Ekspertsvar Medisinspørsmål

[Trine]

57 minutter siden, slabbedask skrev:

Ikke alle som har/får mulighet til å være samfunnsnyttige.

Nei, men jeg ser for meg at jeg ikke har noe valg. Så om medisiner ikke gjør underverker så blir det et veldig tøft liv. Men dette er vel å ta sorgene på forskudd. Jeg hater virkelig at NAV har makta over meg. Jeg stoler ikke på dem.

[frosken]

13 minutter siden, Trine skrev:

Nei, men jeg ser for meg at jeg ikke har noe valg. Så om medisiner ikke gjør underverker så blir det et veldig tøft liv. Men dette er vel å ta sorgene på forskudd. Jeg hater virkelig at NAV har makta over meg. Jeg stoler ikke på dem.

I den grad du kan klare å la være, så synes jeg du skal forsøke å ikke ta sorgene på forskudd. NAV har jo så langt ikke lagt så mye press på deg, og jeg tror heller ikke de kommer til å gjøre det. Sannsynligvis vil du bli gitt betydelig anledning til å være med på å bestemme veien videre.

Jeg har lest det du har skrevet andre steder i tråden, og får tanker om at du etter hvert kanskje ville hatt nytte av andre tilnærminger i tillegg til medisinering når det gjelder konsekvensene av din ADHD. Du nevner for eksempel dette med å klare å slutte med en aktivitet før du er utslitt, og dette er jeg helt sikker på at du kan lære gjennom konkret veiledning. Dessverre vet jeg ikke hvem som driver med dette i Norge for tiden.

[Trine]

12 minutter siden, frosken skrev:

I den grad du kan klare å la være, så synes jeg du skal forsøke å ikke ta sorgene på forskudd. NAV har jo så langt ikke lagt så mye press på deg, og jeg tror heller ikke de kommer til å gjøre det. Sannsynligvis vil du bli gitt betydelig anledning til å være med på å bestemme veien videre.

Jeg har lest det du har skrevet andre steder i tråden, og får tanker om at du etter hvert kanskje ville hatt nytte av andre tilnærminger i tillegg til medisinering når det gjelder konsekvensene av din ADHD. Du nevner for eksempel dette med å klare å slutte med en aktivitet før du er utslitt, og dette er jeg helt sikker på at du kan lære gjennom konkret veiledning. Dessverre vet jeg ikke hvem som driver med dette i Norge for tiden.

Uff ja, jeg er veldig flink til å ta sorger på forskudd. Helt fra jeg var liten har jeg ment at det er bedre å forberede seg på det værste, så slipper man bli så skuffa. Så har jeg stadig fått bekreftet at det er lurt å gjøre det. Så egentlig tør jeg ikke annet. Men jeg vet jo at det er fryktelig dumt. Jeg trenger jo ikke forberede meg på noe som helst. Kan jo bare ta ting som de kommer. Men det klarer jeg ikke. Jeg må ha kontroll og en plan.

Jeg tror det er meningen at psykiateren skal hjelpe meg med sånn veiledning, men jeg vet ikke. Enn så lenge er det fokus på medisiner også tror jeg hun prøver å få meg til å fortelle mest mulig. Altså, jeg tror hun på en måte prøver å bli kjent med meg. Jeg prater i timene, holder ikke ting for meg selv. Men ofte så får jeg ikke helt fram ting slik som de er fordi jeg bruker så lang tid på å komme på hva jeg skal si. Ofte har jeg kommet hjem før jeg finner ut hva jeg skulle sagt for å forklare ting best mulig. Etter forrige time har jeg skrevet ned det som jeg skulle ha svart på spørsmålene, så tenkte jeg at jeg kanskje kunne si det neste time. Er det dumt å komme med mer utfyllende og forklarende svar i timen etter at spørsmålet ble stilt?

[frosken]

1 minutt siden, Trine skrev:

Uff ja, jeg er veldig flink til å ta sorger på forskudd. Helt fra jeg var liten har jeg ment at det er bedre å forberede seg på det værste, så slipper man bli så skuffa. Så har jeg stadig fått bekreftet at det er lurt å gjøre det. Så egentlig tør jeg ikke annet. Men jeg vet jo at det er fryktelig dumt. Jeg trenger jo ikke forberede meg på noe som helst. Kan jo bare ta ting som de kommer. Men det klarer jeg ikke. Jeg må ha kontroll og en plan.

