Ekspertsvar breivik

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Solemnity skrev:

Jeg synes han ser normal ut for alderen.

Med tanke på soningsforhold, så føler jeg mye latterlig blir trukket fram. Det er også en del som jeg synes strider mot hva som er forsvarlig og verdig. Jeg føler ikke på noe hat for ABB, jeg tror ikke jeg har hatet ett eneste menneske, noen gang. Jeg har stor medfølelse for de som mistet nære og kjære i denne tragedien, og mistet selv noen som var mer perifer. Det er, for meg, ikke relevant i forhold til hvordan ABB blir behandlet. Hevntankene er forståelige, men de gagner oss ikke.

Som madelenemie er jeg mer opptatt av samfunnet; av å beskytte demokratiet og menneskerettighetene. De som døde på Utøya, og sikkert de fleste som døde i Oslo by, var også beskyttere av disse prinsippene. Om vi viker fra dette og dømmer noen til et liv uten menneskeverd (uten at jeg påstår det er hva som har skjedd her, kun påpeker at enkelte forhold ved soningen er problematiske), så er veien til å finne andre også uverdige kort. Hvem er neste på listen? Pedofile? Andre mordere?

Jeg tror ABB har asperger.

Vil en med asperger klare å planlegge og gjennomføre noe så stort? Har ikke den diagnosen problemer med eksekutive funksjoner?

Anonymkode: dddfa...b78

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil en med asperger klare å planlegge og gjennomføre noe så stort? Har ikke den diagnosen problemer med eksekutive funksjoner?

Anonymkode: dddfa...b78

Intet problem. Dessuten er personer med asperger ingen homogen gruppe.

[Nicklusheletida]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil en med asperger klare å planlegge og gjennomføre noe så stort? Har ikke den diagnosen problemer med eksekutive funksjoner?

Anonymkode: dddfa...b78

Han har sittet helt alene og uforstyrret med sin spesielle interesse/ideologi og da tror jeg gjennomføringsevnen er god.

[Madelenemie]

15 timer siden, slabbedask skrev:

Virkelig??

Ja:-(

Jeg prøvde lese boken til Donna Williams, men jeg ble rasende inni meg, kanskje var det sjokk og redsel, jeg vet ikke, men jeg ble så sint, at jeg ikke leste mye i boken før jeg leverte den tilbake til bibloteket, det jeg leste, var som om hun hadde stjålet mine ord....:-( vært inni meg, og uten å spørre om lov.

Hun skrev min historie, med mine ord, og uten å spørre om det var greit. Bare en sånn fremmed som tar seg til rette, sånn føltes det. (jeg forstår nå at det nok bare handler om at hun har autisme som meg, og at vi opplever verden mer likt, så det kan hende jeg er lik henne også, i vertfall har mange sagt det)

Men Breivik, det kan hende jeg fokuserer feil og ensidig og begeistret på hans prosentvise beskrivelse av sitt eget energinivå, dessuten liker han være alene, han trives med å skrive, uttrykker seg bra skriftlig, det han gjør er spesielt og uvanlig, han er egenrådig, sta, han er høflig, har humor, er presis og nøyaktig, prinsippfast og han fungerer bra alene , våpeninteressert, vi har hatt samme barnepsykiater, fått forunderlig like beskrivelser av oss selv som barn, vært medlem av samme våpenklubb, vi overlever bedre enn de fleste fornedrelse,  vi har tics, og en ganske egen/ensom opplevelse av omgivelsene, lite empati, vi greier oss veldig bra alene, smiler på feil steder i følge de som ser, gjør og sier ting ut i fra vår egen overbevisning, kompromissløst fordi kun vi selv mener det er det rette, og selv om vi på sikt taper på det, vi overlever det mange ville ta skade av, vi har en litt annerledes virkelighetsopplevelse, vi holder av de omsorgspersoner som har skadet oss, for min egen del er det mye prinsipper bak akkurat det,  dette er bare noe.

Men det at han er høyreekstrem, og kan drepe er jo en stor forskjell.

Men igjen, han kler seg jo ut, hadde ikke jeg vært gift, kunne jeg tenkt meg gå sånn kledd:

Håper du skjønner.

Men etter at jeg fikk diagnosen asperger, forstod jeg at det var jeg som var spesiell og ikke alle andre det var noe feil med.

[Madelenemie]

25 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Han har sittet helt alene og uforstyrret med sin spesielle interesse/ideologi og da tror jeg gjennomføringsevnen er god.

