Ekspertsvar Omtale

[AnonymBruker]

Ble omtalt som hjelpetrengende . Ok jeg er mottaker av terapi men føler omtalen setter en i en posisjon som passiv , hjelpeløs . Opplevd slik?Lite ressursvennlig tilnærming , føler meg nullet ut , kanskje mitt sårbarhetsproblem 

Er det anbefalt å lese epikriser etc ? Såkalt realitetsorientering  vil noen kanskje si, men hva er realitet?  Det som beskrives er avhengig av hver enkelts forståelsesrammer og fortolkninger , tror ikke det er kverulerende å si det ( som kanskje noen vil påstå).

savner sovepillen i natt😥

Anonymkode: 03444...eb5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis jeg med god grunn søker helsehjelp, er jeg hjelpetrengende. Jeg fikser det ikke selv, og da trenger jeg hjelp av andre.

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble omtalt som hjelpetrengende . Ok jeg er mottaker av terapi men føler omtalen setter en i en posisjon som passiv , hjelpeløs . Opplevd slik?Lite ressursvennlig tilnærming , føler meg nullet ut , kanskje mitt sårbarhetsproblem 

Er det anbefalt å lese epikriser etc ? Såkalt realitetsorientering  vil noen kanskje si, men hva er realitet?  Det som beskrives er avhengig av hver enkelts forståelsesrammer og fortolkninger , tror ikke det er kverulerende å si det ( som kanskje noen vil påstå).

savner sovepillen i natt😥

Anonymkode: 03444...eb5

Jeg tenker at din sårbarhet i forhold til andres vurderinger er et stort problem. Du vet jo at ingen beskrivelse kan være fullstendig dekkende, det som er beskrevet er et utvalg av alt som kunne ha vært skrevet om målet var at _mest mulig_ skulle med. Målet er ikke mest mulig, men det som er relevant i den konkrete situasjonen. Dersom du skal være berettiget til terapi betalt av det offentlige, så må du også være hjelpetrengende.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tenker at din sårbarhet i forhold til andres vurderinger er et stort problem. 

Hvordan vet du hvem anonyme er, har du tilgang til brukernavn?

Anonymkode: a88f8...28b

[frosken]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du hvem anonyme er, har du tilgang til brukernavn?

Anonymkode: a88f8...28b

Jeg vet ikke hvem anonyme er, men jeg følger med på hva folk skriver.

[XbellaX]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble omtalt som hjelpetrengende . Ok jeg er mottaker av terapi men føler omtalen setter en i en posisjon som passiv , hjelpeløs . Opplevd slik?Lite ressursvennlig tilnærming , føler meg nullet ut , kanskje mitt sårbarhetsproblem 

Er det anbefalt å lese epikriser etc ? Såkalt realitetsorientering  vil noen kanskje si, men hva er realitet?  Det som beskrives er avhengig av hver enkelts forståelsesrammer og fortolkninger , tror ikke det er kverulerende å si det ( som kanskje noen vil påstå).

savner sovepillen i natt😥

Anonymkode: 03444...eb5

 

"Er det anbefalt å lese epikriser etc ?" Ikke i din situasjon med de vanskene du har, etter min mening gir det deg egentlig bare mer "tankerot". Et alternativ, dersom du ønsker å lese epikriser som du selvsagt er i din fulle rett til, er å gjøre dette sammen med behandler. På den måten kan misforståelser og reaksjoner ryddes opp i umiddelbart. Jeg synes forøvrig du skal minne deg selv på at din situasjon har vært slik og er slik akkurat nå, fremtiden derimot eier du. I løpet av et liv opplever vi alle å være hjelpetrengende på et eller annet tidspunkt, det blir først problematisk dersom vi lar den rollen definere oss for evig. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Jeg tenker at din sårbarhet i forhold til andres vurderinger er et stort problem. Du vet jo at ingen beskrivelse kan være fullstendig dekkende, det som er beskrevet er et utvalg av alt som kunne ha vært skrevet om målet var at _mest mulig_ skulle med. Målet er ikke mest mulig, men det som er relevant i den konkrete situasjonen. Dersom du skal være berettiget til terapi betalt av det offentlige, så må du også være hjelpetrengende.

Ja , er nok i overkant sårbar for andres vurderinger . Jeg har lurt på om personlige opplevelser av nettopp andres vurderinger har gjort at det å bli vurdert av de som skal hjelpe føles nedslående . som jeg opplever noe jeg har opplevd tidligere , DVs negative vurderinger inkl mine egne.