Jeg tror det er meningen at psykiateren skal hjelpe meg med sånn veiledning, men jeg vet ikke. Enn så lenge er det fokus på medisiner også tror jeg hun prøver å få meg til å fortelle mest mulig. Altså, jeg tror hun på en måte prøver å bli kjent med meg. Jeg prater i timene, holder ikke ting for meg selv. Men ofte så får jeg ikke helt fram ting slik som de er fordi jeg bruker så lang tid på å komme på hva jeg skal si. Ofte har jeg kommet hjem før jeg finner ut hva jeg skulle sagt for å forklare ting best mulig. Etter forrige time har jeg skrevet ned det som jeg skulle ha svart på spørsmålene, så tenkte jeg at jeg kanskje kunne si det neste time. Er det dumt å komme med mer utfyllende og forklarende svar i timen etter at spørsmålet ble stilt?

Nei, det er ikke dumt:-)  Alle tankene du får i etterkant er vel også ganske typisk for deg, så det er både bra at du forteller henne det du ønsket du hadde klart å si forrige gang _og_ lar henne få innsyn i hvordan du godt vet hva du ville ha sagt når du får mere tid til å tenke.

Det høres lurt ut at psykiateren ikke finner på altfor mange tiltak nå før medisinen har fått mulighet til å virke. Forhåpentligvis vil medisineringen gjøre det lettere for deg å få til noen gradvise endringer som kan gi deg en bedre hverdag. Jeg synes også det er bra at psykiateren ikke automatisk sier at "alt" skyldes ADHD; du kan jo ha tilleggsvansker som også kan behandles:-)

[Trine]

1 time siden, frosken skrev:

Nei, det er ikke dumt:-)  Alle tankene du får i etterkant er vel også ganske typisk for deg, så det er både bra at du forteller henne det du ønsket du hadde klart å si forrige gang _og_ lar henne få innsyn i hvordan du godt vet hva du ville ha sagt når du får mere tid til å tenke.

Det høres lurt ut at psykiateren ikke finner på altfor mange tiltak nå før medisinen har fått mulighet til å virke. Forhåpentligvis vil medisineringen gjøre det lettere for deg å få til noen gradvise endringer som kan gi deg en bedre hverdag. Jeg synes også det er bra at psykiateren ikke automatisk sier at "alt" skyldes ADHD; du kan jo ha tilleggsvansker som også kan behandles:-)

Ja, de er veldig typisk for meg. Irriterende egentlig, at det tar så lang tid før svaret kommer klart fram i hodet. Men jeg tenker at om hun skal klare å hjelpe meg så må hun jo vite hvordan jeg er så jeg har ikke lyst til å bare fortelle halve sannheten heller. Da er det kanskje bedre at jeg tar det i neste time. Men jeg føler meg litt dum for jeg må jo skrive det ned og ha med det jeg har skrevet.

Ja, jeg tror hun vil vite hva medisinene hjelper mot før hun setter igang noe mer. Men det føles som et evighetsprosjekt. Hun ville jeg skulle trappe sakte opp på Strattera for å unngå så mye bivirkninger. Det er jo ihvertfall bra at psykiateren ikke er like stressa som meg. Fastlegen min mener det må være noe mer enn adhd. Sist jeg var hos psykiateren så var hun inne på at jeg kanskje hadde dystymi. Fant en gammel tråd her om dystymi. Der hadde NHD skrevet at behandlingen var høye doser med ssri. Psykiateren min ville ta meg av Cipralex igjen pga bivirkninger og siden jeg ikke merker noen effekt. Men jeg går bare på 10 mg og NHD hadde foreslått i den tråden jeg fant, 40-60 mg. Men selv på bare 10 mg svetter jeg om natten og drømmer veldig mye rart. Ikke akkurat mareritt, men stressende drømmer. Det er ikke uvanlig å ha tilleggsvansker så det er bra hun ikke låser seg helt på adhd. Men nå er hun ihvertfall sikker på akkurat den diagnosen. Hun fikk resultatet etter WAIS og hun som tok testen var overbevist. Ofte var det litt tvil mente psykiateren på dps, men det var det visst ikke her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Slabbedask skriver om Løsningen. Det er helt sikkert ikke en enkelt sak som er Løsningen verken for deg eller de fleste andre.

