tics

[Madelenemie]

Hei!

Jeg var for en stund siden på et seminar, en gutt med høytfungerende autisme foreleste, han hadde også tics, som meg.

I jente-asperger-gruppen jeg gikk i, var jeg den eneste som hadde tics, i felles gruppen, når gutter også var der, tror jeg flertallet hadde tics, om ikke alle guttene som meg. Jeg har hørt at tics er vanligere blant gutter enn blant jenter, stemmer det? og evt hvorfor?

Ca hvor mange med asperger har tics? Jeg blir sjelden selv sliten av mine tics, men andre kan bli irriterte:-( og det kan gjøre meg sliten.

Før hadde jeg øyetics, de var lydløse, men jeg strevde med å bli kvitt dem, men da fikk jeg tics bare et annet sted.

Mine sønner har også tics, men ikke døtrene mine, det øker i perioder med stress. Min sønn sa at det er en uimotståelig trang til å måtte blunke eller stønne, sånn kjenner han det. For meg virker ticsene helt ubevisst, jeg blir sjelden klar over det, før noen bemerker det, eller jeg får vondt.

Jeg hadde sånne øyetics før:

 

 

og selv om andre ikke likte det heller, så irriterte jeg i vertfall ikke noen. Jeg sa til min mann at jeg syns det er litt rart at andre blir irritert på meg, når jeg verken greier stoppe det, ikke vet om det før andre sier det til meg, da sa han jeg må skjønne at andre irriterer seg:-( Han sa han ikke er irritert, men det er jeg ikke enig i. Han har gått i det jeg mener er sinne ut av mitt rom, fordi jeg snur meg sier han mange hundre ganger pr natt, og ikke ligger stille, han mener han ikke er sint, så vi er ikke enig i det.

Jeg har teipet føttene nå:-( for å ikke forstyrre noen, med sportsteip, jeg beveger føttene likevel, men jeg forhindrer lyd, 

Ofte må jeg bruke sko inne i perioder, for å forhindre at jeg starter med tics. Men nå fikk jeg altså tips om sportsteip, den er ok, men jeg kjenner jo at bindingen ikke hjelper på anspentheten og muskelrykningene, eller hva jeg skal forklare det som, jeg kjenner jo at ticsene prøver, og at "bindingen" jeg har gjort, bare hindrer at jeg forstyrrer noen.,

Jeg håper jeg greier få ticsene tilbake til sånn som de var bare med øynene, jeg skal prøve overføre ticsene nå til mine tidligere øyebevegelser. Fordelen er at de er stille, det ville jo vært enda verre hvis jeg skulle få verbale tics, eller sånn stønning eller kremting som min sønn har, Når barna var mindre sa de, " å mamma du får hekseøyne", derfor prøvde jeg hardt å slutte med dette, men da fikk jeg bare tics et annet sted:-(

Jeg vil jo ikke ha tics, men jeg tviler på at jeg noen gang blir kvitt det, siden jeg alltid har hatt det, men det er leit man irriterer , frustrerer og plager andre, både uten å vite om det, og uten evne til å forhindre det i særlig grad. Jeg kunne før, holde meg på ansiktet, på begge sidene av kinnene, når barna bemerket det med øynene mine, jeg vet ikke om det forhindret ticsene, men i vertfall greide jeg da skjule det bedre, Da slapp jeg få så mange kommentarer av typen, "hallo, hva skjer med deg?", eller at andre skal vifte meg forran øynene og si, hallo.

 

[Nicklusheletida]

10 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg var for en stund siden på et seminar, en gutt med høytfungerende autisme foreleste, han hadde også tics, som meg.

I jente-asperger-gruppen jeg gikk i, var jeg den eneste som hadde tics, i felles gruppen, når gutter også var der, tror jeg flertallet hadde tics, om ikke alle guttene som meg. Jeg har hørt at tics er vanligere blant gutter enn blant jenter, stemmer det? og evt hvorfor?

