Se på seg selv som (psykisk) syk

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, folk. Vanlige folk. Mange av de vurderer dette på en annen måte enn psykiatrien. Og mange av dem bidrar med mye positivt i samfunnet; det er ikke snakk om "tosker".

Og disse har kompetanse på området, og har tilgang til den samme informasjonen om pasientene som helsevesenet?

Anonymkode: c32d1...c48

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Og disse har kompetanse på området, og har tilgang til den samme informasjonen om pasientene som helsevesenet?

Anonymkode: c32d1...c48

De kan ha mye livsvisdom. De stiller seg spørsmålet om hva kompetanse på området vil si. Er det kompetanse å ha studert psykiatri og jobbet innenfor systemet? Psykiatrien regner seg selv som (og av mange andre, såklart) eksperter. Hvorfor er det nødvendigvis slik? Kan det hende de tar feil, og har stirret seg blinde på problemet, og har mistet helhetsbildet og sunn fornuft?

Anonymkode: dbeee...c6a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kan ha mye livsvisdom. De stiller seg spørsmålet om hva kompetanse på området vil si. Er det kompetanse å ha studert psykiatri og jobbet innenfor systemet? Psykiatrien regner seg selv som (og av mange andre, såklart) eksperter. Hvorfor er det nødvendigvis slik? Kan det hende de tar feil, og har stirret seg blinde på problemet, og har mistet helhetsbildet og sunn fornuft?

Anonymkode: dbeee...c6a

Det kan sikkert hende i enkelttilfeller, men generelt sett er du på ville veier.

Anonymkode: c32d1...c48

[stjernestøv]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler du en avsmak av ordet "syk", når det kommer til psykisk sykdom? Med tanke på at andre bruker ordet, f.eks. på TV. Eller om du selv føler en stor skam om du selv hadde sagt du var syk. Jeg ser på programmet "Meg Mot Meg", og ved flere anledninger snakker deltagerene om at de er "syke". Da føler jeg noe ganske negativt mot dem.

Anonymkode: dbeee...c6a

Jeg liker ikke å være syk nei, bedre å kalle det evner. Vet det, er uføretrygdet og fungerer dårlig...men likevel. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det kan sikkert hende i enkelttilfeller, men generelt sett er du på ville veier.

Anonymkode: c32d1...c48

Nei det tror ikke jeg, og derfor er jeg veldig opptatt av dette med trygd.

Anonymkode: dbeee...c6a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei det tror ikke jeg, og derfor er jeg veldig opptatt av dette med trygd.

Anonymkode: dbeee...c6a

Hvis du er frisk som en fisk, hvorfor slutter du ikke på medisiner?

Anonymkode: c32d1...c48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg liker ikke å være syk nei, bedre å kalle det evner. Vet det, er uføretrygdet og fungerer dårlig...men likevel. 

Hva brukes disse evnene til?

Anonymkode: c32d1...c48

[Trine]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler du deg faktisk så sikker på at du har sykdom/utviklingsforstyrrelse/rett på hjelp og trygd, eller er det noe du sier til deg selv fordi du føler det hjelper?

Anonymkode: dbeee...c6a

Jeg har blitt grundig nok utredet til å føle meg sikker på diagnosen. At jeg har depresjon i tillegg til ADHD trenger man jo ikke være noen rakettforsker for å forstå. Helst skulle jeg vært normal, men det er jeg ikke. At jeg føler at jeg har rett til den hjelpen jeg får hjelper meg ikke. Jeg blir ikke bra av den grunn.

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvis du er frisk som en fisk, hvorfor slutter du ikke på medisiner?

Anonymkode: c32d1...c48

Jeg sier ikke at jeg er frisk, jeg sier jeg er usikker. På meg virker psykiatrien veldig selvsikker, og at det smitter over til mange pasienter. Forøvrig frykter jeg at jeg har blitt avhengig av medisinene, jeg merker veldig raskt hva som skjer om jeg trapper litt ned, det jeg tror mest på er at det er abstinenser, ikke forverring av noen sykdom.

Anonymkode: dbeee...c6a

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva brukes disse evnene til?

Anonymkode: c32d1...c48

Tidligere healte jeg folk men måtte slutte da jeg selv ble dårlig av det, kjente deres smerter inni meg. Det gjør jeg forsåvidt enda uten å heale. Jeg kanaliserte litt for meg selv og det var morsomt, men ble dårlig av det og. Jeg kunne se bilder og filmer i pannen når jeg lukket øynene, noen ganger av ting som skulle skje eller hadde skjedd. 

[Trine]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra du ikke skammer deg, Trine. Det har du jo heller ingen grunn til. Kanskje er det enklere å plassere årsaken utenfor seg selv når man har en medfødt eller biologisk betinget lidelse. 

Når årsaken og lidelsen er mer diffus, og gjerne først og fremst forårsaket av iboende sårbarhet og dårlige oppvekstforhold, blir nok dessverre skam og skyldfølelse lett en del av problematikken og det som holder en fast. Unnvikelse og skam er en dårlig kombo. 

