Går psykisk helsehjelp overens med dokumentajonsplikt?

[Anonym1357]

Når jeg tenker på psykisk helsehjelp tenker jeg på samtale med en fagperson. Det kan være det å fortelle noe man ikke har fortalt til noen og få gode råd og innsikt. Terapien skjer da i samtalen og gjør at en kan tenker anderedes og presenterer ting annerledes neste gang. Det kan få en til å komme over ting, få bearbeidet ting så det ikke følger en videre. For min del går ikke dette overens med dokumentasjonsplikten. For min del ødelegger det for terapien og oppleves svært krenkende om de skal skive ned alt en sier. Noe enda mer krenkende er at en ikke får informasjon om det på forhånd og om hvordan informasjonen blir lagret og brukt i ettertid. For meg er fortrolighet at det ikke er i mer enn en samtale med helsepersonellet. Fortrolighet er ikke at personlige ting blir skrevet ned for så at man mister bestemmelsen over det. Om noe personlig skal skrives ned er det noe en burde tenke veldig godt igjennom først og det burde være ett informert valg om man ønsker å benytte seg av helsetjenesten når det innebærer dette.

Jeg syns dokumentasjonsplikten er veldig krenkende innenfor psykisk helsevesen.

Jeg har løst det ved å si ifra om dette og at det ikke er greit å skrive ned mesteparten av det som det prates om. Men at det er greit å skrive ned mer generelt og om selve helsehjelpen jeg får. Det er også greit at behandlerne prater seg imellom om alt jeg sier. Så får jeg se og godta det før noe blir skrevet ned. Så min psykiske helse kan bli ivaretatt og forbedret.

Hvordan opplever dere bruken av dokumentasjon innen psykisk helsehjelp?

 

Endret 9. april 2016 av Anonym1357

[frosken]

6 minutter siden, Anonym1357 skrev:

Når jeg tenker på psykisk helsehjelp tenker jeg på samtale med en fagperson. Det kan være det å fortelle noe man ikke har fortalt til noen og få gode råd og innsikt. Terapien skjer da i samtalen og gjør at en kan tenker anderedes og presenterer ting annerledes neste gang. Det kan få en til å komme over ting, få bearbeidet ting så det ikke følger en videre. For min del går ikke dette overens med dokumentasjonsplikten. For min del ødelegger det for terapien og oppleves svært krenkende om de skal skive ned alt en sier. Noe enda mer krenkende er at en ikke får informasjon om det på forhånd og om hvordan informasjonen blir lagret og brukt i ettertid. For meg er fortrolighet at det ikke er i mer enn en samtale med helsepersonellet. Fortrolighet er ikke at personlige ting blir skrevet ned for så at man mister bestemmelsen over det. Om noe personlig skal skrives ned er det noe en burde tenke veldig godt igjennom først og det burde være ett informert valg om man ønsker å benytte seg av helsetjenesten når det innebærer dette.

Jeg syns dokumentasjonsplikten er veldig krenkende innenfor psykisk helsevesen.

Jeg har løst det ved å si ifra om dette og at det ikke er greit å skrive ned mesteparten av det som det prates om. Men at det er greit å skrive ned mer generelt og om selve helsehjelpen jeg får. Det er også greit at behandlerne prater seg imellom om alt jeg sier. Så får jeg se og godta det før noe blir skrevet ned. Så min psykiske helse kan bli ivaretatt og forbedret.

Hvordan opplever dere bruken av dokumentasjon innen psykisk helsehjelp?

 

De journaler jeg har sett, dokumenterer ikke på detaljnivå hva pasienter sier. Det står ikke mange linjene i  journalnotatet fra hver enkelt terapitime.

[Anonym1357]

4 minutter siden, frosken skrev:

De journaler jeg har sett, dokumenterer ikke på detaljnivå hva pasienter sier. Det står ikke mange linjene i  journalnotatet fra hver enkelt terapitime.

Det er jo det beste. Har lest flere historier hvor hva som er sakt til lege eller terapaut om vanskelige situasjoner en har kommet over har møtt dem ti år senere fordi NAV eller annet helsepersonell har fått informasjonen. Har også lest om folk som har gått til helsepersonell og fortalt om belastende ting for så angret og ønsket det fjernet, men får nei. Da kan det at det er lagret bli en svært stor belastning i seg selv. Har søkt på dette fordi jeg havnet i en svært vanskelig situasjon selv.