Ca hvor mange med asperger har tics? Jeg blir sjelden selv sliten av mine tics, men andre kan bli irriterte:-( og det kan gjøre meg sliten.

Før hadde jeg øyetics, de var lydløse, men jeg strevde med å bli kvitt dem, men da fikk jeg tics bare et annet sted.

Mine sønner har også tics, men ikke døtrene mine, det øker i perioder med stress. Min sønn sa at det er en uimotståelig trang til å måtte blunke eller stønne, sånn kjenner han det. For meg virker ticsene helt ubevisst, jeg blir sjelden klar over det, før noen bemerker det, eller jeg får vondt.

Jeg hadde sånne øyetics før:

 

 

og selv om andre ikke likte det heller, så irriterte jeg i vertfall ikke noen. Jeg sa til min mann at jeg syns det er litt rart at andre blir irritert på meg, når jeg verken greier stoppe det, ikke vet om det før andre sier det til meg, da sa han jeg må skjønne at andre irriterer seg:-( Han sa han ikke er irritert, men det er jeg ikke enig i. Han har gått i det jeg mener er sinne ut av mitt rom, fordi jeg snur meg sier han mange hundre ganger pr natt, og ikke ligger stille, han mener han ikke er sint, så vi er ikke enig i det.

Jeg har teipet føttene nå:-( for å ikke forstyrre noen, med sportsteip, jeg beveger føttene likevel, men jeg forhindrer lyd, 

Ofte må jeg bruke sko inne i perioder, for å forhindre at jeg starter med tics. Men nå fikk jeg altså tips om sportsteip, den er ok, men jeg kjenner jo at bindingen ikke hjelper på anspentheten og muskelrykningene, eller hva jeg skal forklare det som, jeg kjenner jo at ticsene prøver, og at "bindingen" jeg har gjort, bare hindrer at jeg forstyrrer noen.,

Jeg håper jeg greier få ticsene tilbake til sånn som de var bare med øynene, jeg skal prøve overføre ticsene nå til mine tidligere øyebevegelser. Fordelen er at de er stille, det ville jo vært enda verre hvis jeg skulle få verbale tics, eller sånn stønning eller kremting som min sønn har, Når barna var mindre sa de, " å mamma du får hekseøyne", derfor prøvde jeg hardt å slutte med dette, men da fikk jeg bare tics et annet sted:-(

Jeg vil jo ikke ha tics, men jeg tviler på at jeg noen gang blir kvitt det, siden jeg alltid har hatt det, men det er leit man irriterer , frustrerer og plager andre, både uten å vite om det, og uten evne til å forhindre det i særlig grad. Jeg kunne før, holde meg på ansiktet, på begge sidene av kinnene, når barna bemerket det med øynene mine, jeg vet ikke om det forhindret ticsene, men i vertfall greide jeg da skjule det bedre, Da slapp jeg få så mange kommentarer av typen, "hallo, hva skjer med deg?", eller at andre skal vifte meg forran øynene og si, hallo.

 

Jeg har ikke asperger, men jeg hadde mye tics en periode i tidlig tenåringsalder. Jeg løfta beina fordi det kriblet i knærne, vrei på armene, fingrene og halsen. Jeg ble sliten av det og det så jo litt rart ut når jeg konkurerte på ski og jeg gikk og løftet hele skien med jevne mellomrom. Sønnen min hadde det også veldig en periode som liten. Det gikk over hos oss begge. Jeg husker at jeg bestemte meg for å slutte. Det var vanskelig, men greide det. Sønnen min har bittelitt tics med øynene nå, men ikke så ektremt som hun i videoen.

[slabbedask]

14 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg var for en stund siden på et seminar, en gutt med høytfungerende autisme foreleste, han hadde også tics, som meg.

