Ekspertsvar Selv-test ADD

[AnonymBruker]

Er dette en test man kan stole på?  

http://nevro.legehandboka.no/skjema-kalkulatorer/kalkulatorer/psykiatri/adhd-selvtest-14643.html

Anonymkode: e9e4f...4b8

[Trine]

Testen er en del av utredningen på voksne med adhd. Testen alene kan ikke si om du har adhd eller ikke. Mange av symptomene kan forveksles med andre sykdommer/tilstander. Symptomene må ha vært tilstede før du fylte 7 år. I tillegg bør det tas en nevropsykologisk undersøkelse og samtale med både pasient og foreldre/lærere om det er mulig.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Går det an å ha både ADD og andre psykiske lidelser samtidig? Tenker da spesielt på unnvikende pf og kompleks ptsd. Eller er det ofte slik at de ligner litt og kan forveksles? 

Anonymkode: e9e4f...4b8

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Går det an å ha både ADD og andre psykiske lidelser samtidig? Tenker da spesielt på unnvikende pf og kompleks ptsd. Eller er det ofte slik at de ligner litt og kan forveksles? 

Anonymkode: e9e4f...4b8

Man kan ha flere psykiske lidelser i tillegg til adhd/add. Add er ikke en egen diagnose slik jeg har forstått det, har man add så får man diagnosen adhd eller hyperkinetisk forstyrrelse. Angst og depresjon er spesielt vanlig om man har ubehandlet adhd. Jeg har nok symptomer til å egentlig kunne få diagnosen Unnvikende pf, men psykiateren mener alle symptomene kan forklares med ubehandlet adhd. Man kan helt sikkert ha både adhd og ptsd også. Men det kan også være slik at endel symptomer er like og da må  man prøve å finne ut om sympt. skyldes det ene eller det andre eller flere ting. Man skal ikke få diagnosen adhd dersom symptomene bedre kan forklares med en annen lidelse. Det tror jeg gjelder alle psykiske lidelser.

Jeg tror det er ganske normalt å utvikle unnvikende trekk når man har ubehandlet adhd.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selvdiagnostisering av ADD/ADHD skal en være svært forsiktig med. I diagnosekriteriene står det: "Symptomene kan ikke forklares bedre ved en annen psykisk lidelse".

Det er mange flere som har ADHD-symptomer enn det er personer som har ADHD.

Symptomer ser en hos barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, hos rusmisbrukere, ved angstlidelser, ved depresjoner, ved schizofreni og ved flere andre lidelser.

ADHD finnes også komorbid til flere psykiske lidelser.

ADHD-diagnostikk er for spesialister med spesiell kompetanse på dette.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Anonymkode: e9e4f...4b8

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trine skrev:

Man kan ha flere psykiske lidelser i tillegg til adhd/add. Add er ikke en egen diagnose slik jeg har forstått det, har man add så får man diagnosen adhd eller hyperkinetisk forstyrrelse. Angst og depresjon er spesielt vanlig om man har ubehandlet adhd. Jeg har nok symptomer til å egentlig kunne få diagnosen Unnvikende pf, men psykiateren mener alle symptomene kan forklares med ubehandlet adhd. Man kan helt sikkert ha både adhd og ptsd også. Men det kan også være slik at endel symptomer er like og da må  man prøve å finne ut om sympt. skyldes det ene eller det andre eller flere ting. Man skal ikke få diagnosen adhd dersom symptomene bedre kan forklares med en annen lidelse. Det tror jeg gjelder alle psykiske lidelser.

Jeg tror det er ganske normalt å utvikle unnvikende trekk når man har ubehandlet adhd.

Er ADD arvelig? Har en datter på 17 som også har de sammen symptomer og plager, bortsett fra at hun har et enormt temperament, noe ikke jeg har.

Hun fikk ikke en slik utredning på bup, så hun skal vente til hun blir 18, kanskje hun blir tatt mer på alvor da. 

Hun, som meg, sliter veldig med mye med noen av disse symptomene på ADD. Men hun ble diagnostisert med "bare" depresjon. Og selv om plagene er like store nå som hun ikke er deprimert lenger, så fikk hun ikke mer tilbud på Bup - dvs en add-utredning som vi håpet på og som hun egentlig ble henvist for.