Jeg leser at du er på rett vei. Mange år med ADHD gjør at en har gått opp mange ikke så heldige stier. Medisinering lager ikke nye og bedre stier, men det muliggjør en gradvis endring mot et enklere og bedre liv.

Prosesseringshastigheten din er sannsynligvis ikke så lav, men så stor del av den brukes på en uhensiktsmessig måte slik at du skårer lavt på WAIS. Du er det jeg kaller "falskt dum". Jeg har sett det så mange ganger at personer med ADHD har fremstått slik og har blitt vurdert slik både av andre og seg selv. Med medisiner har de gradvis klart å bruke hjernen sin på en mer hensiktsmessig måte og oppdaget at de ikke skiller seg fra andre hva gjelder kognitive funksjoner.

Personer med ADHD er jo ikke kjent for sin tålmodighet, men det er nettopp det som kreves her.

Ja, om du ikke når målet, eller om bedringen stopper opp, bør du få målt serumkonsentrasjon. Det er imidlertid berettiget håp om mye fremgang i lang tid fremover.

[Trine]

18 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Slabbedask skriver om Løsningen. Det er helt sikkert ikke en enkelt sak som er Løsningen verken for deg eller de fleste andre.

Jeg leser at du er på rett vei. Mange år med ADHD gjør at en har gått opp mange ikke så heldige stier. Medisinering lager ikke nye og bedre stier, men det muliggjør en gradvis endring mot et enklere og bedre liv.

Prosesseringshastigheten din er sannsynligvis ikke så lav, men så stor del av den brukes på en uhensiktsmessig måte slik at du skårer lavt på WAIS. Du er det jeg kaller "falskt dum". Jeg har sett det så mange ganger at personer med ADHD har fremstått slik og har blitt vurdert slik både av andre og seg selv. Med medisiner har de gradvis klart å bruke hjernen sin på en mer hensiktsmessig måte og oppdaget at de ikke skiller seg fra andre hva gjelder kognitive funksjoner.

Personer med ADHD er jo ikke kjent for sin tålmodighet, men det er nettopp det som kreves her.

Ja, om du ikke når målet, eller om bedringen stopper opp, bør du få målt serumkonsentrasjon. Det er imidlertid berettiget håp om mye fremgang i lang tid fremover.

Takk for et oppmuntrende svar. Jeg tenker jo selv at når medisinene ikke har hatt større virkning til nå så er det bare dumt å håpe på mer bedring. Det er jo fortsatt mulig å øke enda litt mer på Strattera og jeg vet jo at effekten kan komme etter lang tid. Men som du sier, tålmodighet er vi ikke kjent for, vi med ADHD. Enda godt psykiateren har masse tålmodighet.

Hmm, jeg føler meg "falskt dum". Jeg vet jo at jeg kan ting som jeg ikke får uttrykt at jeg kan. På fagprøven f.eks. så klarte jeg ikke svare fornuftig på noe, men da jeg kom hjem kom svarene tydelig fram i hodet. Man kan jo si at det er normalt fordi man er stressa i en slik situasjon. Men jeg er sånn i alle situasjoner, selv de jeg ikke er stressa i. Heldigvis forsto nok sensoren at jeg satt på mer kunnskap enn jeg klarte å uttrykke så det gikk bra. Men jeg har problemer med all teori. Et sted jeg jobbet før skulle vi ha en HMS-test. Man skulle lese noe, se noen filmklipp av en som pratet og svare på noen spørsmål. De fleste brukte 30-60 min. Jeg brukte 4 timer. Slikt får en ikke til å føle seg særlig smart. Jeg skåret høyt på noe som het perseptuell et-eller-annet (husker ikke hva det andre ordet var) på WAIS. Jeg har ikke helt forstått hva det går ut på, men jeg tror det var oppgavene jeg fikk hvor jeg skulle sette sammen brikker til et bestemt mønster, legge kort med bilder på i en rekkefølge så det ble en historie og peke på feil på bilder. Bilder er greit, ord er bare kaos.

Serumkonsentrasjonen ble jo målt nå. Den er på 1940 og skal være mellom 500 og 3000. Siden jeg ikke har noe særlig bivirkninger så tenker jeg at den sikkert kan være nærmere 3000 uten at jeg får problemer fordet. 

