jeg er så redd for helsa og døden...

[Blomsterfluen]

Jeg er redd for at jeg skal dø av hjertesvikt eller kreft. Jeg er redd for store opperasjoner og redd tannlegetimene for da er jeg redd for ikke å få puste av bedøvelsen.

[frosken]

Jeg er redd for at jeg skal dø av hjertesvikt eller kreft. Jeg er redd for store opperasjoner og redd tannlegetimene for da er jeg redd for ikke å få puste av bedøvelsen.

Du må prøve å ikke tenke så mye på disse temaene.

Tannleger setter ikke så mye bedøvelse at du ikke får puste.

[ISW]

Hvorfor er du så redd for å dø? Det er ikke sånn at du vet at du er død når du er død, det er bare akkurat det samme som før du var født. Jeg kan selvfølgelig fortelle deg at i aldersgruppen 30-35 år i 2014, så (tror jeg) døde 2 kvinner av hjertesykdom. Sannsynligvis var dette mennesker med kjente sykdommer (medfødt). Altså 2 av sikkert 50.000. Så sjansen er som du ser ekstremt lav.

Jeg tenker at du bare må prøve å akseptere at du også er dødelig. Du kan aldri sikre deg 100% mot hjertesykdom, ulykker, kreft eller andre ting man kan dø av. Jeg sitter med et inntrykk av at du leter etter 100% garantier mot å ikke dø av de små plagene du har (f.eks litt høyt kolesterol eller hjertebank). Vet du egentlig hva hjertesvikt er, siden du er så redd for det? 

Du må nesten bare prøve å tenke at du lever så lenge du lever. Og skulle du (mot all sannsynlighet) dø, vel, da har du det akkurat som du hadde det i år 1968. Hadde du det vondt da?

[Blomsterfluen]

Hvorfor er du så redd for å dø? Det er ikke sånn at du vet at du er død når du er død, det er bare akkurat det samme som før du var født. Jeg kan selvfølgelig fortelle deg at i aldersgruppen 30-35 år i 2014, så (tror jeg) døde 2 kvinner av hjertesykdom. Sannsynligvis var dette mennesker med kjente sykdommer (medfødt). Altså 2 av sikkert 50.000. Så sjansen er som du ser ekstremt lav.

Jeg tenker at du bare må prøve å akseptere at du også er dødelig. Du kan aldri sikre deg 100% mot hjertesykdom, ulykker, kreft eller andre ting man kan dø av. Jeg sitter med et inntrykk av at du leter etter 100% garantier mot å ikke dø av de små plagene du har (f.eks litt høyt kolesterol eller hjertebank). Vet du egentlig hva hjertesvikt er, siden du er så redd for det? 

Du må nesten bare prøve å tenke at du lever så lenge du lever. Og skulle du (mot all sannsynlighet) dø, vel, da har du det akkurat som du hadde det i år 1968. Hadde du det vondt da?

ok. Jeg levde ikke i 1968. Jeg vet at hjertesvikt er når hjertet stopper. Det er skummelt.

[Fionys]

Jeg er redd for at jeg skal dø av hjertesvikt eller kreft. Jeg er redd for store opperasjoner og redd tannlegetimene for da er jeg redd for ikke å få puste av bedøvelsen.

Vet ikke hvorfor du er redd for å dø. Du får prøve å tenke på det gode med livet og skyve bort tanker om sykdom og død. 

Der jeg går til tannlege så bruker de ikke de store sprøytene lenger for å sett bedøvelse. De har en slags penn med en tynn, tynn spiss så man merker ikke at de setter sprøyte. Dessuten så blir man ikke bedøvet i halve munnen, men bare rundt tanna.
 

[ISW]

ok. Jeg levde ikke i 1968. Jeg vet at hjertesvikt er når hjertet stopper. Det er skummelt.

Det var det jeg tenkte (ganger to). Du levde ikke i 1968 og du hadde det ikke vondt. Hvis du skulle dø, så vil du ha det på akkurat samme måte.

Hjertesvikt er IKKE at hjertet stopper. Hjertesvikt er at hjertemuskelen slår svakere på grunn av at den har blitt skadet (av infeksjoner, giftstoffer eller hjerteinfarkt). Det har ingenting med hjertestans å gjøre. 

