Ekspertsvar Mennesker som har det vondt

[umakenverdt]

Hvordan forholde seg til mennesker som har det vondt? Da tenker jeg spesielt på personer man ikke kjenner særlig godt, men det likevel kommer frem at de har det vondt. Jeg vet jo at folk er forskjellige på dette, men hvordan kan jeg forholde meg til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Er det noen metoder jeg kan benytte som hovedregel?

 

[stjernestøv]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hvordan forholde seg til mennesker som har det vondt? Da tenker jeg spesielt på personer man ikke kjenner særlig godt, men det likevel kommer frem at de har det vondt. Jeg vet jo at folk er forskjellige på dette, men hvordan kan jeg forholde meg til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Er det noen metoder jeg kan benytte som hovedregel?

 

Alltid sende lys og kjærlighet og si positive ting til personen. 

[umakenverdt]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Alltid sende lys og kjærlighet og si positive ting til personen. 

Positive ting om hva da tenker du, om personen? Du tror ikke mennesker oppfatter det provoserende da, dersom de har det vondt?

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Positive ting om hva da tenker du, om personen? Du tror ikke mennesker oppfatter det provoserende da, dersom de har det vondt?

Ja si positive ting om personen, hvorfor skulle det være provoserende? 

[XbellaX]

9 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hvordan forholde seg til mennesker som har det vondt? Da tenker jeg spesielt på personer man ikke kjenner særlig godt, men det likevel kommer frem at de har det vondt. Jeg vet jo at folk er forskjellige på dette, men hvordan kan jeg forholde meg til mennesker jeg ikke kjenner så godt. Er det noen metoder jeg kan benytte som hovedregel?

 

Akkurat slik du forholder deg til andre mennesker, med respekt og vennlighet. 

[umakenverdt]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja si positive ting om personen, hvorfor skulle det være provoserende? 

Nei, hvis de har det veldig vanskelig og vondt, kan det oppleves feil og frustrerende dersom andre prøver å få en til å se positive sider ved seg selv? Jeg vet ikke, jeg synes dette er vanskelig å vite hvordan man vil bli møtt.

[umakenverdt]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

Akkurat slik du forholder deg til andre mennesker, med respekt og vennlighet. 

Men hva innebærer dette egentlig? Dette er jo verdier jeg strever etter å møte andre mennesker med, men jeg sliter litt med å se hva som ligger i det, spesielt når det virker som andre er i en sårbar situasjon eller har det vondt. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Nei, hvis de har det veldig vanskelig og vondt, kan det oppleves feil og frustrerende dersom andre prøver å få en til å se positive sider ved seg selv? Jeg vet ikke, jeg synes dette er vanskelig å vite hvordan man vil bli møtt.

Jeg syns det har vært godt å få høre positive ting når jeg har det vondt, men folk er jo så forskjellige. Hør på XbellaX  

[umakenverdt]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jeg syns det har vært godt å få høre positive ting når jeg har det vondt, men folk er jo så forskjellige. Hør på XbellaX  

Takk for at du delte hva som er din personlige erfaring  Det setter jeg pris på!

[stjernestøv]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Takk for at du delte hva som er din personlige erfaring  Det setter jeg pris på!

Jo bare hyggelig det vel  Ha en fin kveld  

[AnonymBruker]

Låne dem dine ører  Gi uttrykk for medfølelse og en klem/klapp på skulderen på det om det føles naturlig.

Anonymkode: 8f571...285

[XbellaX]

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Men hva innebærer dette egentlig? Dette er jo verdier jeg strever etter å møte andre mennesker med, men jeg sliter litt med å se hva som ligger i det, spesielt når det virker som andre er i en sårbar situasjon eller har det vondt. 

Jeg er usikker på hva du mener nå, jeg tenker på vanlig respekt, normal høflighet og vennlighet. Hverken mer eller mindre. Dersom man strever med livet selv og er i et yrke hvor man møter svært sårbare mennesker kan en ofte kjenne behovet for å overøse disse menneskene med den omsorgen man gjerne skulle bli møtt med selv. Jeg tenker at å legge seg på en linje der man viser alle mennesker, de sårbare og de mer robuste, vanlig høflighet, vennlighet og imøtekommenhet er en god regel å holde seg til. 

[umakenverdt]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Låne dem dine ører  Gi uttrykk for medfølelse og en klem/klapp på skulderen på det om det føles naturlig.

Anonymkode: 8f571...285

Ja, tror du det er nok? Er det viktig hvordan medfølelsen uttrykkes, og i så fall hvordan?

[umakenverdt]

10 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg er usikker på hva du mener nå, jeg tenker på vanlig respekt, normal høflighet og vennlighet. Hverken mer eller mindre. Dersom man strever med livet selv og er i et yrke hvor man møter svært sårbare mennesker kan en ofte kjenne behovet for å overøse disse menneskene med den omsorgen man gjerne skulle bli møtt med selv. Jeg tenker at å legge seg på en linje der man viser alle mennesker, de sårbare og de mer robuste, vanlig høflighet, vennlighet og imøtekommenhet er en god regel å holde seg til. 

Jeg mener egentlig generelt, i alle situasjoner hvor man møter mennesker som har det vanskelig og som ikke er så nære som nær familie eller nære venner (det er for meg en litt annen problematikk). 

Jeg tror ikke jeg overøser mennesker med en omsorg jeg av en eller annen grunn skulle ønske å bli møtt med selv. Jeg er mer redd for at eventuelle uttalelser fra min side skal oppfattes som lite respektfulle, og jeg vil unngå det i størst mulig grad. Jeg er ofte redd for å si så mye i slike situasjoner nettopp på grunn av dette, men det er nok ikke gunstig det heller? Så jeg synes det er vanskelig å vite hva som ligger konkret i å møte mennesker som har det vondt med respekt.