Er serumkonsentrasjonen konstant så lenge man ligger stabilt på samme dose, eller kan den forandre seg selv om dosen er den samme?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vanligvis ligger konsentrasjonen konstant når en tar samme dose.

[Madelenemie]

15 timer siden, Trine skrev:

Nei, men jeg ser for meg at jeg ikke har noe valg. Så om medisiner ikke gjør underverker så blir det et veldig tøft liv. Men dette er vel å ta sorgene på forskudd. Jeg hater virkelig at NAV har makta over meg. Jeg stoler ikke på dem.

Hei!

Det er mye du kan gjøre for å fungere greit med din adhd uten medisiner.

Men da må du være villig til å trene, her er et forslag:

1) velg en god planlegger:

Jeg bruker selv en som heter timetable, gratis app på mobilen, den passer meg, det fins mange ulike, men jeg ville ha noe enkelt. Struktur er viktig både for mennesker med adhd og autisme.

2) Lister:

Lag lister, ulike lister, lister over ting du skal gjøre innen en uke, lister over ting du vil ha gjort mer på sikt, lister over reparasjoner/fiksing, lister over ting du trenger gradvis gå til innkjøp av osv...Jeg har måttet halvere mine ukeslister, mange må det, for det er lett å være for ambisiøs med hva man skal rekke på en uke. Når jeg halverer gjøremålene for neste uke, og fører den resterende halvpart opp på en annen liste som heter, "gjøre de kommende uker", så opplever jeg det langt mer motiverende og overkommelig når jeg ser jeg faktisk greier gjøre alt jeg skal uke for uke. (jeg må ha fysiske lister, lister med farger og lister der jeg kan stryke ting jeg har gjort)

3) Søndager:

Gå gjennom hele neste uke, faste avtaler, kurs, fordel så ting du bør ha gjort eller ønsker å få gjort, men har du lett for å gape over for mye, husk det jeg skrev med å halvere dette du fører opp, dette for at du ikke skal miste motivasjon.

4) Sett av tid hver dag, kveld, til å planlegge:

Det hjelper på å holde fokus og konsentrasjon, samt gir mulighet for nødvendige justeringer. Det er også motiverende når man går igjennom dagen og ser at man har gjort det man skulle:-) ( et eks: en kveld jeg satt og tok denne korte kveldsgjennomgangen, oppdaget jeg at jeg hadde ikke støvsugd bilene inni, fordi  jeg opplever det så motiverende og tilfredstillende å ha så overkommelig dagsplan, gikk jeg ut selv om kl var 21.00 på kvelden og støvsugde bilene:-)

5) Tidfest oppgavene:

Dette er veldig viktig, feks sett av 30 min på ulike oppgaver. Dette vil gjøre det mindre fristende å utsette særlig kjedelig ting, du vet når du starter på noe kjedelig at tross alt det er bare 30 min du skal gjøre dette. Jeg bruker sette alarm på mobilen, etter 30 min, plinger alarmen og jeg kan skifte aktivitet. Vanlig ved adhd å utsette ting, ikke greie motivere seg for kjedelige ting, 30 min jobb-intervallene er derfor fine måter å komme i gang på.

6) Sett tidsfrist:

Fordi perfeksjonisme kan medføre at man jobber i det uendelige, nærmest uten pauser, på et prosjekt, noe som da går utover andre viktige gjøremål og deres tidsfrister og ofte gjør en selv fullstendig utslitt, sett av en tid for når en oppgave skal være fullført, samt tid pr dag du får lov å jobbe med den. Dette er en øvelse i å bli ferdig med ting, der man må holde deadline, mer enn gjøre ting bare bedre og bedre.

( dette er svært tøft for meg, jeg mestrer punkt 6 dårlig, derfor øver jeg)

Jeg har flere punkter på listen, men tar disse 6 til deg nå, om du vil ha flere senere, si i fra.

Imidlertid vil jeg anbefale deg og starte litt i det små, kommer an på hvor organisert du er, eller mer spesifikt hva du opplever verst, feks utsettelse av vanskelige oppgaver e.l. 

Hvis du ikke er vant med å skrive lister, planlegge, dette er nytt, ville jeg startet kun med det, og la oss si 15 min planlegging hver kveld, så, ikke skriv opp for mange ting du skal gjøre pr dag, bedre greie fullføre, for dette er en øvelse også i det.

