Dory Skrevet 23. mars 2016 Skrevet 23. mars 2016 Fin artikkel på Doktoronline:) NHD - er veldig glad du har fått si noe i denne saken, ang behandling. Jeg ser at henne det skrives om, ønsker samtaleterapi, og står på venteliste. Min erfaring er at samtaleterapi er bortkastet ved OCD, kanskje også den kan forværre... Det er eksponering og medisiner jeg har trua på illefall. Jeg fikk jo _kun_ tanker i høst, og det var hakket verre enn å ha handlinger. Men heldigvis har jeg jo fått hjelp for dette også. Jeg var kjempeheldig som ble prioritert, men det var kanskje fordi jeg er gravid. Da er det plutselig ikke bare meg det går utover... Jeg har vel skrevet det tidligere, men det eneste som er dumt med psykologer som driver med eksponering, er at de ikke er fan av medisinering. I alle fall mange av dem mener at det ikke skal være nødvendig med medisinering etter eksponering. Det kan selvsagt være ok for noen, men jeg håper egentlig at medisinering av OCD ikke blir så uglesett i miljøet fremover. Er du av samme oppfattning NHD, at psykologer som driver med dette, ikke er så fan av medisinering? Jeg føler noen ganger jeg "sykliggjør" meg selv mer enn nødvendig, ved å ikke klare å slutte med medisiner, men samtidig har jeg jo også erfart ett par ganger og bli veldig mye sykere av mindre medisiner... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 25. mars 2016 Skrevet 25. mars 2016 Jeg vil dele dette i to: - Psykologer som gjerne vil prøve ikkemedikamentelle behandlngr først. Dette kan jeg forstå, selv om det kan være meningsforskjeller på når tiden en inne for å kombinere med medisiner. Her må en også huske at personer med ocd svært sjelden får særlige bivirkninger. - Psykologer som mener at vanlig prateterapi uten eksponering er tingen. En skal finne "det bakenforlggende". Disse har ikke skjønt noe som helst av ocd. De bør finne på noe annet - noe som ikke skader pasientene. 0 Siter
Dory Skrevet 25. mars 2016 Forfatter Skrevet 25. mars 2016 Ang medisiner: ja det er sant... Kan medisin unngås, er jo det bra. Ang punkt 2: enig! Jeg kom i samtale med en, i høst, da jeg ble innlagt. Jeg begynte å komme meg litt, men kom dessverre i prat med en som aldri burde ha pratet med meg der og da. Hadde ikke min familie hatt så mye kunnskap, hadde det vært skummelt....:/ jeg var såpass syk, med dårlig innsikt da, men var heldigvis klar nok i hodet til å si i fra om dette til mann og familie. Jeg hadde nok også litt selvinnsikt da, siden jeg varselet de rundt meg. Men jeg ramlet mange hakk tilbake. Så enig med deg- ikke hvem som helst som bør behandle ocd/tvang! ha en fortsatt god påske:) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.