Det har du helt rett i,

Tenk bare på de gedigne tingene jeg gjennomfører, du skjønner sikkert hva jeg mener, og det er så til fingerspissene sier andre, profesjonelt gjennomført, ikke en ting er glemt, men jeg har jo dere da:-) som jeg spør og får tips fra, men jeg greier kun å ha fokus på et prosjekt, og best gjør jeg det alene.

Men når jeg skal ha flere baller i luften, flere ting jeg må klare, da blir det stress og surr. Og livet består ikke av kun et prosjekt, man må samtidig, vaske seg, spise, handle, svare på mail, møte i møter, gå i postkassen, svare på sms, sette på vaskemaskin m.m. det er da de eksekutive vanskene viser seg, når det blir for mye å håndtere samtidig, pluss mennesker.

[Nicklusheletida]

5 minutter siden, Madelenemie skrev:

Det har du helt rett i,

Tenk bare på de gedigne tingene jeg gjennomfører, du skjønner sikkert hva jeg mener, og det er så til fingerspissene sier andre, profesjonelt gjennomført, ikke en ting er glemt, men jeg har jo dere da:-) som jeg spør og får tips fra, men jeg greier kun å ha fokus på et prosjekt, og best gjør jeg det alene.

Men når jeg skal ha flere baller i luften, flere ting jeg må klare, da blir det stress og surr. Og livet består ikke av kun et prosjekt, man må samtidig, vaske seg, spise, handle, svare på mail, møte i møter, gå i postkassen, svare på sms, sette på vaskemaskin m.m. det er da de eksekutive vanskene viser seg, når det blir for mye å håndtere samtidig, pluss mennesker.

Ja, det var det jeg tenkte på og så tenkte jeg på hvor fortvilet og forstyrret du føler deg når noen blander seg inn i planlegginga. Du har jo full kontroll selv. Det er imponerende hva du klarer. Jeg tenkte også litt på den gangen du skrev om at du dro inn til et krigsherja land (? ) og hvor ingen klarte å stoppe deg. Jeg husker ikke detaljene da det er lenge siden du skrev om det, men jeg skjønte at når du har bestemt deg for noe, så har du bestemt deg og da finnes ingen hindringer . Da er du urokkelig

[Madelenemie]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det var det jeg tenkte på og så tenkte jeg på hvor fortvilet og forstyrret du føler deg når noen blander seg inn i planlegginga. Du har jo full kontroll selv. Det er imponerende hva du klarer. Jeg tenkte også litt på den gangen du skrev om at du dro inn til et krigsherja land (? ) og hvor ingen klarte å stoppe deg. Jeg husker ikke detaljene da det er lenge siden du skrev om det, men jeg skjønte at når du har bestemt deg for noe, så har du bestemt deg og da finnes ingen hindringer . Da er du urokkelig

Ja nettopp,

Jeg er urokkelig for superfokusert:-)

Det sier min mann faktisk også. 

Selv om jeg ikke liker fokus på meg, liker ikke stå forran en forsamling, da kan jeg stamme, om du skjønner, så tok jeg en gang i det krigsherjede landet styringen/ eller jeg holdt en appell,  over en gruppe på ca 10 000 mennesker. Jeg gikk opp på en "scene", tok mikrofonen ut av hendene på en mann som forklarte at frontlinjen var kommet for nære. at bombingen gjorde at vi måtte trekke oss tilbake:-( , han ville ikke gi meg mikrofonen, så da røsket jeg den til meg. Jeg var da, det jeg tidligere kalte frustrert, men nå kaller sint, jeg var ikke kommet dit, for å trekke meg tilbake, pga av at FN mente det var for farlig å gå inn :-(

Jeg hadde kommet dit for å gjennomføre en oppgave, samme hva trusselnivå var, vi visste alle at det var krig og i krig kan man såklart dø, mwen oppgaven var å redde sivilbefolkningen, og oppgaven var svært viktig for meg, da det stod om liv og død for en befolkninsgruppe. Jeg holdt da en appell, forran disse menneskene, der jeg forklarte at jeg evt helt alene, ville gå på egne ben, med det sekken kunne bære av medisiner, da dette handler om prinsipper og da viker man ikke unna/er redd for sitt eget liv.  Og det gjorde jeg, jeg tok sekken min, fyldt av medisiner, og jeg hørte ikke på en eneste som sa dette er galskap, de løp langs siden min, jeg gikk fort, i lang kjole,  jeg viftet vekk de som kom mot meg som om de var fluer, og jeg la i vei, på de støvete veiene, knyttet kjolen opp, og jeg vet nå, at jeg var nok så sint, at andre stivner, alene gikk jeg, jeg hadde en plikt jeg skulle gjennomføre. Jeg oppmuntret også på scenen/podiet, de som ville følge meg, om de kunne og ville, med makt ta det de kunne av biler og utstyr. Det endte bra, etter å ha gått alene kom det flere andre, de hadde tatt/kapret biler, mat, medisiner, ingen kunne stoppe oss, vi var ca 50 mennesker av en gruppe på 10 000, og vi fullførte oppgaven. Dette var rett før jeg skulle gifte meg, og min mann var redd, fortvilt og i sjokk. (det har han sagt til meg) (min mann satt med hodet i hendene, og familien, min mor hadde forklart han at jeg er sånn, fryktløs)