Dette er hard jobb, men meget hjelpsomt:-) både for mennesker med adhd og autisme.

 

 

Endret 1. mai 2016 av Madelenemie

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes ingen god grunn for en med ADHD til å unngå medisiner.

Derimot kan M sine gode råd med fordel praktiseres i tillegg til at en tar medisiner.

[Trine]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Det er mye du kan gjøre for å fungere greit med din adhd uten medisiner.

Men da må du være villig til å trene, her er et forslag:

1) velg en god planlegger:

Jeg bruker selv en som heter timetable, gratis app på mobilen, den passer meg, det fins mange ulike, men jeg ville ha noe enkelt. Struktur er viktig både for mennesker med adhd og autisme.

2) Lister:

Lag lister, ulike lister, lister over ting du skal gjøre innen en uke, lister over ting du vil ha gjort mer på sikt, lister over reparasjoner/fiksing, lister over ting du trenger gradvis gå til innkjøp av osv...Jeg har måttet halvere mine ukeslister, mange må det, for det er lett å være for ambisiøs med hva man skal rekke på en uke. Når jeg halverer gjøremålene for neste uke, og fører den resterende halvpart opp på en annen liste som heter, "gjøre de kommende uker", så opplever jeg det langt mer motiverende og overkommelig når jeg ser jeg faktisk greier gjøre alt jeg skal uke for uke. (jeg må ha fysiske lister, lister med farger og lister der jeg kan stryke ting jeg har gjort)

3) Søndager:

Gå gjennom hele neste uke, faste avtaler, kurs, fordel så ting du bør ha gjort eller ønsker å få gjort, men har du lett for å gape over for mye, husk det jeg skrev med å halvere dette du fører opp, dette for at du ikke skal miste motivasjon.

4) Sett av tid hver dag, kveld, til å planlegge:

Det hjelper på å holde fokus og konsentrasjon, samt gir mulighet for nødvendige justeringer. Det er også motiverende når man går igjennom dagen og ser at man har gjort det man skulle:-) ( et eks: en kveld jeg satt og tok denne korte kveldsgjennomgangen, oppdaget jeg at jeg hadde ikke støvsugd bilene inni, fordi  jeg opplever det så motiverende og tilfredstillende å ha så overkommelig dagsplan, gikk jeg ut selv om kl var 21.00 på kvelden og støvsugde bilene:-)

5) Tidfest oppgavene:

Dette er veldig viktig, feks sett av 30 min på ulike oppgaver. Dette vil gjøre det mindre fristende å utsette særlig kjedelig ting, du vet når du starter på noe kjedelig at tross alt det er bare 30 min du skal gjøre dette. Jeg bruker sette alarm på mobilen, etter 30 min, plinger alarmen og jeg kan skifte aktivitet. Vanlig ved adhd å utsette ting, ikke greie motivere seg for kjedelige ting, 30 min jobb-intervallene er derfor fine måter å komme i gang på.

6) Sett tidsfrist:

Fordi perfeksjonisme kan medføre at man jobber i det uendelige, nærmest uten pauser, på et prosjekt, noe som da går utover andre viktige gjøremål og deres tidsfrister og ofte gjør en selv fullstendig utslitt, sett av en tid for når en oppgave skal være fullført, samt tid pr dag du får lov å jobbe med den. Dette er en øvelse i å bli ferdig med ting, der man må holde deadline, mer enn gjøre ting bare bedre og bedre.

( dette er svært tøft for meg, jeg mestrer punkt 6 dårlig, derfor øver jeg)

Jeg har flere punkter på listen, men tar disse 6 til deg nå, om du vil ha flere senere, si i fra.

Imidlertid vil jeg anbefale deg og starte litt i det små, kommer an på hvor organisert du er, eller mer spesifikt hva du opplever verst, feks utsettelse av vanskelige oppgaver e.l. 

Hvis du ikke er vant med å skrive lister, planlegge, dette er nytt, ville jeg startet kun med det, og la oss si 15 min planlegging hver kveld, så, ikke skriv opp for mange ting du skal gjøre pr dag, bedre greie fullføre, for dette er en øvelse også i det.

Dette er hard jobb, men meget hjelpsomt:-) både for mennesker med adhd og autisme.