Tror jeg viser normal høflighet, håper i alle fall det. Innebærer vennlighet å si noe særlig, eller kan man være vennlig dersom man sier lite også?

[Trine]

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har det vondt nå og jeg hater når folk skal prøve å få meg til å tenke positivt når alt jeg vil er å banne og slå. Samtidig liker jeg ikke at folk sier ting som "stakkars deg, dette må være tungt" o.s.v i det ene øyeblikket jeg hadde klart å få tankene over på noe annet. Så sånn jeg ser det så blir det feil uansett. Jeg liker jo at folk bryr seg, jeg har fått mye trøst fra bl.a deg den siste uka. Men spør man om hvordan det går så må man være forberedt på snørr og tårer, frustrasjon, oppgitthet, sinne og tristhet.

Jeg tror det kommer litt an på hvordan forhold du har til personen. Om det er en person du normalt ikke prater om private ting med så er vel det beste å bare oppføre seg helt normalt.

[XbellaX]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg mener egentlig generelt, i alle situasjoner hvor man møter mennesker som har det vanskelig og som ikke er så nære som nær familie eller nære venner (det er for meg en litt annen problematikk). 

Jeg tror ikke jeg overøser mennesker med en omsorg jeg av en eller annen grunn skulle ønske å bli møtt med selv. Jeg er mer redd for at eventuelle uttalelser fra min side skal oppfattes som lite respektfulle, og jeg vil unngå det i størst mulig grad. Jeg er ofte redd for å si så mye i slike situasjoner nettopp på grunn av dette, men det er nok ikke gunstig det heller? Så jeg synes det er vanskelig å vite hva som ligger konkret i å møte mennesker som har det vondt med respekt.

Tror jeg viser normal høflighet, håper i alle fall det. Innebærer vennlighet å si noe særlig, eller kan man være vennlig dersom man sier lite også?

 

Jeg tror nok du, slik jeg kjenner deg, er langt mer redd og bekymret for dette enn du har grunn til å være. Du er hyggelig og respektfull, i blant til det selvutslettende men det er i møte med hjelpeapparatet ditt og ikke disse menneskene du nå beskriver. 

"Så jeg synes det er vanskelig å vite hva som ligger konkret i å møte mennesker som har det vondt med respekt." - Forsøk å gå ut i fra deg selv, hva legger du i å vise andre mennesker respekt?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, tror du det er nok? Er det viktig hvordan medfølelsen uttrykkes, og i så fall hvordan?

Ja jeg tror dette er nok Medfølelse bør uttrykkes naturlig av den som gjør det, så noen "oppskrift" finnes vel egentlig ikke. Men setninger som: Jeg forstår at dette er vanskelig, føler virkelig med deg, er det noe jeg kan bistå med/gjøre for deg? osvosv. De aller fleste som har det vanskelig og viser det/sier det selv til ikke nære, trenger mer noens ører enn de trenger riktige ord, er min erfaring. 

Anonymkode: 8f571...285

[umakenverdt]

6 minutter siden, Trine skrev:

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har det vondt nå og jeg hater når folk skal prøve å få meg til å tenke positivt når alt jeg vil er å banne og slå. Samtidig liker jeg ikke at folk sier ting som "stakkars deg, dette må være tungt" o.s.v i det ene øyeblikket jeg hadde klart å få tankene over på noe annet. Så sånn jeg ser det så blir det feil uansett. Jeg liker jo at folk bryr seg, jeg har fått mye trøst fra bl.a deg den siste uka. Men spør man om hvordan det går så må man være forberedt på snørr og tårer, frustrasjon, oppgitthet, sinne og tristhet.

Jeg tror det kommer litt an på hvordan forhold du har til personen. Om det er en person du normalt ikke prater om private ting med så er vel det beste å bare oppføre seg helt normalt.

Jeg tror jeg kan være forberedt på snørr og tårer, frustrasjon, oppgitthet, sinne og tristhet, men jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg selv kan si eller hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg vet at det på ingen måte handler om meg, men er redd for å legge sten til byrden, eller at andre skal oppleve at de ikke blir hørt. 

 

[Trine]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg tror jeg kan være forberedt på snørr og tårer, frustrasjon, oppgitthet, sinne og tristhet, men jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg selv kan si eller hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg vet at det på ingen måte handler om meg, men er redd for å legge sten til byrden, eller at andre skal oppleve at de ikke blir hørt. 

 

Jeg tror det er veldig situasjonsbetinget. Jeg syns ikke du har skrevet noe feil til meg ihvertfall. Om personen ønsker å prate med deg så tror jeg du kommer til å si det som er riktig å si, det er ihvertfall det inntrykket jeg har av deg.

[umakenverdt]

12 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Jeg tror nok du, slik jeg kjenner deg, er langt mer redd og bekymret for dette enn du har grunn til å være. Du er hyggelig og respektfull, i blant til det selvutslettende men det er i møte med hjelpeapparatet ditt og ikke disse menneskene du nå beskriver. 

"Så jeg synes det er vanskelig å vite hva som ligger konkret i å møte mennesker som har det vondt med respekt." - Forsøk å gå ut i fra deg selv, hva legger du i å vise andre mennesker respekt?

Jeg blir stort sett alltid møtt med respekt jeg, så slik sett er jeg veldig heldig!

Jeg prøver å lytte når noen forteller om noe vanskelig, men er så dårlig på å gi noe særlig muntlig respons, så det er vel kanskje ikke respektfullt?