Så det er rart også for meg å tenke på hva jeg greide selv den gang, bare jeg hadde bestemt meg.

(nå tenker jeg at kanskje er det min adhd som gjør meg fryktløs på sett og vis? Jeg blir urolig og bekymret og anspent i visse situasjoner, men det er mye andre er redd for som jeg ikke er redd for, det er litt rart ....hm, men du er en sånn som forstår, og det liker jeg:-) 

[Elisabeth36]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pluss narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Tror også de to siste rettpsykiaterne diagnostiskerte han med både narsissistisk og antisosial personlighetsforstyrrelse. Han krever jo spesialbehandling og virker ganske selvopptatt og grandios.

Anonymkode: 0d245...292

Ja de fleste er vel enige i at det feiler han noe opp i toppen. Men frykter det vil bli mange rettsaker med breivik om han taper sak etter sak. Han ville jo gå helt til menneskerettdomstolen også leste jeg. Det som er verst er at alle de ofrene fra 22 juli, aldri vil få fred eller ro fra breivik. De som bærer på alle de forferdelige minnene fra den dagen. 

[Elisabeth36]

http://www.tv2.no/nyheter/8142855/

Etter å ha lest dette om barndommen til breivik, så syns jeg faktisk synd på barnet breivik. Han har nok opplevd mye grusomt i barndommen sin som har gjort han til den han er i dag. Tenker selv på hvilke skader jeg selv har fått pga mye grusomt i oppveksten min som har skadet meg også for livet. En mor og en bestemor som er alvorlig psykisk syke. Er nok en kombinasjon av arv, oppvekst og miljø som har skadet han. Det er ingen unnskyldning for det han har gjort, men det er en forklaring på hvorfor han er slik han er. Ingen barn burde oppleve en slik oppvekst, er klart det går galt for barnet da.

[AnonymBruker]

Vi er mange som har opplevd mye jævlig i barndommen, men som klarer å oppføre oss mot andre og ikke skade, heller ikke drepe 1 eller 77 mennesker. 

Anonymkode: 396fc...4f8

[Elisabeth36]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er mange som har opplevd mye jævlig i barndommen, men som klarer å oppføre oss mot andre og ikke skade, heller ikke drepe 1 eller 77 mennesker. 

Anonymkode: 396fc...4f8

Ja selvsagt er vi det. Jeg forsvarer ikke breivik på det han har gjort i det hele tatt. Han har gjort grusomme ting som ikke kan forsvares. Men jeg snakket om han som barn og oppveksten hans. Du må huske på at ingen blir skadet på den samme måten av en vond oppvekst, ingen får de samme symptomene eller sykdommene av omsorgssvikt. Han hadde ei mor og ei bestemor som var psykotisk og sikkert schizofren, paranoid. Moren var borderliner. Dvs han hadde stor sjanse for å arve de samme genene fra de, og til å utvikle de symptomene og sykdommene. Er man skadet i sinnet sitt så er det utrolig hva man tenker og tror. Husk på at det er ikke ulovelig å tenke de verste tingene man vil gjøre eller kan gjøre mot seg selv og andre. De fleste har en sperre for det. Fordi de vet hva konsekvensene blir av det de tenker de vil gjøre. Dermed gjør de det ikke. breivik har ikke den sperren. Hadde han hatt den så hadde han ikke gjort det han har gjort. Er mye sykt jeg har hatt tanker om å gjøre som har skremt meg, men jeg har en sperre som gjør at jeg ikke gjør det. Jeg støtter som sagt ikke breivik i noe som helst. Men jeg er såpass reflektert at jeg vet man kan bli så skadet for livet at det ikke er grenser for hva man kan gjøre. Og vi blir skadet på ulike måter. Vi reagerer forskjellig, vi får forskjellige symptomer og sykdommer. Sånn er det bare dessverre. Breivik er så skadet at han forstår ikke selv at han er skadet. Det er de farligste menneskene, for man vet aldri hva de kan gjøre og finne på.