I jente-asperger-gruppen jeg gikk i, var jeg den eneste som hadde tics, i felles gruppen, når gutter også var der, tror jeg flertallet hadde tics, om ikke alle guttene som meg. Jeg har hørt at tics er vanligere blant gutter enn blant jenter, stemmer det? og evt hvorfor?

Ca hvor mange med asperger har tics? Jeg blir sjelden selv sliten av mine tics, men andre kan bli irriterte:-( og det kan gjøre meg sliten.

Før hadde jeg øyetics, de var lydløse, men jeg strevde med å bli kvitt dem, men da fikk jeg tics bare et annet sted.

Mine sønner har også tics, men ikke døtrene mine, det øker i perioder med stress. Min sønn sa at det er en uimotståelig trang til å måtte blunke eller stønne, sånn kjenner han det. For meg virker ticsene helt ubevisst, jeg blir sjelden klar over det, før noen bemerker det, eller jeg får vondt.

Jeg hadde sånne øyetics før:

 

 

og selv om andre ikke likte det heller, så irriterte jeg i vertfall ikke noen. Jeg sa til min mann at jeg syns det er litt rart at andre blir irritert på meg, når jeg verken greier stoppe det, ikke vet om det før andre sier det til meg, da sa han jeg må skjønne at andre irriterer seg:-( Han sa han ikke er irritert, men det er jeg ikke enig i. Han har gått i det jeg mener er sinne ut av mitt rom, fordi jeg snur meg sier han mange hundre ganger pr natt, og ikke ligger stille, han mener han ikke er sint, så vi er ikke enig i det.

Jeg har teipet føttene nå:-( for å ikke forstyrre noen, med sportsteip, jeg beveger føttene likevel, men jeg forhindrer lyd, 

Ofte må jeg bruke sko inne i perioder, for å forhindre at jeg starter med tics. Men nå fikk jeg altså tips om sportsteip, den er ok, men jeg kjenner jo at bindingen ikke hjelper på anspentheten og muskelrykningene, eller hva jeg skal forklare det som, jeg kjenner jo at ticsene prøver, og at "bindingen" jeg har gjort, bare hindrer at jeg forstyrrer noen.,

Jeg håper jeg greier få ticsene tilbake til sånn som de var bare med øynene, jeg skal prøve overføre ticsene nå til mine tidligere øyebevegelser. Fordelen er at de er stille, det ville jo vært enda verre hvis jeg skulle få verbale tics, eller sånn stønning eller kremting som min sønn har, Når barna var mindre sa de, " å mamma du får hekseøyne", derfor prøvde jeg hardt å slutte med dette, men da fikk jeg bare tics et annet sted:-(

Jeg vil jo ikke ha tics, men jeg tviler på at jeg noen gang blir kvitt det, siden jeg alltid har hatt det, men det er leit man irriterer , frustrerer og plager andre, både uten å vite om det, og uten evne til å forhindre det i særlig grad. Jeg kunne før, holde meg på ansiktet, på begge sidene av kinnene, når barna bemerket det med øynene mine, jeg vet ikke om det forhindret ticsene, men i vertfall greide jeg da skjule det bedre, Da slapp jeg få så mange kommentarer av typen, "hallo, hva skjer med deg?", eller at andre skal vifte meg forran øynene og si, hallo.

 

Nei, det tror jeg aldri jeg har hatt. Borsett at jeg kanskje harker og hoster endel (?) hvis jeg blir stresset (men regnes det som tics?). Men kanskje vanskelig å være klar over dette selv?

[Gjest Gargamel]

8 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har ikke asperger, men jeg hadde mye tics en periode i tidlig tenåringsalder. Jeg løfta beina fordi det kriblet i knærne, vrei på armene, fingrene og halsen. Jeg ble sliten av det og det så jo litt rart ut når jeg konkurerte på ski og jeg gikk og løftet hele skien med jevne mellomrom. Sønnen min hadde det også veldig en periode som liten. Det gikk over hos oss begge. Jeg husker at jeg bestemte meg for å slutte. Det var vanskelig, men greide det. Sønnen min har bittelitt tics med øynene nå, men ikke så ektremt som hun i videoen.

