Noen våken her inne? Er livredd.

[Hypokondergutten]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ja, å ha tilgang til så mye informasjon er ikke nødvendigvis bra. Jeg har hatt nytte av infoen på nettet, men om jeg f.eks er dårlig i magen så tror jeg jo ikke det værste. Egentlig tror jeg at jeg aldri har vært bra i magen, avføringen varierer veldig, men magesmertene ble mindre etter at jeg forsto litt bedre hva jeg kunne spise og ikke og ikke minst at jeg spiser regelmessig. Passer på at jeg ikke blir altfor sulten og spiser ikke mer enn til jeg blir mett.

det er jo akkurat det som er med magen, trenger ikke å være noe galt med magen egentlig, det varierer så veldig mye hele tiden, kan bare være magen som er laget sånn, legen fortalte meg veldig mye om det siste gang jeg var der.

 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Det som startet hele angsten var da jeg var hos lege første gang etter å ha søkt på google, ja spurte han rett ut, er det kreft? Så sier han til meg, jeg kan ikke utelukke det nei. Livet var jo over for min del, var bare å gjøre klar graven fordi jeg var dødssyk, google er vell den som startet hele helvette for meg, men legen gjorde det verre da, etterhvert så sa han jo til meg at det ikke er kreft, men ordene ligger enda bak i hodet så har valgt å enda være redd. Prøver jo denne gi faen holdningen, men når symptomene blusser opp i mage og bryst så går all logisk tankegang vekk og jeg sitter igjen på google å leter, leter jo så mye at det er ikke noe mer å søke på, finner meg selv i en posisjon der jeg leser artikkler om og om igjen, føler jeg blir roligere når jeg leser om det på en måte. Dette er noe drit rett å slett, har mistet 1 måned i min beste alder på å være redd noe som jeg skal bekymre meg om når jeg blir gammel en gang. Helt forferdelig for å si det rett ut.

Jeg forstår litt den følelsen av å bli "roligere" av å lese på nettet. Vi med angst for er i behov av kontroll/få svar på. Problemet er jo at det er akkurat det motsatte som faktisk skjer om man ramler innom sider med alvorlige sykdommer. Det genererer mer uro/angst/usikkerhet. Om google hadde hatt ufarlige sykdommer som prioritet når du googler så hadde du trolig endt om med ufarlige greier som lett kan behandles eller leves med fordi de ikke innebærer å potensielt stryke med.

En lege kan ikke utelukke noe som helst i sitt første møte med en pasient og kan bare gi ærlige svar. En slik lege traff du på og resultatet av det at du kunne underbygge din tro på at du er alvorlig syk. Så bar det hjem til nettet hvor du føler at du gjennom tilfeldig søking på symptomer fikk det ytterligere underbygget. Det var ingenting av det som ble sagt som beroliget deg og med det mistet du all kontroll. Og panikken tok deg. For å få denne tilbake må du trolig i eget hode scannes/røntges/fotograferes innvendig og ja jeg vet ikke hva. Problemet er at selv om dette gjøres og ting utelukkes så sitter du fortsatt med et eller annet symptom, trolig angstrelatert og like lite trygg som før prosessen startet.

Derfor må du starte arbeidet med å tenke rasjonelt. Du må leve med at legen svarte ærlig, men allikevel tok deg på alvor og undersøkte deg i den grad han/hun fant det nødvendig. Og der skal du starte jobben med å stole på legen. Så gjorde du selv tabben og oppsøkte nettet og med det fant du svar på at det som feiler deg trolig er meget alvorlig. Rasjonelt sett vet du at google presenterer worst case og det må du flytte foran i tankerekken. Tilgi deg din "dumskap" ved å gjøre disse og slutt med det!!!