Bup har brukt lite tid på henne, hun fikk bare 10-15 min terapi hver gang, og nylig fikk hun plutselig beskjed om at andre trengte plassen mer enn henne, slik at hun ble "sagt opp" på dagen og uten noe som helst forvarsel. 

Hun fikk heldigvis delt opp første året på VGS i to, dvs hun går 2,5 dager i uka på skolen, noe hun skal gjøre også neste år. Så hun starter på vg2 i 2018. Hadde hun ikke fått delt opp skoleåret hadde hun ikke klart å fullføre pga plagene hun har. Heldigvis er hun motivert for dette selv, hvis ikke hadde hun sannsynligvis droppet ut fordi begeret bare rant over for henne. 

Hun har for øvrig sterkere symptomer enn jeg har nå, flere av mine symptomer gar også bedret seg i terapien Men jeg hadde det like ille som henne da jeg gikk på skolen. Jeg fikk heller aldri noen utdannelse pga bl a disse problemene.

Men hun skal som sagt vente ett år til, og da skal hun be om utredning et helt annet sted enn der vi bor, for den kompetansen som er her er dårlig. 

 Mine vansker skyldes i all hovedsak den evige indre uroen og motoren som går og går når det kommer til dette. Det måtte i så fall vært dette jeg fikk hjelp for. Det er ingenting som virker på denne uroen. Tilogmed på natten våkner jeg og er urolig - ligger og beveger på meg og "tegner" feks blomster med fingrene i takt med tankene. Jeg klarer ikke en gang å sitte stille og se på tv. Det er komplett umulig for meg å slappe av, både kropp og psyke er i full aktivitet "døgnet rundt". Det er plagsomt og slitsomt, men sånn er det. Må vel bare leve med det. 

Anonymkode: e9e4f...4b8

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, ADD er meget arvelig.

[Trine]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ADD arvelig? Har en datter på 17 som også har de sammen symptomer og plager, bortsett fra at hun har et enormt temperament, noe ikke jeg har.

Hun fikk ikke en slik utredning på bup, så hun skal vente til hun blir 18, kanskje hun blir tatt mer på alvor da. 

Hun, som meg, sliter veldig med mye med noen av disse symptomene på ADD. Men hun ble diagnostisert med "bare" depresjon. Og selv om plagene er like store nå som hun ikke er deprimert lenger, så fikk hun ikke mer tilbud på Bup - dvs en add-utredning som vi håpet på og som hun egentlig ble henvist for.

Bup har brukt lite tid på henne, hun fikk bare 10-15 min terapi hver gang, og nylig fikk hun plutselig beskjed om at andre trengte plassen mer enn henne, slik at hun ble "sagt opp" på dagen og uten noe som helst forvarsel. 

Hun fikk heldigvis delt opp første året på VGS i to, dvs hun går 2,5 dager i uka på skolen, noe hun skal gjøre også neste år. Så hun starter på vg2 i 2018. Hadde hun ikke fått delt opp skoleåret hadde hun ikke klart å fullføre pga plagene hun har. Heldigvis er hun motivert for dette selv, hvis ikke hadde hun sannsynligvis droppet ut fordi begeret bare rant over for henne. 

Hun har for øvrig sterkere symptomer enn jeg har nå, flere av mine symptomer gar også bedret seg i terapien Men jeg hadde det like ille som henne da jeg gikk på skolen. Jeg fikk heller aldri noen utdannelse pga bl a disse problemene.

Men hun skal som sagt vente ett år til, og da skal hun be om utredning et helt annet sted enn der vi bor, for den kompetansen som er her er dårlig. 

 Mine vansker skyldes i all hovedsak den evige indre uroen og motoren som går og går når det kommer til dette. Det måtte i så fall vært dette jeg fikk hjelp for. Det er ingenting som virker på denne uroen. Tilogmed på natten våkner jeg og er urolig - ligger og beveger på meg og "tegner" feks blomster med fingrene i takt med tankene. Jeg klarer ikke en gang å sitte stille og se på tv. Det er komplett umulig for meg å slappe av, både kropp og psyke er i full aktivitet "døgnet rundt". Det er plagsomt og slitsomt, men sånn er det. Må vel bare leve med det. 

Anonymkode: e9e4f...4b8

NHD rakk svare før meg på arveligheten.

