Ekspertsvar NHD/andre: BP2 med komorbid ADD/ADHD?

[Janus30]

Jeg er fra før diagnostisert med BP2. Jeg har lange gode perioder uten symptomer (opptil 1,.5-2 år) om omgivelsene legges til rette. Problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, organisering, planlegging og gjennomføring, fremdrift, indre motivasjon, prosesseringshastighet og psykomotorisk tempo, arbeidsminne, lett sint osv er imidlertid til stede hele tiden i en slik grad at det fører til problemer.

Jeg sklei ganske enkelt gjennom grunnskolen på det jeg antar er normalt gode kognitive evner, og jeg husker ikke konkrete problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet eller impulsivitet. Matematikk ble imidlertid vanskeligere og vanskeligere etter hvert som årene gikk. Jeg husker at jeg også hadde problemer med å forholde meg til sekvensielt arbeid, bearbeiding av større mengder informasjon og var lite fleksibel i innlæring av nytt stoff og i arbeidsstil. Jeg kom meg også gjennom videregående skole og høyere utdanning uten de helt store utfordringene. Jeg var dog veldig rigid i innlæringen og repetisjonen av stoffet også her. Måten jeg lærte noe på, f. eks til eksamen, var å lese den samme teksten et svært høyt antall ganger, men da satt det til gjengjeld godt. Å jobbe jevnt med et fag i form av å lese hver dag var en umulighet, og jeg var nok en skippertaksstudent som satte alle kluter i sving de siste 5-6 ukene før eksamen.

Det jeg merker svært godt er at plagene har blitt markert verre etter hvert som det stilles høyere krav til funksjoner som typisk ADHD/ADD rammer, og jeg ikke klarer å kompensere for det på noen annen måte lenger. Jeg har en krevende jobb hvor evnen til mental anstrengelse er normen hver dag hele året. Det forekommer relativt ofte hele dager hvor jeg kan gå hjem etter 8 timer uten å ha gjort noe som helst, med det resultat at jeg må jobbe som en galeislave for å ta det igjen. Jeg klarer svært sjeldent å arbeide med noe mentalt krevende i mer enn 10 minutter av gangen, spesielt hvis jeg opplever det som kjedelig. Da kan jeg gjerne sitte uvirksom i 20 minutter før jeg makter å starte igjen. Jeg kan også lett miste tellingen i det jeg utfører, og i regneoppgaver må jeg ofte starte på nytt mange ganger.

Jeg har lært meg at jeg må jobbe seint for å få typiske pirkeoppgaver riktig. Det står ikke på evnene. I tillegg strever jeg med kronisk underskudd på indre motivasjon. Jeg bare klarer ikke å mobilere motivasjon nok til å komme i gang med ting som krever vedvarende oppmerksomhet, konsentrasjon og mental anstrengelse. Det å komme i gang med noe kan ta timevis. Jeg er derfor i praksis nødt til å ha korte tidsfrister hengende over meg for å prestere. Artig nok kaller Russell Barkley ADHD (sikkert på spøk) for MDD - Motivation deficit disorder.

Å følge med i samtaler som krever reell tenkning er også vanskelig. Jeg har ingen problemer med å være påkoblet i samtaler hvor innholdet ikke er krevende, men i jobb hvor innholdet ofte er komplekst, faglig og omfattende kan jeg koble helt ut og bli sittende med tanker som overhodet ikke angår tema (middag, noe artig, en vits, whatever). Jeg faller rett og slett ut. Når det forventes svar av meg er det ikke sikkert jeg har registert nok av innholdet i det som har blitt fortalt meg at jeg komme med noe særlig svar. Dette er flaut og funksjonsnedsettende.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om disse plagene. Poenget er uansett at jeg opplever dette som reelle utfordringer, og de skaper problemer for meg i det daglige. Jeg vet at et av kriteriene for å få diagnosen ADHD/ADD er at symptomene må ha oppstått før fylte 12 år, og at de ikke kan forklares bedre med en annen diagnose (BP2 i dette tilfellet).

Jeg har imidlertid lest en del av publikasjonene til Thomas Brown om ADD. Jeg har forstått det slik at han regnes som en av de aller beste i verden på ADD. Han mener denne "aldersgrensen" er tullete og fører til underdiagnostisering. Kort oppsummert begrunner han dette med at plagene naturlig nok ikke vil vises om man ikke har vært utsatt for vedvarende krav som går direkte på de funksjoner som ADD rammer. Slikt sett kan symptomdebut være i voksen alder når man får sin første jobb og alle strategier man har overlevd på ikke lenger holder. For meg gir dette mening. Man skal ikke drive med selvdiagnostisering, men gjennomgangene hans av hvordan symptomene kan vise seg i dagliglivet er som å lese om seg selv. Denne treffer spesielt godt: http://www.drthomasebrown.com/pdfs/Executive_Functions_by_Thomas_Brown.pdf

Vil en psykiater si blankt nei til at dette kan dreie seg om ADD som følge av 7/12-års grensen? Eller evner man å ha et så pragmatisk syn på dette at man tar meningene til f. eks denne Thomas Brown i betraktning i en eventuell utredning?