Du er 18 år og det rasjonelle å tenke  burde da være at du skal leve lenge og det er svært sjelden unge mennesker rammes av feks bukspyttkjertelkreft/magekreft (om vi tar med det ). Livet må leves med en stor grad av jeg-må-tåle uvisshet. Symptomer på dette og hint vil du oppleve om du får leve et langt liv. Takk sykdomsangsten for at du, om du rammes av noe, trolig i større grad enn de som tendenserer til å overse dem,  vil oppsøke lege tidlig i sykdomsfasen og med det få adekvat hjelp tidlig i sykdomsfasen Det ble en h' lang setning

Du føler du har  "mistet" 1 måned av livet ditt, det er lite tro meg. Du kan komme til å miste år om du ikke aktivt begynner å jobbe rasjonellt. Det burde faktisk være din største frykt. Oppsøk lege å få hjelp til å finne rett hjelp til å behandle sykdomsangst. Du kan velge Google vekk, det er en fin trening i å tåle uvisshet. Bruk alltid lege til å besvare spørsmål du eventuelt måtte ha som du ikke "tåler" å leve med. Om du må Google, google helseangst/hypokondri og med det søker du etter kunnskap/hjelp for det som er ditt faktiske problem.

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår litt den følelsen av å bli "roligere" av å lese på nettet. Vi med angst for er i behov av kontroll/få svar på. Problemet er jo at det er akkurat det motsatte som faktisk skjer om man ramler innom sider med alvorlige sykdommer. Det genererer mer uro/angst/usikkerhet. Om google hadde hatt ufarlige sykdommer som prioritet når du googler så hadde du trolig endt om med ufarlige greier som lett kan behandles eller leves med fordi de ikke innebærer å potensielt stryke med.

En lege kan ikke utelukke noe som helst i sitt første møte med en pasient og kan bare gi ærlige svar. En slik lege traff du på og resultatet av det at du kunne underbygge din tro på at du er alvorlig syk. Så bar det hjem til nettet hvor du føler at du gjennom tilfeldig søking på symptomer fikk det ytterligere underbygget. Det var ingenting av det som ble sagt som beroliget deg og med det mistet du all kontroll. Og panikken tok deg. For å få denne tilbake må du trolig i eget hode scannes/røntges/fotograferes innvendig og ja jeg vet ikke hva. Problemet er at selv om dette gjøres og ting utelukkes så sitter du fortsatt med et eller annet symptom, trolig angstrelatert og like lite trygg som før prosessen startet.

Derfor må du starte arbeidet med å tenke rasjonelt. Du må leve med at legen svarte ærlig, men allikevel tok deg på alvor og undersøkte deg i den grad han/hun fant det nødvendig. Og der skal du starte jobben med å stole på legen. Så gjorde du selv tabben og oppsøkte nettet og med det fant du svar på at det som feiler deg trolig er meget alvorlig. Rasjonelt sett vet du at google presenterer worst case og det må du flytte foran i tankerekken. Tilgi deg din "dumskap" ved å gjøre disse og slutt med det!!!

Du er 18 år og det rasjonelle å tenke  burde da være at du skal leve lenge og det er svært sjelden unge mennesker rammes av feks bukspyttkjertelkreft/magekreft (om vi tar med det ). Livet må leves med en stor grad av jeg-må-tåle uvisshet. Symptomer på dette og hint vil du oppleve om du får leve et langt liv. Takk sykdomsangsten for at du, om du rammes av noe, trolig i større grad enn de som tendenserer til å overse dem,  vil oppsøke lege tidlig i sykdomsfasen og med det få adekvat hjelp tidlig i sykdomsfasen Det ble en h' lang setning

Du føler du har  "mistet" 1 måned av livet ditt, det er lite tro meg. Du kan komme til å miste år om du ikke aktivt begynner å jobbe rasjonellt. Det burde faktisk være din største frykt. Oppsøk lege å få hjelp til å finne rett hjelp til å behandle sykdomsangst. Du kan velge Google vekk, det er en fin trening i å tåle uvisshet. Bruk alltid lege til å besvare spørsmål du eventuelt måtte ha som du ikke "tåler" å leve med. Om du må Google, google helseangst/hypokondri og med det søker du etter kunnskap/hjelp for det som er ditt faktiske problem.