Jeg har en sønn med ganske mye tics. Ikke asperger. Det virker ikke som det påvirker det sosiale i det hele tatt, merkelig nok hadde jeg nær sagt. Han er utadvendt og selvsikker, og det hjelper nok.

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Jeg har en sønn med ganske mye tics. Ikke asperger. Det virker ikke som det påvirker det sosiale i det hele tatt, merkelig nok hadde jeg nær sagt. Han er utadvendt og selvsikker, og det hjelper nok.

Det samme med meg og sønnen. Vi hadde ikke noen sosiale problemer pga av dette. Jeg fikk jo høre det av familien. Det ble fleipet og ledd litt av det, men jeg var ikke hårsår og jeg lo med selv. Jeg skjønte jo at det så dumt ut  Det var leddene mine som var angrepet av en slags "kribling ".

[påskelilje]

For noen er vel tics en uvane som de kan bli kvitt dersom de konsentrerer seg og bestemmer seg for å prøve å unngå det - enten fordi de irriterer andre eller fordi det er uheldig fysisk for kroppen - eller fordi de ikke ønsker å bli sett på som "rare". Men for de som ikke legger merke til det selv, eller for de som har så sterke tic at de absolutt ikke klarer å unngå dem, må vel kanskje bare de og de de er sammen med akseptere dette.

Jeg synes det høres litt leit ut at du taper beina sammen. Samtidig så høres det veldig slitsomt ut for mannen din dersom du kaster mye på deg om natta og forstyrrer søvnen hans.

Jeg knakk på fingrene mye da jeg var barn. Det kriblet liksom i fingrene etter å knekke dem på plass, og jeg holdt på med det lenge, helt til pianolæreren min sa at jeg burde slutte med det fordi jeg fikk feil håndstilling når jeg spilte piano. Husker det var vanskelig å la være, men jeg klarte å slutte med det.

Noen personer blunker voldsomt med øynene, og dette er vel tics? Jeg legger merke til det, men irriterer meg ikke over det. Hosting og kremting kan vel være litt irriterende, selv om en evt blir gjort oppmerksom på at personen ikke kan noe for det.

[Gjest Gargamel]

Hosting og kremting kan godt være tics.

[Madelenemie]

16 timer siden, slabbedask skrev:

Nei, det tror jeg aldri jeg har hatt. Borsett at jeg kanskje harker og hoster endel (?) hvis jeg blir stresset (men regnes det som tics?). Men kanskje vanskelig å være klar over dette selv?

Hei!

Ja det er tics, min sønn har det, særlig det at det kommer under stress viser at det er tics, eller at det øker under stress.

Vet du hvor mange med asperger som har tics? evt jenter og gutter? Jeg vet bare det er vanlig, ikke hvor utbredt det er.

Men han gutten med høytfungerende autisme, som utover det, man ikke merket noe annerledeshet på, han hadde tics og adhd.

 

[Madelenemie]

16 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har ikke asperger, men jeg hadde mye tics en periode i tidlig tenåringsalder. Jeg løfta beina fordi det kriblet i knærne, vrei på armene, fingrene og halsen. Jeg ble sliten av det og det så jo litt rart ut når jeg konkurerte på ski og jeg gikk og løftet hele skien med jevne mellomrom. Sønnen min hadde det også veldig en periode som liten. Det gikk over hos oss begge. Jeg husker at jeg bestemte meg for å slutte. Det var vanskelig, men greide det. Sønnen min har bittelitt tics med øynene nå, men ikke så ektremt som hun i videoen.

ok,

men jeg vet mange barn kan ha det, så vokse fra det.