[ISW]

Vet ikke hvorfor du er redd for å dø. Du får prøve å tenke på det gode med livet og skyve bort tanker om sykdom og død. 

Der jeg går til tannlege så bruker de ikke de store sprøytene lenger for å sett bedøvelse. De har en slags penn med en tynn, tynn spiss så man merker ikke at de setter sprøyte. Dessuten så blir man ikke bedøvet i halve munnen, men bare rundt tanna.
 

Jeg tror ikke det hjelper å skyve bort slike tanker, for da kommer de bare sterkere tilbake.

Jeg tror det handler om å akseptere livets generelle premisser, at vi alle kan og vil dø på et uforutsigbart tidspunkt. Mange ønsker seg en garanti og forutsigbarhet, men siden det er umulig må vi bare gjøre det beste ut av dagene vi har.

Vi kan selvfølgelig planlegge for å bli 80 år gamle (mht økonomi, livssituasjon, osv.) men vi kan ikke kreve at vi blir det. Vi bør ta rimelige forhåndsregler for å bli eldst mulig hvis vi ønsker det (f.eks ikke røyke, ta medisiner som vi skal, høre på legen), men ingen får noen garanti.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den rette til å forsøke si så mye om dette egentlig. Da jeg selv frykter både sykdom og død, så jeg har dårlig med råd å komme med. Det snakkes så fint om aksept for døden, allikevel frykter de aller fleste den. Jeg tror dette er iboende frykt  for det ukjente vi er utstyrt med for å søke livet fremfor døden. Om døden hadde vært revnende likegyldig tror jeg mange fler hadde søkt den når livet ble uutholdelig. Så det blir mitt forsøk i å holde ut tanken om at den ligger der foran. 

Jeg frykter også sykdom. Den minste endring og hodet er i alarmberedskap. Dette jobber jeg aktivt med fordi det forringer min hverdag til tider. IKKE google er et av mine beste råd i forhold til dette! Snakk med lege om det blir uhåndterbart. Søk minst mulig råd/svar på nettet, da svarene som oftest bare skaper mer angst og forvirring hos oss som allerede er engstelige.  Søk ro og glede i aktivitet, gjerne i naturen. Dette hjelper meg mye i å redusere tankene rundt dette da fokuset flyttes. Hos meg forsvinner tankene om sykdom/død når jeg "puster" livet, når jeg kjenner at kroppen fungerer og er sterk. Det bygger også sterkere psyke hos meg. Det er rett og slett for meg umulig å tenke på sykdom og død etter timer med aktivitet som gleder meg, hvor jeg nyter følelsen av armer og ben som fungerer,  adrenalinet pumper i kroppen og endorfiner gjør at jeg bobler over av livsglede. De følelsene/tankene jeg har da er så lite kompatible med sykdom/død. De er liksom det absolutte motsatte av forannevnte: glede over livet, glede over en glad og takknemlig kropp og et lykkelig hode :). Når jeg kjenner at jeg lever er jeg på mitt beste, fjernt er alt som har med symptomleting, kjenne etter endringer i kroppen og lete etter svar på den minste merkelige ting som kan sette meg i alarmberedeskap. Etter aktivitet bare puster jeg og kjenner på tilfredshet over alt det fine livet byr på, fra det enkleste. Jeg anbefaler på det sterkeste fysisk aktivitet når man sliter med angst for, ja hva enn det måtte være man har angst for. Har du sett hvor vakre sorte bladløse trær er mot en klarblå vinterhimmel?  Om ikke, gå ut å se! Trekke vinterlufta inn i lungene og bare pust. Strekk gjerne armene i været og med det "juble" litt over at du er en del av det hele

Anonymkode: 2da75...e75

[AnonymBruker]

Det var det jeg tenkte (ganger to). Du levde ikke i 1968 og du hadde det ikke vondt. Hvis du skulle dø, så vil du ha det på akkurat samme måte.

Hjertesvikt er IKKE at hjertet stopper. Hjertesvikt er at hjertemuskelen slår svakere på grunn av at den har blitt skadet (av infeksjoner, giftstoffer eller hjerteinfarkt). Det har ingenting med hjertestans å gjøre. 

hjertesvikt kan til slutt medføre hjertestans, jo.

Anonymkode: c8a53...e40

[PNG]

Det er ikke sånn at du vet at du er død når du er død, det er bare akkurat det samme som før du var født.

*

Har du bevis?