Anonymkode: 67bae...382

Alt det du sier her stemmer så sykt mye. Føler jo selv at alle slags undersøkelser må gjøres, når faktisk legen ville satt meg opp til de hvis det var så mye som en sjangs at jeg hadde noe. Symptomene med muskelsmerter kan forklares med angst i høyeste grad, kan ikke huske de var der når jeg begynte jakten. Magen har å på en måte forverret seg, så egentlig så tror jeg det meste ligger i angst, kosthold å levemåte. Er en person med masse venner, men har vell blitt mer avholds fra dem i og med at jeg ikke har skole altså en plass å møte dem ordentlig. De fleste drikker også hver eneste helg, noe som jeg ikke gjør. Dette gjør det vanskligere for meg å få nye venner og finne den rette dama. Har kontakt med flere landet rundt, men dette blir jo via snapchat, skype å diverse spill. Som du ser så er jeg en mer sjenert person kan du si, men samtidig så elsker jeg å få kontakt med nye folk å gjøre folk glad. Tror mye av dette kommer av at jeg i 6 måneder har lugget i senga mye av tiden å vært mye på pc å spilt, har ikke hatt så mye kontakt med mennesker i virkeligheten, har vært for det meste over diverse spill med kompiser osv.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Alt det du sier her stemmer så sykt mye. Føler jo selv at alle slags undersøkelser må gjøres, når faktisk legen ville satt meg opp til de hvis det var så mye som en sjangs at jeg hadde noe. Symptomene med muskelsmerter kan forklares med angst i høyeste grad, kan ikke huske de var der når jeg begynte jakten. Magen har å på en måte forverret seg, så egentlig så tror jeg det meste ligger i angst, kosthold å levemåte. Er en person med masse venner, men har vell blitt mer avholds fra dem i og med at jeg ikke har skole altså en plass å møte dem ordentlig. De fleste drikker også hver eneste helg, noe som jeg ikke gjør. Dette gjør det vanskligere for meg å få nye venner og finne den rette dama. Har kontakt med flere landet rundt, men dette blir jo via snapchat, skype å diverse spill. Som du ser så er jeg en mer sjenert person kan du si, men samtidig så elsker jeg å få kontakt med nye folk å gjøre folk glad. Tror mye av dette kommer av at jeg i 6 måneder har lugget i senga mye av tiden å vært mye på pc å spilt, har ikke hatt så mye kontakt med mennesker i virkeligheten, har vært for det meste over diverse spill med kompiser osv.

Hvorfor ikke skole og ikke jobb? 

Det er selvfølgelig vanskelig å finne både dame og beholde venner når du isolerer deg. Når du "prioriterer" senga, Pc og "gutterommet" blir det tomt. Du skriver du har lappen, hva med å være litt sjåfør når du selv ikke drikker? Det går faktisk an å være med ut om man ikke drikker også, selv om det for noen kan høres helt "merkelig" ut  Sosialisering og aktivitet er viktig for å flytte tankene vekk fra symptomfiksering. Trening er positivt. Kan det være noe? Er det noe frivillighetsarbeid du kan bidra i? Bare slenger ut litt forslag her jeg da

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke skole og ikke jobb? 

Det er selvfølgelig vanskelig å finne både dame og beholde venner når du isolerer deg. Når du "prioriterer" senga, Pc og "gutterommet" blir det tomt. Du skriver du har lappen, hva med å være litt sjåfør når du selv ikke drikker? Det går faktisk an å være med ut om man ikke drikker også, selv om det for noen kan høres helt "merkelig" ut  Sosialisering og aktivitet er viktig for å flytte tankene vekk fra symptomfiksering. Trening er positivt. Kan det være noe? Er det noe frivillighetsarbeid du kan bidra i? Bare slenger ut litt forslag her jeg da

Anonymkode: 67bae...382

Er privatsjåfør for flere i helgene så det går jo selvfølgelig, har tenkt på å begynne å trene, men som sagt null skole å har ikke jobb før 22.mars, da har man ikke penger heller. Har ikke skole fordi det er ikke nok lærerer til å kjøre vg3 elektro, fikk ikke lærlingeplass så måtte ta et friår. Tankene rettes mot at alt skyldes angsten og lite aktivitet, men det ligger i bakhodet at det skyldes sykdom, høre dumt ut, men sånn det føles ut...