"Hjelpetrengende " er et begrep innen medisinsk fagsjargong slik jeg forstår (og som jeg syns du forklarer meg så godt. Takk )

Anonymkode: 03444...eb5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, XbellaX skrev:

 

"Er det anbefalt å lese epikriser etc ?" Ikke i din situasjon med de vanskene du har, etter min mening gir det deg egentlig bare mer "tankerot". Et alternativ, dersom du ønsker å lese epikriser som du selvsagt er i din fulle rett til, er å gjøre dette sammen med behandler. På den måten kan misforståelser og reaksjoner ryddes opp i umiddelbart. Jeg synes forøvrig du skal minne deg selv på at din situasjon har vært slik og er slik akkurat nå, fremtiden derimot eier du. I løpet av et liv opplever vi alle å være hjelpetrengende på et eller annet tidspunkt, det blir først problematisk dersom vi lar den rollen definere oss for evig. 

Gjorde det sammen med behandler . Strigråt og ble ( igjen) skeptisk og det  vi snakket om dukker opp som blaff stadig vekk . Fikk  håpløshetstanker i flere dager og fikk lyst til å ryke.

Er  imidlertid "trygget" igjen nå ( tror jeg), men har valgt å ikke ta med meg utskrift hjem .  Får tankejag av å studere uttalelser og det jeg leser av de er ikke alltid så fatalt som jeg tror .

ja , farlig å havne i hjelpetrenger rolle, jeg har imidlertid vært redd den fra første stund ( sikkert en terapeutisk brems).

Anonymkode: 03444...eb5

[XbellaX]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde det sammen med behandler . Strigråt og ble ( igjen) skeptisk og det  vi snakket om dukker opp som blaff stadig vekk . Fikk  håpløshetstanker i flere dager og fikk lyst til å ryke.

Er  imidlertid "trygget" igjen nå ( tror jeg), men har valgt å ikke ta med meg utskrift hjem .  Får tankejag av å studere uttalelser og det jeg leser av de er ikke alltid så fatalt som jeg tror .

ja , farlig å havne i hjelpetrenger rolle, jeg har imidlertid vært redd den fra første stund ( sikkert en terapeutisk brems).

Anonymkode: 03444...eb5

Du er ikke alene om å reagere etter gjennomlesning av slikt, jeg er glad du gjorde det sammen med behandler selv om reaksjonene likevel kom. Det vil alltid være ord og setninger man reagerer på og som frisk er det uproblematisk og man bryr seg ikke, men når man har de vanskene du har så rammer det på en annen måte. Lær av dette, unngå det for din egen del, når du står stødigere i deg selv og har fått mer hud kan du heller be om å ta en ny gjennomlesning. 

"ja , farlig å havne i hjelpetrenger rolle, jeg har imidlertid vært redd den fra første stund ( sikkert en terapeutisk brems)." Det er en brems, det gjør som regel tilnærmingen vanskelig, og det er noe av dette som er ditt problem fra børjan. Det fine er at du er klar over det. 

Endret 25. mars 2016 av XbellaX

[AnonymBruker]

13 timer siden, frosken skrev:

Jeg vet ikke hvem anonyme er, men jeg følger med på hva folk skriver.

Er du sikker på det? 

Akkurat som  jeg vet at du vet.

 

 

Anonymkode: 03444...eb5

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på det? 

Akkurat som  jeg vet at du vet.

 

 

Anonymkode: 03444...eb5

Noen er svært gjenkjennelig pga formulering, skrivefeil, grammatikkfeil, historie og innhold. Dette er ting som er lett å legge merke til for den som er her mye. Og Frosken er jo mye her og svarer mange. Jeg for min del føler hun bryr seg om og tar vare på alle uansett hvem man er. Hun gir rom for alle. Da er det vel ikke så rart at hun fort skjønner hvem vi er heller? 

Anonymkode: a87ad...340

[Tandorini]

Jeg har aldri bedt om å få lese epikriser (annet enn "orientering til pasient") eller andre journalnotater.

De muntlige tilbakemeldingene, og det jeg jobber med i psykologtimene er nok for meg. Da får jeg informasjon tilpasset meg. Lesing av journalnotater vil bare vekke gamle følelser og bidra til økt grubling. Jeg trenger ikke vite hvor dårlig jeg var da og da, hvordan min adferd var på den og den vakta. Notater kan være uheldig formulert, og jeg foretrekker å forholde meg til behandlers vurderinger. Jeg konsentrerer meg om å fungere i dagliglivet, og å gå til behandling for å få det bedre.

Jeg ville syntes det var vanskelig å bli omtalt som "hjelpetrengende". For meg ville det blitt negative assosiasjoner til "pleietrengende", og for øvrig et mer varig stempel enn det å trenge hjelp gjennom en alvorlig sykdomsepisode.. Jeg forstår likevel at dette kan være ord som dukker opp i dokumentasjon ved sykehusinnleggelser, men jeg trenger ikke å lese det detaljert.

Gjennom måneder med metakognitiv terapi innser jeg at det å overanalysere ting bare er skadelig. Å lese alt som er skrevet om meg er ikke realitetsorientering. Realitetsorientering for meg er å ha innsikt i sykdommen, sykdomsforløpet, hva som kreves av meg fremover.