[Madelenemie]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er mange som har opplevd mye jævlig i barndommen, men som klarer å oppføre oss mot andre og ikke skade, heller ikke drepe 1 eller 77 mennesker. 

Anonymkode: 396fc...4f8

Hei!

Jada men vet du at du virkelig oppfører det bra mot 1 eller 77 mennesker?

Mange tror de gjør det, uten å gjøre det

Det er mange med vår bakgrunn som ikke vet hvor dårlig de oppfører seg mot 1-77 mennesker, eller flere.

Jeg prøver å oppføre meg bra, jeg håper jeg oppfører meg bedre enn jeg oppfører meg dårlig,

i vertfall tror jeg god oppførsel er like viktig som brutal vold, å snik-utsette-andre, for vold og dårlige kommentarere er for meg ganske likt med å ta livet av andre, jeg ser ikke stor forskjell for de som utsettes for dette.

Så jeg prøver være rettferdig, god og hel, i hele min atferd, mot andre, slik at jeg ikke skal ha utsatt andre for en type sorg og fornedrelse jeg ikke har kunnet ta ansvar for, enten jeg ber om unnskyldning eller må gjøre noe mer praktisk i hverdagen.

 

[Elisabeth36]

9 minutter siden, Elisabeth36 skrev:

Ja selvsagt er vi det. Jeg forsvarer ikke breivik på det han har gjort i det hele tatt. Han har gjort grusomme ting som ikke kan forsvares. Men jeg snakket om han som barn og oppveksten hans. Du må huske på at ingen blir skadet på den samme måten av en vond oppvekst, ingen får de samme symptomene eller sykdommene av omsorgssvikt. Han hadde ei mor og ei bestemor som var psykotisk og sikkert schizofren, paranoid. Moren var borderliner. Dvs han hadde stor sjanse for å arve de samme genene fra de, og til å utvikle de symptomene og sykdommene. Er man skadet i sinnet sitt så er det utrolig hva man tenker og tror. Husk på at det er ikke ulovelig å tenke de verste tingene man vil gjøre eller kan gjøre mot seg selv og andre. De fleste har en sperre for det. Fordi de vet hva konsekvensene blir av det de tenker de vil gjøre. Dermed gjør de det ikke. breivik har ikke den sperren. Hadde han hatt den så hadde han ikke gjort det han har gjort. Er mye sykt jeg har hatt tanker om å gjøre som har skremt meg, men jeg har en sperre som gjør at jeg ikke gjør det. Jeg støtter som sagt ikke breivik i noe som helst. Men jeg er såpass reflektert at jeg vet man kan bli så skadet for livet at det ikke er grenser for hva man kan gjøre. Og vi blir skadet på ulike måter. Vi reagerer forskjellig, vi får forskjellige symptomer og sykdommer. Sånn er det bare dessverre. Breivik er så skadet at han forstår ikke selv at han er skadet. Det er de farligste menneskene, for man vet aldri hva de kan gjøre og finne på.

Ordla meg sikkert litt feil her. Da jeg skriver ingen får de samme symptomene og sykdommene. Skulle heller vært. Alle får ikke de samme sympt osv. jaja

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Elisabeth36 skrev:

http://www.tv2.no/nyheter/8142855/

Etter å ha lest dette om barndommen til breivik, så syns jeg faktisk synd på barnet breivik. Han har nok opplevd mye grusomt i barndommen sin som har gjort han til den han er i dag. Tenker selv på hvilke skader jeg selv har fått pga mye grusomt i oppveksten min som har skadet meg også for livet. En mor og en bestemor som er alvorlig psykisk syke. Er nok en kombinasjon av arv, oppvekst og miljø som har skadet han. Det er ingen unnskyldning for det han har gjort, men det er en forklaring på hvorfor han er slik han er. Ingen barn burde oppleve en slik oppvekst, er klart det går galt for barnet da.

Forferdelig lesning . Det fjerner ikke misstanken om asperger, men han har sikkert noe mer. Det snakkes jo om flere personlighetsforstyrrelser.

[Madelenemie]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Forferdelig lesning . Det fjerner ikke misstanken om asperger, men han har sikkert noe mer. Det snakkes jo om flere personlighetsforstyrrelser.

