ble tiltakende svak, trodde jeg skulle dø.

[Blomsterfluen]

I natt våknet jeg og kjente at kroppen min var sinsykt svak. I noen sekunder mens jeg panisk sprang til nattevakten, ble jeg svakere og svakere og det var tyngre å gå, helt til jeg hadde banket på døra og da gikk det over. Var dette tegn på døden var nær?

[stjernestøv]

I natt våknet jeg og kjente at kroppen min var sinsykt svak. I noen sekunder mens jeg panisk sprang til nattevakten, ble jeg svakere og svakere og det var tyngre å gå, helt til jeg hadde banket på døra og da gikk det over. Var dette tegn på døden var nær?

Er det ikke best du kommer deg til lege nå?

[Blomsterfluen]

Er det ikke best du kommer deg til lege nå?

jeg kan ikke, for legen har tatt 2 ukers ferie.

[laban]

I noen sekunder mens jeg panisk sprang til nattevakten, ble jeg svakere og svakere og det var tyngre å gå, helt til jeg hadde banket på døra og da gikk det over. Var dette tegn på døden var nær?

Jeg oppfatter det absolutt ikke som at døden er nær så lenge man klarer å løpe eller gå? 

Det er heller ikke unormalt at kroppen kjennes "svak" akkurat idet man våkner og at det tar tid å få den i gang, spesielt hvis man har sovet bare litt og / eller bråvåkner fra veldig dyp søvn.  Bl.a. slår jo hjertet saktere når vi sover og man kan kjenne en økt "tyngde" ned mot madrassen, uten at det egentlig foregår noe annet i kroppen enn at den slapper helt av. 

Det er vanskelig for utenforstående å vurdere helsetilstanden din bare ut fra at du følte deg tung og svak et minutt eller to midt på natten.  Men døden nær tviler jeg på at du var - man avverger ikke døden ved å komme seg ut av senga.   

 

[stjernestøv]

jeg kan ikke, for legen har tatt 2 ukers ferie.

Det er vel en vikarlege der da? Du trenger jo medisiner NÅ. 

[Blomsterfluen]

Det er vel en vikarlege der da? Du trenger jo medisiner NÅ. 

jeg er faktisk blitt bedre oppi hodet, syns jeg. Jeg er ikke sp engstelig for apokalypsen lengre, selvom jeg er svært usikker på hva som er sant og ikke sant av det jeg har sett på nettet. Sp jeg tipper at widtrawal effekten av medisinen er gått bort og jeg er blitt normal igjen... det føles ivertfall sånt.

[stjernestøv]

jeg er faktisk blitt bedre oppi hodet, syns jeg. Jeg er ikke sp engstelig for apokalypsen lengre, selvom jeg er svært usikker på hva som er sant og ikke sant av det jeg har sett på nettet. Sp jeg tipper at widtrawal effekten av medisinen er gått bort og jeg er blitt normal igjen... det føles ivertfall sånt.

Det er iallefall bra du føler deg bedre da  

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk dødelig syk,m en jeg er ikke på dødsleie ennå. Det merker man.

Når man er på dødsleie er man ikke i stand til annet enn å ligge der.

Man vil ofte først merke det i ekstremitetene, føttene blir kaldere og stivere, man kan se at huden blir uelastisk og stiv.

Etterhvert vil dette flytte seg oppover til armer og hender. Kroppen prioriterer de vitale organene som hjerte og hjerne, slik at de svinner sist.
Så vil man merke blåfarge på leppene, man blir kald og blek, blikket fjernt, man faller til og fra bevissthet, man mister etterhvert synet - til slutt hørsel og taleevne, så sovner man sakte inn. 
Så ser man - kanskje - lyset!

 

Sånn er døden, når man sovner stille inn.

Skjer det brått, f.eks. ved hjerteinfarkt vil man få meget sterke smerter og man vil kjenne at man "forsvinner", og man vil som regel svime av før man dør. Dette er hjernens måte å beskytte seg - i tilfelle det går bra. Det er som om pcn- restarter seg selv.

 

Jeg tror ikke du er døden nær nei, det høres mer ut som angstanfall. 
Da kan det kjennes slik ut. Så lenge du vet at det er angst, skal du si det til deg selv, dette går bra, det er bare angst.
Får du pustevansker, prøv å slappe helt av, pust f.eks. i en pose til du roer deg og får igjen pusten.

Angst kan føles som døden nær..

Anonymkode: b6b2b...8bf