 

 

Det var mange gode råd der Madelenemie. Før skrev jeg lister og planla. Hadde faste dager jeg gjorde ting på. Men så ble disse føttene et sant helvete og jeg vet ikke fra dag til dag hva jeg kan holde på med og hvor lenge. Jeg klarer meg greit nå, har ikke flere ting jeg må gjøre enn at jeg klarer det. F.eks så ser jeg at bilen trenger en vask. Da bestemmer jeg meg for å vaske på første solskinnsdag. Her om dagen fikk jeg det for meg å vaske kjøkkenet. Da må jeg bestemme meg for at ingen andre prosjekter skal settes igang før jeg er helt feridig med det jeg bestemte meg for å vaske på kjøkkenet. Jeg har holdt på i 4 dager. Klart å avslutte uten å være ferdig og fortsette dagen etter. Men har jeg flere prosjekter på engang blir det kaos i hodet, selv med lister (selv om de hjelper litt). Uansett, problemet blir i jobb. Hjemme kan jeg tilpasse arbeidsmengde så jeg ikke går unødig mye opp i stress. I jobb stilles det krav. Vet ikke om du leste det at jeg brukte 4-8 ganger så lang tid på en test som det mine kollegaer gjorde. Når jeg må ha en teoretisk jobb (pga bena) så vil jo det gi meg en konstant følelse av utilstrekkelighet og jeg vil begynne å slurve for å få gjort ting innen en akseptabel tid. Jaja, frosken sier jeg ikke skal ta problemene på forskudd. Jeg får prøve på det. Men jeg har gitt litt opp. I går lå jeg og tenkte på om det var vondt å henge seg. Jeg er lei av at alt skal være vanskelig og lei av å ikke duge til en dritt.

[frosken]

37 minutter siden, Trine skrev:

Det var mange gode råd der Madelenemie. Før skrev jeg lister og planla. Hadde faste dager jeg gjorde ting på. Men så ble disse føttene et sant helvete og jeg vet ikke fra dag til dag hva jeg kan holde på med og hvor lenge. Jeg klarer meg greit nå, har ikke flere ting jeg må gjøre enn at jeg klarer det. F.eks så ser jeg at bilen trenger en vask. Da bestemmer jeg meg for å vaske på første solskinnsdag. Her om dagen fikk jeg det for meg å vaske kjøkkenet. Da må jeg bestemme meg for at ingen andre prosjekter skal settes igang før jeg er helt feridig med det jeg bestemte meg for å vaske på kjøkkenet. Jeg har holdt på i 4 dager. Klart å avslutte uten å være ferdig og fortsette dagen etter. Men har jeg flere prosjekter på engang blir det kaos i hodet, selv med lister (selv om de hjelper litt). Uansett, problemet blir i jobb. Hjemme kan jeg tilpasse arbeidsmengde så jeg ikke går unødig mye opp i stress. I jobb stilles det krav. Vet ikke om du leste det at jeg brukte 4-8 ganger så lang tid på en test som det mine kollegaer gjorde. Når jeg må ha en teoretisk jobb (pga bena) så vil jo det gi meg en konstant følelse av utilstrekkelighet og jeg vil begynne å slurve for å få gjort ting innen en akseptabel tid. Jaja, frosken sier jeg ikke skal ta problemene på forskudd. Jeg får prøve på det. Men jeg har gitt litt opp. I går lå jeg og tenkte på om det var vondt å henge seg. Jeg er lei av at alt skal være vanskelig og lei av å ikke duge til en dritt.

Jeg har liten tro på at NAV kommer til å presse deg ut i jobb dersom du selv ikke ønsker det. Det som bekymrer meg, er at du kanskje er så redd for å bli presset at du ikke gir deg selv mulighet til å utforske hvilke muligheter som muligens finnes. Jeg er usikker på hva som vil gi deg best livskvalitet på litt lengre sikt. Basert på mye av det du har skrevet her inne, så tror jeg kanskje du ville vært mest fornøyd med livet ditt om du hadde litt jobbtilknytning, - kanskje bare 30-40 % eller tilsvarende. Dette forutsetter jo at du får hjelp til å finne en nisje du kan trives med (og som beina dine også trives med). Jeg håper at NAV ligger lavt i terrenget inntil du og psykiateren tålmodig har utforsket strategier som kan hjelpe deg i hverdagen.