Kanskje er det forferdelig lesning,

men VI, Breivik og jeg har nokså like historier, nokså like mødre, helt samme utredningsinstans, samme barnepsykiater, og jeg tror mye samme utviklingsforstyrrelse, og de ville mye bra, feks fjerne oss fra våre mødre, men på veien mot det, som kanskje kunne gitt oss noen form for normalitet i barndommen, kom, "noen", denne noen var staten...og uten kompetanse mente de vi ikke skulle omplasseres:-(

Når en psykiater, dr Næss,  sier det så sterkt som at det ikke fins muligheter for normalutvikling i den familiesituasjon som er der, hvorfor får man ikke da en mulighet til en ny start, i et forsøk på å gi oss en mulighet for normaluvikling?

Jeg tror det er mer vanlig enn vi aner, jeg tror jeg ville hatt et langt bedre liv, om noen hørte på dr Næss, det samme tror jeg med Breivik, det er nok en ting, som får meg til å føle en uhyggelig nærhet, til noen jeg ikke vil kjenne det til.

[Madelenemie]

30 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Forferdelig lesning . Det fjerner ikke misstanken om asperger, men han har sikkert noe mer. Det snakkes jo om flere personlighetsforstyrrelser.

Når man overlever slike barndommer, så er man virkelig sterk,'

kanskje også derfor kjenner jeg så sterk og ubehagelig tilhørighet til en som ideologisk står meg fjernt.

Jeg har skrevet til ssbu, fordi da han drepte så mange på Utøya og jeg oppdaget at vi hadde ikke bare samme barnepsykiater, men nokså like historier, historier så vonde at man ikke så for seg noen form for normalutvikling i nåværende familiesituasjon, likevel overprøvde systemet, fagpersoneners anbefalning.

Det var Bella Dotte, som oppdaget at jeg og Breivik hadde samme barnepsykiater, og som dermed fikk meg til å lese min journal, og da forstod jeg hvordan tilfeldigheter avgjør hvor i livet man er.

Vi overlevde Breivik og jeg.

Jeg benekter ikke traumene lenger, det tror jeg han gjør, men for min del, fins det ikke stort å benekte, alt er like nedskrevet for oss begge, 

Ingen av oss fikk hjelp,

han ble massemorder,

jeg syns jeg hadde mer flaks, med valgene,

jeg kjenner meg igjen i han, og jeg skulle ville treffe han:-(

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Madelenemie skrev:

Når man overlever slike barndommer, så er man virkelig sterk,'

kanskje også derfor kjenner jeg så sterk og ubehagelig tilhørighet til en som ideologisk står meg fjernt.

Jeg har skrevet til ssbu, fordi da han drepte så mange på Utøya og jeg oppdaget at vi hadde ikke bare samme barnepsykiater, men nokså like historier, historier så vonde at man ikke så for seg noen form for normalutvikling i nåværende familiesituasjon, likevel overprøvde systemet, fagpersoneners anbefalning.

Det var Bella Dotte, som oppdaget at jeg og Breivik hadde samme barnepsykiater, og som dermed fikk meg til å lese min journal, og da forstod jeg hvordan tilfeldigheter avgjør hvor i livet man er.

Vi overlevde Breivik og jeg.

Jeg benekter ikke traumene lenger, det tror jeg han gjør, men for min del, fins det ikke stort å benekte, alt er like nedskrevet for oss begge, 

Ingen av oss fikk hjelp,

han ble massemorder,

jeg syns jeg hadde mer flaks, med valgene,

jeg kjenner meg igjen i han, og jeg skulle ville treffe han:-(

 

Har du også blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen? 

Anonymkode: 0f9e6...cf5

[Elisabeth36]

28 minutter siden, Madelenemie skrev:

Kanskje er det forferdelig lesning,

men VI, Breivik og jeg har nokså like historier, nokså like mødre, helt samme utredningsinstans, samme barnepsykiater, og jeg tror mye samme utviklingsforstyrrelse, og de ville mye bra, feks fjerne oss fra våre mødre, men på veien mot det, som kanskje kunne gitt oss noen form for normalitet i barndommen, kom, "noen", denne noen var staten...og uten kompetanse mente de vi ikke skulle omplasseres:-(

Når en psykiater, dr Næss,  sier det så sterkt som at det ikke fins muligheter for normalutvikling i den familiesituasjon som er der, hvorfor får man ikke da en mulighet til en ny start, i et forsøk på å gi oss en mulighet for normaluvikling?