Takk for svar.

[Janus30]

Kan nevne at Wellbutrin ikke har hjulpet på symptomene i det hele tatt. Det er heller ikke oppnådd merkbar symptomreduksjon etter lavere dose av Lamictal.

Er jeg nødt til å ha det slik som dette?

[Janus30]

Prøver en gang til. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meget interessant innlegg. Skulle gjerne truffet deg og testet deg sammen med mine to ADHD/ADD-eksperter/venner.

Ja, enten er dette ADD med sen debut (eller krav som satte deg på prøve først kom så sent). Eller så har de gjentatte depresjoner hatt en negativ effekt på din kognitive funksjon. Det er faktisk langt vanligere enn vi liker å tro. Det merkes også bedre når en har en jobb som krever at en er intellektuelt på topp.

Hva psykiatere vil gjøre? Her finnes ikke et standardsvar. Det finnes dem som umiddelbart ville avvise deg, og det finnes dem som synes du var en spennende utfordring å utrede.

[Janus30]

36 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Meget interessant innlegg. Skulle gjerne truffet deg og testet deg sammen med mine to ADHD/ADD-eksperter/venner.

Ja, enten er dette ADD med sen debut (eller krav som satte deg på prøve først kom så sent). Eller så har de gjentatte depresjoner hatt en negativ effekt på din kognitive funksjon. Det er faktisk langt vanligere enn vi liker å tro. Det merkes også bedre når en har en jobb som krever at en er intellektuelt på topp.

Hva psykiatere vil gjøre? Her finnes ikke et standardsvar. Det finnes dem som umiddelbart ville avvise deg, og det finnes dem som synes du var en spennende utfordring å utrede.

Jeg håper psykiateren som følger meg opp nå vil være åpen for muligheten. Hvis ikke vurderer jeg å oppsøke E. Anker for utredning. Jeg er blitt anbefalt ham av en annen i vennekretsen min som fikk diagnosen i voksen alder. 

Jeg har lekt med tanken om å gå til innkjøp av Ritalin illegalt pga omfanget av plagene, men jeg kommer ikke til å gjøre det. 

Om det er BPen som har gitt meg disse plagene er det direkte demoraliserende å tenke på at jeg ikke kan få prøve ut sentralstimulerende. Enda hvor mye det ligner ADD. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

 Jeg har lekt med tanken om å gå til innkjøp av Ritalin illegalt pga omfanget av plagene, men jeg kommer ikke til å gjøre det. 

 

Du må i hvert fall prøve den riktige veien først: Lege -> utredning -> diagnose -> medisin?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Janus30 skrev:

Jeg håper psykiateren som følger meg opp nå vil være åpen for muligheten. Hvis ikke vurderer jeg å oppsøke E. Anker for utredning. Jeg er blitt anbefalt ham av en annen i vennekretsen min som fikk diagnosen i voksen alder. 

Jeg har lekt med tanken om å gå til innkjøp av Ritalin illegalt pga omfanget av plagene, men jeg kommer ikke til å gjøre det. 

Om det er BPen som har gitt meg disse plagene er det direkte demoraliserende å tenke på at jeg ikke kan få prøve ut sentralstimulerende. Enda hvor mye det ligner ADD. 

Dra til Levanger :-)

Anonymkode: da03c...ffa

[Janus30]

2 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du må i hvert fall prøve den riktige veien først: Lege -> utredning -> diagnose -> medisin?

Selvfølgelig. Men det er vel slik at det eneste sentralstimulerende skrives ut for er F90.0 og F.90.1? 

Vil medisiner for ADD kunne prøves ut i en kort periode for å se på effekt? Slik at det kan brukes i en fullstendig utredning altså.

[@sin@]

Kjenner meg svært godt igjen i omtrent alt du skriver! Jeg har hatt og har angst i tillegg, og har opplevd at at min nevrotiske natur (synes det som), har gjort det lettt for meg å oppfatte og lære ting kjapt. Jobbet aldri med noe, og gjorde ikke lekser. Leste som regele dagen/natten før eksamener.

Slitt med motivasjon hele tiden, som du også nevner du gjør. Følte jeg hadde lite utbytte eller interesse av hva som helst. Også veldig liten livslyst og depressive tanker. Noen ganger kunne det glimte til, men det varte minutter. Satt og tenkte meg vekk gjennom hele ungdomskolen, videregående og høyskole.

 

[Janus30]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra til Levanger :-)

Anonymkode: da03c...ffa

Hører dessverre til en helt annen helseregion.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

Hører dessverre til en helt annen helseregion.

Tar en slik utredning lang tid? 