Satt på spissen, så tror jeg det er større risiko for at NAV anbefaler uføretrygd uten tilstrekkelig utforskning av muligheter enn at du blir presset til noe du opplever som uoverkommelig. Også NAV vil innse at det ikke vil være enkelt for deg å finne passende jobb i passende mengde.

Du må få tak i sånn tålmodighetskrem, du ser ut til å trenge det veldig;-)

[Trine]

44 minutter siden, frosken skrev:

Jeg har liten tro på at NAV kommer til å presse deg ut i jobb dersom du selv ikke ønsker det. Det som bekymrer meg, er at du kanskje er så redd for å bli presset at du ikke gir deg selv mulighet til å utforske hvilke muligheter som muligens finnes. Jeg er usikker på hva som vil gi deg best livskvalitet på litt lengre sikt. Basert på mye av det du har skrevet her inne, så tror jeg kanskje du ville vært mest fornøyd med livet ditt om du hadde litt jobbtilknytning, - kanskje bare 30-40 % eller tilsvarende. Dette forutsetter jo at du får hjelp til å finne en nisje du kan trives med (og som beina dine også trives med). Jeg håper at NAV ligger lavt i terrenget inntil du og psykiateren tålmodig har utforsket strategier som kan hjelpe deg i hverdagen.

Satt på spissen, så tror jeg det er større risiko for at NAV anbefaler uføretrygd uten tilstrekkelig utforskning av muligheter enn at du blir presset til noe du opplever som uoverkommelig. Også NAV vil innse at det ikke vil være enkelt for deg å finne passende jobb i passende mengde.

Du må få tak i sånn tålmodighetskrem, du ser ut til å trenge det veldig;-)

Det kan godt hende jeg egentlig er mest redd for meg selv. Jeg har alltid presset meg selv godt over min egen tålegrense. Jeg er litt sånn at om noen sier hopp, så hopper jeg. Så skjuler jeg godt både følelser og smerte, helt til det punkt hvor jeg bryter sammen på legekontoret. Så føler jeg at jeg ikke mestrer noe. Jeg kunne nok trengt både tålmodighetskrem og selvtillitskrem. NAV ba om at psykiateren sendte en oppdatering når jeg var ferdig med å teste ut medisiner, det er vel fordi de bryr seg om resultatet av uttestingen. 

Det føles som det er mer enn nok jobb bare å holde seg i live. Skulle bare ønske jeg kunne hatt det bra med meg selv, eller ihvertfall greit.

[Madelenemie]

4 timer siden, Trine skrev:

Det var mange gode råd der Madelenemie. Før skrev jeg lister og planla. Hadde faste dager jeg gjorde ting på. Men så ble disse føttene et sant helvete og jeg vet ikke fra dag til dag hva jeg kan holde på med og hvor lenge. Jeg klarer meg greit nå, har ikke flere ting jeg må gjøre enn at jeg klarer det. F.eks så ser jeg at bilen trenger en vask. Da bestemmer jeg meg for å vaske på første solskinnsdag. Her om dagen fikk jeg det for meg å vaske kjøkkenet. Da må jeg bestemme meg for at ingen andre prosjekter skal settes igang før jeg er helt feridig med det jeg bestemte meg for å vaske på kjøkkenet. Jeg har holdt på i 4 dager. Klart å avslutte uten å være ferdig og fortsette dagen etter. Men har jeg flere prosjekter på engang blir det kaos i hodet, selv med lister (selv om de hjelper litt). Uansett, problemet blir i jobb. Hjemme kan jeg tilpasse arbeidsmengde så jeg ikke går unødig mye opp i stress. I jobb stilles det krav. Vet ikke om du leste det at jeg brukte 4-8 ganger så lang tid på en test som det mine kollegaer gjorde. Når jeg må ha en teoretisk jobb (pga bena) så vil jo det gi meg en konstant følelse av utilstrekkelighet og jeg vil begynne å slurve for å få gjort ting innen en akseptabel tid. Jaja, frosken sier jeg ikke skal ta problemene på forskudd. Jeg får prøve på det. Men jeg har gitt litt opp. I går lå jeg og tenkte på om det var vondt å henge seg. Jeg er lei av at alt skal være vanskelig og lei av å ikke duge til en dritt.