Jeg har hatt det hele livet, men ulike ting, og jeg tenker ikke selv på det, annet enn nå som jeg har det i foten og får muskelsmerter, ellers er det andre, ikke jeg som merker det, irriterer seg osv.. Jeg har lite tro på at jeg blir kvitt det, men jeg er mer avslappet på å leve med det, i vertfall til jeg får kommentarer av familien.,

Jeg har bestemt meg for å si i fra til høsten, til de jeg skal samarbeide med, at jeg har asperger, og tics, og at stirringen jeg kan henfalle til, ikke er annet enn små bortfall, og ikke noe farlig og at jeg er fort tilbake. Kanskje kan de også si i fra til meg på en vennlig måte, både når det gjeler det ene og det andre.

Heldig du da som ble kvitt det:-) Kanskje er det fordi hjernefungeringen er nokså annerledes ved autisme, at på en måte, "skaden" er større, om du forstår hva jeg mener, at det derfor er mer vanlig blant mennesker med utviklingsforstyrrelser å både ha tics, abscenser m.m.

[Madelenemie]

16 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg har en sønn med ganske mye tics. Ikke asperger. Det virker ikke som det påvirker det sosiale i det hele tatt, merkelig nok hadde jeg nær sagt. Han er utadvendt og selvsikker, og det hjelper nok.

Hei!

Det påvirker lite min sønn med asperger også, han har mange venner, er ikke utadvendt, men veeldig nerd i følge mange, men for tiden er det kult, fordi det er bra å være skoleflink, selv de vanlige, normale jentene liker han:-) Han har god selvtillit, og målene klare,  fordi ikke bare er han smart, men han vet det, og vet andre vet han er det. Det er en bra ting at å være nerd er blitt kult:-)

(forresten tullet jeg med deg ang det programmet, det var ikke sårende ment, )

[Madelenemie]

16 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det samme med meg og sønnen. Vi hadde ikke noen sosiale problemer pga av dette. Jeg fikk jo høre det av familien. Det ble fleipet og ledd litt av det, men jeg var ikke hårsår og jeg lo med selv. Jeg skjønte jo at det så dumt ut  Det var leddene mine som var angrepet av en slags "kribling ".

Jeg har heller ikke sosiale problemer pga av det,

Da jeg i går sa det var litt rart at andre, dvs visse i familien, og mest min mann, irriterer seg, så prøvde jeg forklare at han hører en lyd han ikke liker, men disse ticsene , har medført noe ubaheg for meg...ikke de andre jeg har hatt før, så er det jeg som har "smerten", når han gjør meg bevisst på det, men han irriterer seg grønn:-)   ( håper du skjønner hva jeg mener med grønn, det betyr veldig, men jeg greide ikke få han til å forstå, han gikk i forsvar, så da skjønte jeg at han ikke så humoren i det, men min datter så humoren i det:-)

Det blir satt på spissen litt sånn som om man kolliderer i noens bil, man er selv helt uskadd, i den andre bilen har bilisten fått noen skader, så irriterere man seg for at man blir heftet og at ens tid blir misbrukt...jeg sa ikke dette, men jeg prøver å forklare til deg nå, hvorfor jeg syns det ble komisk min manns irritasjon. Men jeg teipet foten med sportsteip, og det gikk kjempebra, ikke noe tics i hele natt:-)

[Madelenemie]

6 timer siden, påskelilje skrev:

For noen er vel tics en uvane som de kan bli kvitt dersom de konsentrerer seg og bestemmer seg for å prøve å unngå det - enten fordi de irriterer andre eller fordi det er uheldig fysisk for kroppen - eller fordi de ikke ønsker å bli sett på som "rare". Men for de som ikke legger merke til det selv, eller for de som har så sterke tic at de absolutt ikke klarer å unngå dem, må vel kanskje bare de og de de er sammen med akseptere dette.

Jeg synes det høres litt leit ut at du taper beina sammen. Samtidig så høres det veldig slitsomt ut for mannen din dersom du kaster mye på deg om natta og forstyrrer søvnen hans.