Jeg tror det er mer vanlig enn vi aner, jeg tror jeg ville hatt et langt bedre liv, om noen hørte på dr Næss, det samme tror jeg med Breivik, det er nok en ting, som får meg til å føle en uhyggelig nærhet, til noen jeg ikke vil kjenne det til.

 

6 minutter siden, Madelenemie skrev:

Når man overlever slike barndommer, så er man virkelig sterk,'

kanskje også derfor kjenner jeg så sterk og ubehagelig tilhørighet til en som ideologisk står meg fjernt.

Jeg har skrevet til ssbu, fordi da han drepte så mange på Utøya og jeg oppdaget at vi hadde ikke bare samme barnepsykiater, men nokså like historier, historier så vonde at man ikke så for seg noen form for normalutvikling i nåværende familiesituasjon, likevel overprøvde systemet, fagpersoneners anbefalning.

Det var Bella Dotte, som oppdaget at jeg og Breivik hadde samme barnepsykiater, og som dermed fikk meg til å lese min journal, og da forstod jeg hvordan tilfeldigheter avgjør hvor i livet man er.

Vi overlevde Breivik og jeg.

Jeg benekter ikke traumene lenger, det tror jeg han gjør, men for min del, fins det ikke stort å benekte, alt er like nedskrevet for oss begge, 

Ingen av oss fikk hjelp,

han ble massemorder,

jeg syns jeg hadde mer flaks, med valgene,

jeg kjenner meg igjen i han, og jeg skulle ville treffe han:-(

 

Sterk lesning av det du skriver. Det er veldig vondt å høre at det er så mye likt i bakgrunnen til deg og breivik. Du er tøff som tør å skrive dette vil jeg si. Jeg ser du har selvinnsikt, men det har ikke breivik. Han ser ikke selv at det er noe galt med han, Det er hele verden mot han, jeg håper ikke du sammenligner deg med han. 

[Madelenemie]

54 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Forferdelig lesning . Det fjerner ikke misstanken om asperger, men han har sikkert noe mer. Det snakkes jo om flere personlighetsforstyrrelser.

Når man overlever slike barndommer, så er man virkelig sterk,'

kanskje også derfor kjenner jeg så sterk og ubehagelig tilhørighet til en som ideologisk står meg fjernt.

Jeg har skrevet til ssbu, fordi da han drepte så mange på Utøya og jeg oppdaget at vi hadde ikke bare samme barnepsykiater, men nokså like historier, historier så vonde at man ikke så for seg noen form for normalutvikling i nåværende familiesituasjon, likevel overprøvde systemet, fagpersoneners anbefalning.

Det var Bella Dotte, som oppdaget at jeg og Breivik hadde samme barnepsykiater, og som dermed fikk meg til å lese min journal, og da forstod jeg hvordan tilfeldigheter avgjør hvor i livet man er.

Vi overlevde Breivik og jeg.

Jeg benekter ikke traumene lenger, det tror jeg han gjør, men for min del, fins det ikke stort å benekte, alt er like nedskrevet for oss begge, 

Ingen av oss fikk hjelp,

han ble massemorder,

jeg syns jeg hadde mer flaks, med valgene,

jeg kjenner meg igjen i han, og jeg skulle ville treffe han:-(

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Madelenemie skrev:

Når man overlever slike barndommer, så er man virkelig sterk,'

kanskje også derfor kjenner jeg så sterk og ubehagelig tilhørighet til en som ideologisk står meg fjernt.

Jeg har skrevet til ssbu, fordi da han drepte så mange på Utøya og jeg oppdaget at vi hadde ikke bare samme barnepsykiater, men nokså like historier, historier så vonde at man ikke så for seg noen form for normalutvikling i nåværende familiesituasjon, likevel overprøvde systemet, fagpersoneners anbefalning.

Det var Bella Dotte, som oppdaget at jeg og Breivik hadde samme barnepsykiater, og som dermed fikk meg til å lese min journal, og da forstod jeg hvordan tilfeldigheter avgjør hvor i livet man er.

Vi overlevde Breivik og jeg.

Jeg benekter ikke traumene lenger, det tror jeg han gjør, men for min del, fins det ikke stort å benekte, alt er like nedskrevet for oss begge, 

Ingen av oss fikk hjelp,

han ble massemorder,

jeg syns jeg hadde mer flaks, med valgene,

jeg kjenner meg igjen i han, og jeg skulle ville treffe han:-(

 

Har du også blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen? 

Anonymkode: 0f9e6...cf5