Sinne vs tristhet

[AnonymBruker]

I mange år har jeg unngått situasjoner som gjør meg trist og lei, og mange gang har jeg taklet ting med å bli sint i stedet for trist. For et halvt år siden så begynte jeg å bli farlig sint og det gikk utover kjæreste og barn. Tok da kontakt med legen for å få hjelp, ble da henvist til DPS og har siden da vært der til utredning og behandling. Har vært inn i en alvorlig depresjon og har begynt på medisin. Ting ble heller ikke lettere da det ble slutt med kjæresten.

Nå har det kommet til et punkt der mitt "forsvar" sinne ikke virker lenger og jeg blir trist. Kjenner at jeg vanskelighet med å takle det at jeg blir trist og lei og det er en uvant situasjon for meg, men det skal visst nok være bra at jeg blir trist.

Kanskje det er noen andre her inne som har opplevd noe av det samme som meg, som kunne delt sine erfaringer med meg.

Klarer liksom ikke helt å bli enig med meg selv om hva som er best.

 

 

Anonymkode: 7f088...36a

[PNG]

Jeg er også sint. Mer enn det vet jeg ikke hva det er å si. Sikkert bedre å være trist ja. Man blir paranoid av undertrykt sinne.

[XbellaX]

I mange år har jeg unngått situasjoner som gjør meg trist og lei, og mange gang har jeg taklet ting med å bli sint i stedet for trist. For et halvt år siden så begynte jeg å bli farlig sint og det gikk utover kjæreste og barn. Tok da kontakt med legen for å få hjelp, ble da henvist til DPS og har siden da vært der til utredning og behandling. Har vært inn i en alvorlig depresjon og har begynt på medisin. Ting ble heller ikke lettere da det ble slutt med kjæresten.

Nå har det kommet til et punkt der mitt "forsvar" sinne ikke virker lenger og jeg blir trist. Kjenner at jeg vanskelighet med å takle det at jeg blir trist og lei og det er en uvant situasjon for meg, men det skal visst nok være bra at jeg blir trist.

Kanskje det er noen andre her inne som har opplevd noe av det samme som meg, som kunne delt sine erfaringer med meg.

Klarer liksom ikke helt å bli enig med meg selv om hva som er best.

 

 

Anonymkode: 7f088...36a

 

Det er ihvertfall langt bedre for omgivelsene. Det kan jo også være bedre for deg å være trist dersom du i tillegg klarer å sette ord på hva det er som gjør deg trist og hvorfor.

Endret 19. januar 2016 av XbellaX

[AnonymBruker]

Kjenner meg delvis igjen, men jeg unngår både tristhet og sinne. Hvilken behandlingsmetode får du på dps?

Anonymkode: 11b1f...d0a

[AnonymBruker]

 

Det er ihvertfall langt bedre for omgivelsene. Det kan jo også være bedre for deg å være trist dersom du i tillegg klarer å sette ord på hva det er som gjør deg trist og hvorfor.

Etter at meste parten av sinne forsvant så har jeg blitt flinkere til å sette ord på følelser og hva som gjør meg trist, men jeg har ennå en lang vei å gå der.

Kjenner meg delvis igjen, men jeg unngår både tristhet og sinne. Hvilken behandlingsmetode får du på dps?

Anonymkode: 11b1f...d0a

Jeg prøver å unngå tristhet, men det går ikke så lett. Ble fortalt at det var bra å kjenne på andre følelser enn bare sinne så jeg tenker at det må jo være bra da selv om det ikke er så lett. Jeg har dessuten bedre kontroll på tristhet.

Behandlingsmetoden jeg får er kognitiv terapi. Har tatt meg et par måneder før jeg klarte å åpne meg litt. Føler at det har blitt litt lettere å snakke om ting og har også blitt mer åpen om dette med familie og venner.

Har også fått tilbud om sinnemestringskurs, men det takket jeg nei til.

Anonymkode: 7f088...36a