Risper meg til blods i underlivet

[AnonymBruker]

Jeg har en historie med seksuelle overgrep fra 5 til 16 år. Jeg går til en dyktig psykolog og jeg gjør fremskritt i terapien, men det er noe jeg ikke tør å ta opp med ham. Jeg er redd han vil synes jeg er dum, barnslig, oppmerksomhetssyk, unormal osv. Jeg skammer meg også. Det er sikkert ikke normalt å gjøre slik. Med ujevne mellomrom risper jeg meg til blods i underlivet. Dette har jeg gjort siden barn, kanskje for å straffe meg selv? Det gjør ekstremt vondt å tisse og vaske seg nedentil, men det gror jo fort. Men jeg vil jo gjerne slutte med dette, men aner ikke hvordan...

Har noen et råd? Jeg bør si det til psykologen, det vet jeg, men skammen er for stor... Jeg vil skamme meg enormt når jeg vet at han forestiller seg hva jeg gjør.

Anonymkode: e96c9...3ed

[Inner self]

Jeg tenker att psykologen vil være støttende, og forstå det godt med din historie. Man får jo empati med deg, og ikke noe annet enn det. Det er ikke godt å ha det slik, det kan 99% forstå, og psykologer enda mer.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en historie med seksuelle overgrep fra 5 til 16 år. Jeg går til en dyktig psykolog og jeg gjør fremskritt i terapien, men det er noe jeg ikke tør å ta opp med ham. Jeg er redd han vil synes jeg er dum, barnslig, oppmerksomhetssyk, unormal osv. Jeg skammer meg også. Det er sikkert ikke normalt å gjøre slik. Med ujevne mellomrom risper jeg meg til blods i underlivet. Dette har jeg gjort siden barn, kanskje for å straffe meg selv? Det gjør ekstremt vondt å tisse og vaske seg nedentil, men det gror jo fort. Men jeg vil jo gjerne slutte med dette, men aner ikke hvordan...

Har noen et råd? Jeg bør si det til psykologen, det vet jeg, men skammen er for stor... Jeg vil skamme meg enormt når jeg vet at han forestiller seg hva jeg gjør.

Anonymkode: e96c9...3ed

Kjære deg.

Jeg er lei meg for den smerte du bærer i deg, som ikke du får hjelp med.

Jeg skjønner at skamfølelse kan være så sterk og stor og vond, at man ikke greier si det man må og bør.

Skammen man blir gitt som barn, når man blir misbrukt, henger i en, og rettighetene man gir og mener gjelder alle andre, de fins knapt for en selv.

Jeg håper du skriver ut det du skrev her, så hopper du i det, sender det til din psykolog, jeg er 100% sikker på at du vil oppleve støtte, få hjelp gradvis, og på sikt kjenne at dette var riktig, og den eneste vei,  men jeg er også sikker på at du vil kjenne vondt på skammen, å plassere ansvar og skyld for overgrep, skjer ikke over natten, men gradvis vil man lære å plassere ansvar og skyld, og elske seg selv, slik man elsker andre, da vil skammen gradvis slippe, og en dag vil du se deg selv som det offer du var, jeg håper du gir seg selv denne muligheten til å få det bra, men du må ta et viktig steg og en viktig avgjørelse, og jeg vet at det ikke er lett.

Klem

 

Anonymkode: aee89...5a5

[frosken]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en historie med seksuelle overgrep fra 5 til 16 år. Jeg går til en dyktig psykolog og jeg gjør fremskritt i terapien, men det er noe jeg ikke tør å ta opp med ham. Jeg er redd han vil synes jeg er dum, barnslig, oppmerksomhetssyk, unormal osv. Jeg skammer meg også. Det er sikkert ikke normalt å gjøre slik. Med ujevne mellomrom risper jeg meg til blods i underlivet. Dette har jeg gjort siden barn, kanskje for å straffe meg selv? Det gjør ekstremt vondt å tisse og vaske seg nedentil, men det gror jo fort. Men jeg vil jo gjerne slutte med dette, men aner ikke hvordan...

Har noen et råd? Jeg bør si det til psykologen, det vet jeg, men skammen er for stor... Jeg vil skamme meg enormt når jeg vet at han forestiller seg hva jeg gjør.

Anonymkode: e96c9...3ed

I tillegg til de kommentarene du allerede har fått, så har jeg lyst til å si at du ikke er den eneste som går til angrep på deg selv på den måten, selv om det selvfølgelig ikke er så "vanlig (eller "normalt" som du skriver). Med din bakgrunn er det heller ikke så vanskelig å forstå, så jeg håper at du etter hvert klarer å ikke la skammen bestemme hva du snakker om i terapi.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg.

Jeg er lei meg for den smerte du bærer i deg, som ikke du får hjelp med.

Jeg skjønner at skamfølelse kan være så sterk og stor og vond, at man ikke greier si det man må og bør.

Skammen man blir gitt som barn, når man blir misbrukt, henger i en, og rettighetene man gir og mener gjelder alle andre, de fins knapt for en selv.

Jeg håper du skriver ut det du skrev her, så hopper du i det, sender det til din psykolog, jeg er 100% sikker på at du vil oppleve støtte, få hjelp gradvis, og på sikt kjenne at dette var riktig, og den eneste vei,  men jeg er også sikker på at du vil kjenne vondt på skammen, å plassere ansvar og skyld for overgrep, skjer ikke over natten, men gradvis vil man lære å plassere ansvar og skyld, og elske seg selv, slik man elsker andre, da vil skammen gradvis slippe, og en dag vil du se deg selv som det offer du var, jeg håper du gir seg selv denne muligheten til å få det bra, men du må ta et viktig steg og en viktig avgjørelse, og jeg vet at det ikke er lett.

Klem

 

Anonymkode: aee89...5a5

Tusen takk for at du skrev dette innlegget. Selv om dette er et annet tema enn mitt, så traff det meg så utrolig godt, og ga meg en forståelse for hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Hilsen meg som startet tråden om å snakke med behandler om sex. 

Anonymkode: 2ca52...a54