Kan man ikke få hjelp andre steder i psykiatrien dersom man er under 18 år? Det er jo bare helt tullete i såfall. At voksne har fritt sykehusvalg, mens barn ikke har det. I tillegg så har man jo større sjans til å klare seg som voksen dersom man får behandling som barn. Jeg tror noe av problemet er at jenter er flinkere til å skjule adhd'en. Jeg var jo 34 før jeg ble diagnistisert. Jenter får ofte ikke like utagerende atferd og hyperaktiviteten viser seg ofte på en litt annen måte. Guttene er ofte et større problem for omgivelsene og derfor blir de oppdaget og får hjelp.

Sitte stille og se på tv er jo bare umulig. Ønsker man å torturere meg så tvinger man meg med på kino. Om du faktisk har adhd så vil mest sannsynlig medisiner hjelpe på den uroen. Har du ikke problemer med oppmerksomhet/konsentrasjon?

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, Trine skrev:

NHD rakk svare før meg på arveligheten.

Kan man ikke få hjelp andre steder i psykiatrien dersom man er under 18 år? Det er jo bare helt tullete i såfall. At voksne har fritt sykehusvalg, mens barn ikke har det. I tillegg så har man jo større sjans til å klare seg som voksen dersom man får behandling som barn. Jeg tror noe av problemet er at jenter er flinkere til å skjule adhd'en. Jeg var jo 34 før jeg ble diagnistisert. Jenter får ofte ikke like utagerende atferd og hyperaktiviteten viser seg ofte på en litt annen måte. Guttene er ofte et større problem for omgivelsene og derfor blir de oppdaget og får hjelp.

Sitte stille og se på tv er jo bare umulig. Ønsker man å torturere meg så tvinger man meg med på kino. Om du faktisk har adhd så vil mest sannsynlig medisiner hjelpe på den uroen. Har du ikke problemer med oppmerksomhet/konsentrasjon?

Husker du at jeg sa at du var den min sønn lignet mest på ? Du foreslo Add og det var ikke så rart for han hadde symptomer på det.Alle psymtomer hadde nok med depresjon å gjøre.  I går var jeg med for første gang til psykologen. Han er nå ferdig utredet og psykologen mente han ikke har noen diagnose da det ikke er noe som utpeker seg i en spesiell retning og trenger ikke medisiner heller. Bare hatt en vanskelig periode . For første gang innrømmet sønnen også at jeg nok hadde rett i at han var psykotisk for over ett år siden for det var noe « rart som skjedde i hodet på meg »  Vi får nok aldri svar på hvorfor han ble så brått psyk, men nå er det i hvert fall over og jeg håper det aldri skjer igjen .

[Trine]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Husker du at jeg sa at du var den min sønn lignet mest på ? Du foreslo Add og det var ikke så rart for han hadde symptomer på det.Alle psymtomer hadde nok med depresjon å gjøre.  I går var jeg med for første gang til psykologen. Han er nå ferdig utredet og psykologen mente han ikke har noen diagnose da det ikke er noe som utpeker seg i en spesiell retning og trenger ikke medisiner heller. Bare hatt en vanskelig periode . For første gang innrømmet sønnen også at jeg nok hadde rett i at han var psykotisk for over ett år siden for det var noe « rart som skjedde i hodet på meg »  Vi får nok aldri svar på hvorfor han ble så brått psyk, men nå er det i hvert fall over og jeg håper det aldri skjer igjen .

Godt å høre at det går bedre med han. Psykose syns jeg høres skikkelig skummelt ut. Symptomer på adhd kan forveksles med veldig mye annet. Det er vel kanskje derfor det står i diagnosekriteriene at symptomene ikke skal kunne bedre forklares med andre ting. Har man ikke alltid hatt de typiske  problemene (problemer med oppmerksomhet, hyperaktivitet, impulsivitet) så har man vel heller ikke adhd.

Får sønnen din noe mer oppfølging nå etter at han har blitt friskemeldt?

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Godt å høre at det går bedre med han. Psykose syns jeg høres skikkelig skummelt ut. Symptomer på adhd kan forveksles med veldig mye annet. Det er vel kanskje derfor det står i diagnosekriteriene at symptomene ikke skal kunne bedre forklares med andre ting. Har man ikke alltid hatt de typiske  problemene (problemer med oppmerksomhet, hyperaktivitet, impulsivitet) så har man vel heller ikke adhd.

Får sønnen din noe mer oppfølging nå etter at han har blitt friskemeldt?