Anonymkode: da03c...ffa

[Janus30]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar en slik utredning lang tid? 

Anonymkode: da03c...ffa

Kommer vel an på hvor åpenbar tilstanden er, differensialdiagnoser, anamnese, komparentopplysninger osv. 

[Janus30]

32 minutter siden, @sin@ skrev:

Kjenner meg svært godt igjen i omtrent alt du skriver! Jeg har hatt og har angst i tillegg, og har opplevd at at min nevrotiske natur (synes det som), har gjort det lettt for meg å oppfatte og lære ting kjapt. Jobbet aldri med noe, og gjorde ikke lekser. Leste som regele dagen/natten før eksamener.

Slitt med motivasjon hele tiden, som du også nevner du gjør. Følte jeg hadde lite utbytte eller interesse av hva som helst. Også veldig liten livslyst og depressive tanker. Noen ganger kunne det glimte til, men det varte minutter. Satt og tenkte meg vekk gjennom hele ungdomskolen, videregående og høyskole.

 

Har du blitt bedre?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Janus30 skrev:

Kommer vel an på hvor åpenbar tilstanden er, differensialdiagnoser, anamnese, komparentopplysninger osv. 

Hvis det ikke tar veldig lang tid, kan det vel være verdt å ta en tur dit du vet du blir "hørt"? Jeg har selv benyttet meg av retten til fritt sykehusvalg og angrer ikke et sekund. Jeg tilhørte også et helt annet helseforetak enn der jeg fikk behandling. Kanskje NHD kan gi deg noen svar rundt dette? 

Anonymkode: da03c...ffa

[Janus30]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det ikke tar veldig lang tid, kan det vel være verdt å ta en tur dit du vet du blir "hørt"? Jeg har selv benyttet meg av retten til fritt sykehusvalg og angrer ikke et sekund. Jeg tilhørte også et helt annet helseforetak enn der jeg fikk behandling. Kanskje NHD kan gi deg noen svar rundt dette? 

Anonymkode: da03c...ffa

Jeg ser på en slik utredning som en investering i fremtiden, så det er jeg absolutt åpen for. Jeg kan godt dra til Levanger om ekspertisen forsvarer det.

Det må den være fordi jeg er en person som får dårlig samvittighet av å være borte fra jobb i 45 minutter for et serumspeil en gang hvert halvår.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Janus30 skrev:

Jeg ser på en slik utredning som en investering i fremtiden, så det er jeg absolutt åpen for. Jeg kan godt dra til Levanger om ekspertisen forsvarer det.

Det må den være fordi jeg er en person som får dårlig samvittighet av å være borte fra jobb i 45 minutter for et serumspeil en gang hvert halvår.

Jeg forstår. Jeg håper at du får svar på spørsmål rundt dette. Lykke til

Anonymkode: da03c...ffa

[@sin@]

47 minutes ago, Janus30 said:

Har du blitt bedre?

Nei. Har nok bare blitt verre og verre. Har jo gått titalls år uten virksom behandling eller skikkelig utredning. Først nå får jeg ny utredning mtp bp 2 og andre ting, så har håp om at det kan bli en liten endring i positiv retning.

[Janus30]

Den ‎27‎.‎02‎.‎2016 at 22.29, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du må i hvert fall prøve den riktige veien først: Lege -> utredning -> diagnose -> medisin?

Har du tid til å besvare innlegget mitt fra lørdag kl. 22.37? Jeg skrev her: "Men det er vel slik at det eneste sentralstimulerende skrives ut for er F90.0 og F.90.1? 

Vil medisiner for ADD kunne prøves ut i en kort periode for å se på effekt? Slik at det kan brukes i en fullstendig utredning altså."

Jeg skal til psykiater om tre uker, og jeg kommer da til å argumentere for en ADD-utredning. Av erfaring vet jeg at det kan hjelpe å ha med seg uttalelser fra ekspert inn i slike samtaler. Det jeg lurer på da er om du har noen erfaring med å medisinere noen for ADD i en kort periode under utredning for å se på respons/effekt - og slik få en mest mulig nøyaktig diagnose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, for din del er det disse diagnosene som er aktuelle.

Jeg er ganske liberal på å la "tvilstilfeller" prøve ut SS. Men jeg bruker en periode på 3-4 mnd, helst med firkantevaluering (pasienten selv, partner/familiemedlem, lærer/arbeidsleder og legen).

[Janus30]

27 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, for din del er det disse diagnosene som er aktuelle.

Jeg er ganske liberal på å la "tvilstilfeller" prøve ut SS. Men jeg bruker en periode på 3-4 mnd, helst med firkantevaluering (pasienten selv, partner/familiemedlem, lærer/arbeidsleder og legen).

Mange tusen takk. Dette kommer jeg definitivt til å medbringe til neste konsultasjon. Meget spent på hvordan legen stiller seg til dette.