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Er privatsjåfør for flere i helgene så det går jo selvfølgelig, har tenkt på å begynne å trene, men som sagt null skole å har ikke jobb før 22.mars, da har man ikke penger heller. Har ikke skole fordi det er ikke nok lærerer til å kjøre vg3 elektro, fikk ikke lærlingeplass så måtte ta et friår. Tankene rettes mot at alt skyldes angsten og lite aktivitet, men det ligger i bakhodet at det skyldes sykdom, høre dumt ut, men sånn det føles ut...

22 mars er ikke lenge til  

Jeg tror trening er veldig bra og i og med at den gir økt styrke og mer energi. Det kan  medvirkende til at man får mindre sykdomsfølelse, da det er unaturlig å tenke sykdom med en kropp som er velfungerende og sterk

Jeg synes ikke det høres dumt ut fordi det er slik sykdomsangst fungerer. Det som er dumt med det er at det er livshemmende, skremmende og plagsomt for den som lider av det. Det er det virkelig dumme. 

Vi vet begge at vi ikke kan stole på disse følelsene selv om de fremstår som sannheter for oss. Vi lar følelser styre fremfor feks 80% av fakta, da er det jo tross alt forsatt litt tvil. Og den tvilen lar vi feks komme kreften tilgode  Det er her du trenger hjelp og det er her du må hjelpe deg selv. Tankemønster på endres til at du må tåle en liten prosentandel usikkerhet. Du kan sikkert kontre med at du tåler mye usikkerhet du som tross alt har troa på at du har en alvorlig sykdom og må leve med  hengende over deg.

Jeg håper du kontakter lege på nytt og at du i den konsultasjonen ber om riktig hjelp til din dette.

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

22 mars er ikke lenge til  

Jeg tror trening er veldig bra og i og med at den gir økt styrke og mer energi. Det kan  medvirkende til at man får mindre sykdomsfølelse, da det er unaturlig å tenke sykdom med en kropp som er velfungerende og sterk

Jeg synes ikke det høres dumt ut fordi det er slik sykdomsangst fungerer. Det som er dumt med det er at det er livshemmende, skremmende og plagsomt for den som lider av det. Det er det virkelig dumme. 

Vi vet begge at vi ikke kan stole på disse følelsene selv om de fremstår som sannheter for oss. Vi lar følelser styre fremfor feks 80% av fakta, da er det jo tross alt forsatt litt tvil. Og den tvilen lar vi feks komme kreften tilgode  Det er her du trenger hjelp og det er her du må hjelpe deg selv. Tankemønster på endres til at du må tåle en liten prosentandel usikkerhet. Du kan sikkert kontre med at du tåler mye usikkerhet du som tross alt har troa på at du har en alvorlig sykdom og må leve med  hengende over deg.

Jeg håper du kontakter lege på nytt og at du i den konsultasjonen ber om riktig hjelp til din dette.

Anonymkode: 67bae...382

Trening kan ikke være en dårlig ting for å si det sånn, meg personlig som er spinkel å ikke har en eneste muskel i kroppen blir jo redd når slike ting skjer, nettopp fordi man tanker på hva følgene kan bli, en velbygd kropp takler det nok bedre enn en spinkel kropp. Følelsene er jo ikke fakta, det vet vi jo, men problemet er jo bare det at når disse følelsene oppstår så går all logisk tankegang bort, sitter her i opp å ned humør på grunn av disse følelsene ikke godt i det hele tatt altså.

[AnonymBruker]

Jeg vet jo, som skrevet, at dette ikke er godt :(.Hadde jeg kunnet skulle jeg snappet deg ut av det, fordi jeg vet hva dette er og jeg vet hvor mye tid det tar av tid en 18-åring burde bruke på alt annet enn dette. Egen erfaring sier at dette krever hardt arbeid. Man må endre tankesettet sitt og kunne leve med tvil/uvisshet. Dette gjøres ikke over natten og du vil trolig også trenge en eller annen samtalepartner i dette som kan lytte, gi aksept for og også kunne hjelpe deg på veien ut av. Derfor er legen første skritt på denne veien. 