Eneste forklaringen jeg har er at han kræsjlandet skikkelig en stund etter han var ferdig med folkehøgskolen. Han hadde hatt et fantastisk år der og kom hjem med masse ambisjoner og hadde nok et urealistisk forhold til alt han skulle utrette på kort tid. Psykologen sa at hun ville ha noen samtaler med han frem til sommeren og så er han ferdig. 

[Madelenemie]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Husker du at jeg sa at du var den min sønn lignet mest på ? Du foreslo Add og det var ikke så rart for han hadde symptomer på det.Alle psymtomer hadde nok med depresjon å gjøre.  I går var jeg med for første gang til psykologen. Han er nå ferdig utredet og psykologen mente han ikke har noen diagnose da det ikke er noe som utpeker seg i en spesiell retning og trenger ikke medisiner heller. Bare hatt en vanskelig periode . For første gang innrømmet sønnen også at jeg nok hadde rett i at han var psykotisk for over ett år siden for det var noe « rart som skjedde i hodet på meg »  Vi får nok aldri svar på hvorfor han ble så brått psyk, men nå er det i hvert fall over og jeg håper det aldri skjer igjen .

Bra han er bra nå,

Kan det ikke ha vært rusutløst psykose?

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Madelenemie skrev:

Bra han er bra nå,

Kan det ikke ha vært rusutløst psykose?

Vet du, det var en av de tingene jeg tenkte på på denne tiden. Jeg lurte på om han brukte hasj, men han benektet det. Jeg saumfarte jakker osv og fant ingenting.  Han er liksom ikke typen til å finne på noe slikt, men bestemte meg for ikke å være blåøyd og ble aldri sikker. Om det var slik at han gjorde det, så får jeg nok aldri noe svar på det. Svaret er: Vet ikke, men han virker for fornuftig til å gjøre det.

[Madelenemie]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ADD arvelig? Har en datter på 17 som også har de sammen symptomer og plager, bortsett fra at hun har et enormt temperament, noe ikke jeg har.

Hun fikk ikke en slik utredning på bup, så hun skal vente til hun blir 18, kanskje hun blir tatt mer på alvor da. 

Hun, som meg, sliter veldig med mye med noen av disse symptomene på ADD. Men hun ble diagnostisert med "bare" depresjon. Og selv om plagene er like store nå som hun ikke er deprimert lenger, så fikk hun ikke mer tilbud på Bup - dvs en add-utredning som vi håpet på og som hun egentlig ble henvist for.

Bup har brukt lite tid på henne, hun fikk bare 10-15 min terapi hver gang, og nylig fikk hun plutselig beskjed om at andre trengte plassen mer enn henne, slik at hun ble "sagt opp" på dagen og uten noe som helst forvarsel. 

Hun fikk heldigvis delt opp første året på VGS i to, dvs hun går 2,5 dager i uka på skolen, noe hun skal gjøre også neste år. Så hun starter på vg2 i 2018. Hadde hun ikke fått delt opp skoleåret hadde hun ikke klart å fullføre pga plagene hun har. Heldigvis er hun motivert for dette selv, hvis ikke hadde hun sannsynligvis droppet ut fordi begeret bare rant over for henne. 

Hun har for øvrig sterkere symptomer enn jeg har nå, flere av mine symptomer gar også bedret seg i terapien Men jeg hadde det like ille som henne da jeg gikk på skolen. Jeg fikk heller aldri noen utdannelse pga bl a disse problemene.

Men hun skal som sagt vente ett år til, og da skal hun be om utredning et helt annet sted enn der vi bor, for den kompetansen som er her er dårlig. 

 Mine vansker skyldes i all hovedsak den evige indre uroen og motoren som går og går når det kommer til dette. Det måtte i så fall vært dette jeg fikk hjelp for. Det er ingenting som virker på denne uroen. Tilogmed på natten våkner jeg og er urolig - ligger og beveger på meg og "tegner" feks blomster med fingrene i takt med tankene. Jeg klarer ikke en gang å sitte stille og se på tv. Det er komplett umulig for meg å slappe av, både kropp og psyke er i full aktivitet "døgnet rundt". Det er plagsomt og slitsomt, men sånn er det. Må vel bare leve med det. 

Anonymkode: e9e4f...4b8

Hei!

