen som tar sin toll. Om jeg hadde følt meg bedre av å bare tatt et tydelig valg. 

Og så lurer jeg på om det i bunn og grunn er generelt store forskjeller mentalt i modenhet når det gjelder aldersforskjellen vår? Jeg tenker i hodet mitt mitt at om 5 år er hun 40, da vil jeg være 34. Hun holder seg veldig godt og jeg finner henne veldig fysisk attraktiv nå, men jeg tar meg i å tenke typ 10, 15, 20 år frem i tid. Vil det være det samme? Og ja, jeg vet at dette høres fryktelig overfladisk ut. 

Midt oppi dette her hadde jeg fra tidligere av meldt meg på et tv-konsept som innebærer at jeg kommer til å treffe andre jenter. Dette for å skulle komme meg videre, få nye erfaringer og komme meg ut av komfortsonen. Jeg tenker oppi hodet mitt om jeg skulle avlyst det og det ikke skulle fungere med eksen, så er sjansen tilstede for at jeg skulle angret meg senere. Jeg får lett oppheng over ting og merker jeg blir sliten av å tenke på alt dette. 

Dersom noen har noen råd, erfaringer eller tips ville jeg satt pris på det.

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som kjærlighet fra din side. Under forelskelse, pleier man å gi blaffen i slike ting, som du tenker på om hvordan din eks vil bli... Er man forelsket, eller elsker noen, så driter man i om man feks er noen år forskjellige. Iallefall gjør jeg det, når jeg er forelsket/elsker noen.

Anonymkode: 933ac...b1f

[Gjest Gargamel]

Mitt forslag er i alle fall å ikke bruke opp tiden hennes på å vingle, men ta et valg og stå ved det. Noen ganger må man bare ta en beslutning uten å ha alle svar.

[laban]

Jeg tror at når man treffer den man virkelig ønsker å dele livet og stifte familie sammen med, lurer man ikke på om man først skal være med i et TV-konsept.   Hvis man ikke er såpass ivrig og satsevillig i startfasen at andre ting virker nokså uvesentlige, tror jeg forholdet kan bli vanskelig når man kommer et stykke uti realityserien boliggjeld, småbarn og hverdagsstress.    

Endret 4. januar 2016 av laban