Det kan til tider kjennes ut som om alt logisk og rasjonelt forsvinner, men det gjør det ikke. Det er bare at det overskygges. Det er derfor fullt mulig å hente det logiske og rasjonelle frem og med det overskygge andre veien. Om det ga noen mening?

Trening hadde jeg definitivt satt i gang med så raskt det lar seg gjøre.

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo, som skrevet, at dette ikke er godt :(.Hadde jeg kunnet skulle jeg snappet deg ut av det, fordi jeg vet hva dette er og jeg vet hvor mye tid det tar av tid en 18-åring burde bruke på alt annet enn dette. Egen erfaring sier at dette krever hardt arbeid. Man må endre tankesettet sitt og kunne leve med tvil/uvisshet. Dette gjøres ikke over natten og du vil trolig også trenge en eller annen samtalepartner i dette som kan lytte, gi aksept for og også kunne hjelpe deg på veien ut av. Derfor er legen første skritt på denne veien. 

Det kan til tider kjennes ut som om alt logisk og rasjonelt forsvinner, men det gjør det ikke. Det er bare at det overskygges. Det er derfor fullt mulig å hente det logiske og rasjonelle frem og med det overskygge andre veien. Om det ga noen mening?

Trening hadde jeg definitivt satt i gang med så raskt det lar seg gjøre.

Anonymkode: 67bae...382

Ja det ga veldig mye mening, har tenkt på å ta kontakt med lege i morgen, høre om vi kan sette opp samtaler der eller med psykolog, høres dette lurt ut? Burde jeg skaffe en time på dagen?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du og lege i samråd bør finne ut hva som er lurt jeg Ringe i morgen for time er første steg på veien. Nå må jeg legge meg her. Sove godt og takk for praten og at du delte 

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du og lege i samråd bør finne ut hva som er lurt jeg Ringe i morgen for time er første steg på veien. Nå må jeg legge meg her. Sove godt og takk for praten og at du delte 

Anonymkode: 67bae...382

Er jeg som skal takke! Sov godt, møtes nok flere ganger på dette forumet!

[AnonymBruker]

Det gjør vi sikkert

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør vi sikkert

Anonymkode: 67bae...382

Kan gi deg en kort oppdatering, satt våken i natt å hørte på fåredragene fra Ingvard! Bestemte meg så for å skrive han en epost i håp om svar, å gjett hva? Han svarte faktisk! Har fått gode råd fra Ingvard som mente selv at jeg var mere enn nok utredet, føles som en tung vekt har blitt løftet opp fra skuldrene mine! Kjenner jeg er klar til å begynne å leve igjen!

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hypokondergutten skrev:

Kan gi deg en kort oppdatering, satt våken i natt å hørte på fåredragene fra Ingvard! Bestemte meg så for å skrive han en epost i håp om svar, å gjett hva? Han svarte faktisk! Har fått gode råd fra Ingvard som mente selv at jeg var mere enn nok utredet, føles som en tung vekt har blitt løftet opp fra skuldrene mine! Kjenner jeg er klar til å begynne å leve igjen!

Nå ble jeg så glad her at jeg danset litt rundt hehe.

Først vil jeg berømme deg for å ha hørt foredragene til Ingvard og dernest for å ta direkte kontakt! Du er en tøffing og problemløser! Og det vil hjelpe deg i livet

Jeg er så uendelig glad for at han svarte deg og at hans svar gjør deg trygg og glad så du kan gripe fatt i livet igjen  Ingvard er jo, som du sikkert vet, lege og har stor kunnskap om nettopp dette du har satt deg litt fast i. Så hans svar til deg er det gode grunner til å velge å stole på. 

Hadde vi vært i samme rom skulle vi hoppet glade rundt sammen du og jeg  Gå nå ut og sosialisér deg, start treningen som vil styrke deg, gled deg over snart jobb og grip dagene!