Hvis man har en sånn indre uro, og den har vært der så lenge man kan huske, enten den gir seg utslag av kroppslig uro, eller uroen sitter inni hodet, så bør man utredes for adhd, og forsøke medisiner.

Jeg syns du skal betale det det koster, oppsøke privat hjelp, og ekspertise på adhd, din datter kan få hjelp nå i en alder av 17 år, om du greier betale noe, jeg tror mellom 2- 4000 kr ca , men kommer an på hva som fins på henne fra før, samt vesentlig er at hun har hatt vanskene hele livet.

Hvor i landet bor du?

[Madelenemie]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Vet du, det var en av de tingene jeg tenkte på på denne tiden. Jeg lurte på om han brukte hasj, men han benektet det. Jeg saumfarte jakker osv og fant ingenting.  Han er liksom ikke typen til å finne på noe slikt, men bestemte meg for ikke å være blåøyd og ble aldri sikker. Om det var slik at han gjorde det, så får jeg nok aldri noe svar på det. Svaret er: Vet ikke, men han virker for fornuftig til å gjøre det.

mm

skjønner. Man kjenner barna sine som regel best selv, 

Men har han gjort det kan det hende du får høre om det på hans 40 års dag:-) 

Mine barn er også fornuftige, men det er sikkert mange og ulike grunner til at man kan falle for fristelsen, til tross for egentlig fornuftig, enten man vil være kul, gir etter for press, vil prøve, og finner det behagelig og greit nok, sikkert mange flere grunner.

Men det er mye stoff, kokain, hasj og amfetamin m.m. på fester, dette vet jeg fordi politi og ambulansepersonell har forsøkt opplyse om dette i årevis.

Men uansett så har han nok lært av det, om han likevel har brukt det. Jeg leste at mange psykoser hos unge, svensk artikkel var oppstått av bruk av partydop, hasj, amfetamin. 

Men best er at han er helt ok og frisk:-)

 

[Nicklusheletida]

Et øyeblikk siden, Madelenemie skrev:

mm

skjønner. Man kjenner barna sine som regel best selv, 

Men har han gjort det kan det hende du får høre om det på hans 40 års dag:-) 

Mine barn er også fornuftige, men det er sikkert mange og ulike grunner til at man kan falle for fristelsen, til tross for egentlig fornuftig, enten man vil være kul, gir etter for press, vil prøve, og finner det behagelig og greit nok, sikkert mange flere grunner.

Men det er mye stoff, kokain, hasj og amfetamin m.m. på fester, dette vet jeg fordi politi og ambulansepersonell har forsøkt opplyse om dette i årevis.

Men uansett så har han nok lært av det, om han likevel har brukt det. Jeg leste at mange psykoser hos unge, svensk artikkel var oppstått av bruk av partydop, hasj, amfetamin. 

Men best er at han er helt ok og frisk:-)

 

Det er nettopp det, det er mye av det på fest og han sa at han har " prøvd det" på fest en gang, men brukte det ikke.

Jeg er åpen for at "prøvd det " kan være en hvit løgn. Det merkelige er jo at han ble så brått psyk. Jeg ringte å snakket med  en psykiater på den tiden. Fortalte om symtomene. Det første jeg blir spurt om var :- Bruker han hasj ? - Nei, det tror jeg ikke. - Neivel, men dette er typiske symtomer vi ser ved hasjbruk, svarte han.

Da tok jeg det opp med sønnen og han benektet  og sa at han bare hadde " prøvd det" en gang på fest.

Jeg har lett etter forklaringer og har plassert han inn i mange forskjellige diagnoser og jeg har tenkt på hasj også eller om det er en sammenheng med immunsvikten. Det er vel ikke en ting jeg ikke har tenkt på, men så er det altså ingenting. Merkelig hele greia, men han er en helt annen gutt i dag enn han var for litt over ett år siden. Besteforedrene har også kommentert at de synes det er godt å se han tilbake i sin gamle form, så det var  synlig for andre også at han ikke var frisk. Men nå kupper jeg tråden og det var ikke meningen.

[Beautiful_Creatures]

5 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, ADD er meget arvelig.

I min nærmeste familie har jeg flere som sannsynligvis ville kvalifisere til ADHD diagnose om de ble utredet. Alle stort sett på farssiden av slekten. 