ok,

men noe av meningen med dette var nettopp å bli flinkere til å ta pauser, avslutte noe før det er ferdig, tvinge seg selv til en fordeling av tid som er nødvendig for så mange funksjoner, skape struktur, og lettere ta fatt på de vanskelige tingene i livet og i hverdagen. Har man tidsintervaller på ting, kan selv det vanskeligste man utsetter bli mulig å orke, fordi man bare må gjøre det feks i 30 min. Dette var altså ment som trening. Sånn at du duger:-)   (tenker på adhd`n ikke bena dine nå)

 

[Trine]

1 time siden, Madelenemie skrev:

ok,

men noe av meningen med dette var nettopp å bli flinkere til å ta pauser, avslutte noe før det er ferdig, tvinge seg selv til en fordeling av tid som er nødvendig for så mange funksjoner, skape struktur, og lettere ta fatt på de vanskelige tingene i livet og i hverdagen. Har man tidsintervaller på ting, kan selv det vanskeligste man utsetter bli mulig å orke, fordi man bare må gjøre det feks i 30 min. Dette var altså ment som trening. Sånn at du duger:-)   (tenker på adhd`n ikke bena dine nå)

 

Jeg øver meg på å ha kortere tidsintervaler. Men jeg må avgjøre fra dag til dag hva jeg skal gjøre. Kan ikke f.eks lage en ukeplan.

[Fionys]

Den ‎30‎.‎04‎.‎2016 at 17.26, Trine skrev:

Uff ja, jeg er veldig flink til å ta sorger på forskudd. Helt fra jeg var liten har jeg ment at det er bedre å forberede seg på det værste, så slipper man bli så skuffa. Så har jeg stadig fått bekreftet at det er lurt å gjøre det. Så egentlig tør jeg ikke annet. Men jeg vet jo at det er fryktelig dumt. Jeg trenger jo ikke forberede meg på noe som helst. Kan jo bare ta ting som de kommer. Men det klarer jeg ikke. Jeg må ha kontroll og en plan.

Jeg tror det er meningen at psykiateren skal hjelpe meg med sånn veiledning, men jeg vet ikke. Enn så lenge er det fokus på medisiner også tror jeg hun prøver å få meg til å fortelle mest mulig. Altså, jeg tror hun på en måte prøver å bli kjent med meg. Jeg prater i timene, holder ikke ting for meg selv. Men ofte så får jeg ikke helt fram ting slik som de er fordi jeg bruker så lang tid på å komme på hva jeg skal si. Ofte har jeg kommet hjem før jeg finner ut hva jeg skulle sagt for å forklare ting best mulig. Etter forrige time har jeg skrevet ned det som jeg skulle ha svart på spørsmålene, så tenkte jeg at jeg kanskje kunne si det neste time. Er det dumt å komme med mer utfyllende og forklarende svar i timen etter at spørsmålet ble stilt?

Jeg skriver til nesten hver time, terapeuten min synes det er veldig fint for det kommer frem andre ting enn når jeg prøver å fortelle om det. Så snakker og igjennom går vi det i lag.

[Trine]

20 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg skriver til nesten hver time, terapeuten min synes det er veldig fint for det kommer frem andre ting enn når jeg prøver å fortelle om det. Så snakker og igjennom går vi det i lag.

Ok, jeg har jo gjort det før, da jeg gikk til en psykiatrisk sykepleier. Men nå føler jeg at det liksom ikke er nok tid. Det går med så mye tid til å diskutere medisiner. Men jeg tror jeg må gjøre det for å få ordentlig fram hva som foregår oppi hodet mitt. Litt betryggende å høre at andre skriver.

[Fionys]

1 minutt siden, Trine skrev:

Ok, jeg har jo gjort det før, da jeg gikk til en psykiatrisk sykepleier. Men nå føler jeg at det liksom ikke er nok tid. Det går med så mye tid til å diskutere medisiner. Men jeg tror jeg må gjøre det for å få ordentlig fram hva som foregår oppi hodet mitt. Litt betryggende å høre at andre skriver.

Det er ikke alltid vi rekker å gjennomgå alt, men hun får et større innblikk i hva jeg tenker.

[Trine]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Det er ikke alltid vi rekker å gjennomgå alt, men hun får et større innblikk i hva jeg tenker.

Ok. Jeg syns jo det er viktig at behandleren får et så stort som mulig innblikk.