Åh så glad jeg er på dine vegne akkurat nå

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg så glad her at jeg danset litt rundt hehe.

Først vil jeg berømme deg for å ha hørt foredragene til Ingvard og dernest for å ta direkte kontakt! Du er en tøffing og problemløser! Og det vil hjelpe deg i livet

Jeg er så uendelig glad for at han svarte deg og at hans svar gjør deg trygg og glad så du kan gripe fatt i livet igjen  Ingvard er jo, som du sikkert vet, lege og har stor kunnskap om nettopp dette du har satt deg litt fast i. Så hans svar til deg er det gode grunner til å velge å stole på. 

Hadde vi vært i samme rom skulle vi hoppet glade rundt sammen du og jeg  Gå nå ut og sosialisér deg, start treningen som vil styrke deg, gled deg over snart jobb og grip dagene!

Åh så glad jeg er på dine vegne akkurat nå

Anonymkode: 67bae...382

Er så glad at det finnes leger som Ingvard som faktisk gidder og svare pasienter på email. Hadde nok vært like nærvøs i dag hadde det ikke vært for hans svar! Blir så glad at!  Men du skal også ha mye av æren, du satt her i mangfoldige timer og skrev til meg og prøvde og berolige meg! Er så utrolig takknemlig for det!

[AnonymBruker]

Ja jeg synes det er helt fantastisk at han tok seg tid med deg i dag. Fordi at jeg tror at det var den rette hjelpen for deg på rett tidspunkt slik at dette ikke "setter" seg i deg. Som 18-åring skal du jo bare ha fokus på livet og alt som finnes i det som bare ligger der klart til å ta for seg av Du skal være glad  Nå er du det og for meg er det så verdt hvert eneste minutt vi delte i går

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg synes det er helt fantastisk at han tok seg tid med deg i dag. Fordi at jeg tror at det var den rette hjelpen for deg på rett tidspunkt slik at dette ikke "setter" seg i deg. Som 18-åring skal du jo bare ha fokus på livet og alt som finnes i det som bare ligger der klart til å ta for seg av Du skal være glad  Nå er du det og for meg er det så verdt hvert eneste minutt vi delte i går

Anonymkode: 67bae...382

Merker allerede at det går i rette retningen, har enda muskelsmerter, men merker at katastrofetankene lar sg holde tilbake på en måte, føles helt fantastisk, vet nok at tankene kommer tilbake en gang, men denne gang skal jeg være forberedt!

[AnonymBruker]

Godt! Og ordene til Wilhelmsen kan du plukke frem og med det finne frem til tryggheten igjen Muskelsmerter du evnt har skyldes trolig anspenthet pga ei tid fyllt med mye angst og så tror jeg du ville ha godt av å bruke dem litt mer i forhold til hva du selv skrev om hvordan tilværelsen har vært den siste tiden. Passivitet (for mye av) fører til mye vondter. Opp og ut liker kroppen

Anonymkode: 67bae...382

[Hypokondergutten]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Godt! Og ordene til Wilhelmsen kan du plukke frem og med det finne frem til tryggheten igjen Muskelsmerter du evnt har skyldes trolig anspenthet pga ei tid fyllt med mye angst og så tror jeg du ville ha godt av å bruke dem litt mer i forhold til hva du selv skrev om hvordan tilværelsen har vært den siste tiden. Passivitet (for mye av) fører til mye vondter. Opp og ut liker kroppen

Anonymkode: 67bae...382

Ja helt riktig! Når Wilhelmsen sier at jeg er undersøkt nok så er jeg det, ferdig med det! Ikke noe mer å si om det, musklene er nok enda sår etter tiden med anspenthet og usikkerhet, opp og ut i naturen blir det fremover for meg!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hypokondergutten skrev:

Ja helt riktig! Når Wilhelmsen sier at jeg er undersøkt nok så er jeg det, ferdig med det! Ikke noe mer å si om det, musklene er nok enda sår etter tiden med anspenthet og usikkerhet, opp og ut i naturen blir det fremover for meg!

That's the spirit.

Anonymkode: 2d891...7d7