Jeg knakk på fingrene mye da jeg var barn. Det kriblet liksom i fingrene etter å knekke dem på plass, og jeg holdt på med det lenge, helt til pianolæreren min sa at jeg burde slutte med det fordi jeg fikk feil håndstilling når jeg spilte piano. Husker det var vanskelig å la være, men jeg klarte å slutte med det.

Noen personer blunker voldsomt med øynene, og dette er vel tics? Jeg legger merke til det, men irriterer meg ikke over det. Hosting og kremting kan vel være litt irriterende, selv om en evt blir gjort oppmerksom på at personen ikke kan noe for det.

mm.

Jeg greide slutte med ticsene med øynene, nesten alt, men da fikk jeg det i bena, og blunker mye gjør jeg fortsatt.

Men jeg er jo helt ubevisst dem før noen sier i fra til meg.

Hostingen og harkingen til min sønn, ER irriterende, men jeg vet han ikke rår over det, så jeg kommenterer det ikke.

Min datter knekker fingre, jeg fikk henne til å slutte med det, både det ikke er bra for det spilletekniske, men også fordi jeg fikk grøss og gru, men det virket mer som en uvane, snarere enn tics. Hun har sluttet helt med det, og hun har ingen nye tics.

Min sønn som hoster og harker dette er tics, de tiltar under stress, og han greier ikke, ikke gjøre det, får han kommentarer fra sin søster, blir han sur og forlater rommet.  Særlig det at hun ikke liker dem, gjør at han kjenner mer stress i hennes nærvær, og da kremter han mer, og det har hun opdaget men jeg forklarte henne at det tiltar under stress, så hun prøver tåle mer.

[stjernestøv]

Min sønn hadde tics da han var liten, så han fikk diagnosen tourettes. Det var jo helt feil.

[slabbedask]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Ja det er tics, min sønn har det, særlig det at det kommer under stress viser at det er tics, eller at det øker under stress.

Vet du hvor mange med asperger som har tics? evt jenter og gutter?

 

Det vet jeg ingen ting om...

[Madelenemie]

2 timer siden, slabbedask skrev:

Det vet jeg ingen ting om...

ok

kjenner du bare meg med asperger syndrom?

[slabbedask]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

ok

kjenner du bare meg med asperger syndrom?

Ja...

[Cilien]

Min bonussønn beveger hodet fram og tilbake når han er trøtt. (i en bevegelse som om han sier "nei"/rister på hodet) Han kan ikke sovne uten å gjøre dette, helt til han faller i søvn. Og han gjør det også om han er sliten. Han er under utredning for aspergers, men de lurer også på om det kan være ADHD

 

[Madelenemie]

Den 4/1/2016 at 22.18, slabbedask skrev:

Ja...

nå skal jeg sove, god natt.

Håper du får sove godt.:-)

[Gjest Gargamel]

11 timer siden, Cilien skrev:

Min bonussønn beveger hodet fram og tilbake når han er trøtt. (i en bevegelse som om han sier "nei"/rister på hodet) Han kan ikke sovne uten å gjøre dette, helt til han faller i søvn. Og han gjør det også om han er sliten. Han er under utredning for aspergers, men de lurer også på om det kan være ADHD

 

Noen små barn "ruser" seg ved å riste på hodet. Jeg har en niese som gjorde det når hun var liten Jeg tror ikke det nødvendigvis er tics, men skal ikke uttale meg om bonussønnen din.

[Cilien]

4 timer siden, Gargamel skrev:

Noen små barn "ruser" seg ved å riste på hodet. Jeg har en niese som gjorde det når hun var liten Jeg tror ikke det nødvendigvis er tics, men skal ikke uttale meg om bonussønnen din.

Takk for "tips". Det har jeg ikke tenkt på, men det kan absolut være du har rett