Min 3 år yngre bror har "alle" symptomer på diagnosen. Han ble som gutt anbefalt utredning av lærere på skolen, men dette endte aldri noe sted da min mor er i mot medisinering. Vi er født på slutten av 70 tallet og da var det jo ikke så kjent. 

Så har faren min typisk ADHD. Urolig, stresset, husker ingen ting, klarer ikke å føre en vanlig samtale, eller ta muntlige beskjeder. Enten klarer han ikke sitte stille eller han sitter intenst og jobber med noe interessant i timesvis. Han sitter alltid å trommer med fingrene eller beveger på føttene, og prater som "en foss" uten å la andre komme til. Hans eneggede tvillingbror har mye av det samme. 

Min farmor (biologisk mor til faren min og tvillingbroren) hadde typisk "jente ADHD". Svimete, virrete, urolig, pratet uten stans, fikk ikke med seg beskjeder og masse annet jeg kunne pekt på. Uro og angst hele livet som ble "forklart" av alle ved at hun hadde "nerver" etter å ha opplevd traumatiske hendelser under krigen. 

Lenger bakover vet jeg ikke, men dette tror jeg kan være ganske typisk når det hoper seg opp i familier. 

Selv har jeg diagnosen og bruker medisiner som hjelper veldig. Lurte litt på om jeg skulle snakke med min bror om hvordan han egentlig føler seg nå som voksen. Den synlige uroen hans har avtatt endel, men han har hatt problemer med både alkohol og rusmidler noe som sier meg at han prøver å finne en indre ro. Min far bruker alkohol daglig for å roe seg ned dessverre. 

Min mor er av typen som ikke har hatt helt tro på diagnosen, og hun liker overhode ikke tanken på at jeg tar medisiner for det. Sannheten er nok dessverre at begge hennes barn og mannen har det og at mye kanskje kunne vært annerledes om hjelpen hadde kommet tidligere (i det hele tatt for min bror/far). Farmor døde i fjor høst så henne er det for sent for sånn sett:-(

[AnonymBruker]

10 timer siden, Trine skrev:

NHD rakk svare før meg på arveligheten.

Kan man ikke få hjelp andre steder i psykiatrien dersom man er under 18 år? Det er jo bare helt tullete i såfall. At voksne har fritt sykehusvalg, mens barn ikke har det. I tillegg så har man jo større sjans til å klare seg som voksen dersom man får behandling som barn. Jeg tror noe av problemet er at jenter er flinkere til å skjule adhd'en. Jeg var jo 34 før jeg ble diagnistisert. Jenter får ofte ikke like utagerende atferd og hyperaktiviteten viser seg ofte på en litt annen måte. Guttene er ofte et større problem for omgivelsene og derfor blir de oppdaget og får hjelp.

Sitte stille og se på tv er jo bare umulig. Ønsker man å torturere meg så tvinger man meg med på kino. Om du faktisk har adhd så vil mest sannsynlig medisiner hjelpe på den uroen. Har du ikke problemer med oppmerksomhet/konsentrasjon?

Helt enig, det er rene torturen å bli bedt med på kino, før var jeg så stresset at jeg satt og ristet med beina også.

Har hatt problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet hele livet. Det har vært hemmende for meg hele tiden, kunne nevnt så mange eksempler. 

Men jeg har hatt god hjelp og fått det mye bedre pga terapi i forhold til mange ting - styrker det tanken om at det ikke er ADD når jeg responderer godt på psykoterapi? 

Anonymkode: e9e4f...4b8

[Trine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig, det er rene torturen å bli bedt med på kino, før var jeg så stresset at jeg satt og ristet med beina også.

Har hatt problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet hele livet. Det har vært hemmende for meg hele tiden, kunne nevnt så mange eksempler. 

Men jeg har hatt god hjelp og fått det mye bedre pga terapi i forhold til mange ting - styrker det tanken om at det ikke er ADD når jeg responderer godt på psykoterapi? 

Anonymkode: e9e4f...4b8

Jeg vet ikke om det styrker tanken om at det ikke er add. Jeg har lest at noen har god nytte av terapi. Selv har jeg ikke hatt det, men det kan jo være fordi terapien har vært feil. Problemene har vært der uansett, men jeg gikk til en psykiatrisk sykepleier som etterhvert begynte meg å lære meg å akseptere meg selv slik som jeg er. Det syns jeg hjalp litt. Den eneste måten å finne ut hva problemet er er vel en grundig utredning.