Anonymkode: 1fec4...4c1

Det kan nok hende du har rett i det, men jeg skammet meg ikke før jeg visste at det var ADHD heller. Jeg har skyldfølelse, syns ikke det henger sammen med skam. Jeg liker ikke at jeg ikke orker delta på ting som andre tar som en selvfølge. F.eks. bursdager, kino, besøke familie o.s.v. Det at jeg ikke får til ting andre får til og at jeg hele livet har følt meg anderledes har resultert i en evig lang depresjon. Man velger ikke alltid å være slik som man er. Desverre er det nok mange som tror at man bare kan "ta seg sammen" dersom man har f.eks angst eller psykose, men jeg kan også "bare" trene opp arbeidsminnet og oppmerksomheten. Så lett er det ikke, men det forstår ikke folk som ikke er i situasjonen selv eller har satt seg godt nok inn i diagnosen. Jeg har et inntrykk av at det ikke er akseptert å ha problemer bare fordi man har adhd, men jeg vet jo selv best hva som foregår inni meg. Så slike kommentarer fører ikke til skam, men irritasjon og en god dose frustrasjon (så klart)

[AnonymBruker]

9 minutes ago, Trine said:

Jeg har blitt grundig nok utredet til å føle meg sikker på diagnosen. At jeg har depresjon i tillegg til ADHD trenger man jo ikke være noen rakettforsker for å forstå. Helst skulle jeg vært normal, men det er jeg ikke. At jeg føler at jeg har rett til den hjelpen jeg får hjelper meg ikke. Jeg blir ikke bra av den grunn.

Det dreier seg ikke om hvor grundig man har blitt utredet, men om man har tiltro til psykiatrien ev. utrederene.

Anonymkode: dbeee...c6a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier ikke at jeg er frisk, jeg sier jeg er usikker. På meg virker psykiatrien veldig selvsikker, og at det smitter over til mange pasienter. Forøvrig frykter jeg at jeg har blitt avhengig av medisinene, jeg merker veldig raskt hva som skjer om jeg trapper litt ned, det jeg tror mest på er at det er abstinenser, ikke forverring av noen sykdom.

Anonymkode: dbeee...c6a

Hvorfor begynte du på medisiner hvis du ikke var psyk?

Anonymkode: c32d1...c48

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvorfor begynte du på medisiner hvis du ikke var psyk?

Anonymkode: c32d1...c48

Jeg sa ikke at jeg ikke var syk. Jeg begynte på medisinene fordi psykiatrien mente jeg ville få det bedre da. De sa jeg ville få bedre konsentrasjon og sove bedre. Jeg har i ettertid også engasjert meg i medisinendringer, men alltid har det vært blandede følelser, noen ganger mer enn andre.

Anonymkode: dbeee...c6a

[Trine]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det dreier seg ikke om hvor grundig man har blitt utredet, men om man har tiltro til psykiatrien ev. utrederene.

Anonymkode: dbeee...c6a

Har tiltro til psykiateren. Og jeg vet jeg gjorde så godt som overhode mulig, for meg, på den nevropsykologiske utredningen. Jeg hadde en god dag. Alikevel kom det tydelig frem at jeg har elendig konsentrasjon og elendig prossesseringshastighet. Når 2 psykiatere og en pedagogdame kommer fram til samme konklusjon og jeg i tillegg kjenner meg igjen i symptomene, så ser jeg ingen grunn til å tvile på diagnosen.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Trine said:

Har tiltro til psykiateren. Og jeg vet jeg gjorde så godt som overhode mulig, for meg, på den nevropsykologiske utredningen. Jeg hadde en god dag. Alikevel kom det tydelig frem at jeg har elendig konsentrasjon og elendig prossesseringshastighet. Når 2 psykiatere og en pedagogdame kommer fram til samme konklusjon og jeg i tillegg kjenner meg igjen i symptomene, så ser jeg ingen grunn til å tvile på diagnosen.

For meg handler det ikke så mye om å tvile på diagnosen(e), men usikkerhet omkring det (alltid) er riktig/best å gi disse diagnosene, og den behandlingen. Om psykiatrien skal ha den definisjonsmakten. Det er da ikke noe problem å lage en definisjon på et eller annet som har de og de kriteriene, og så sjekke om det oppfylles i de og de tilfellene. Spørsmålet er om det nødvendigvis er det riktige å gjøre. Noen vil sikkert si det kommer an på om man føler det hjelper eller ikke, men jeg syns ikke det er så enkelt - i mitt tilfelle er det sånn at på enkelte ting så har jeg fått det bedre, mens jeg på andre aspekter har fått det verre (om jeg ser hele historien min under ett). Det er også helt klart mange som føler de har fått det mye bedre, men jeg er også skeptisk til å ha den tiltroen til enkeltindividets evne til sannhetsvurdering; det er jo f.eks. mange religiøse som tror på "Gud" - saken taler for seg selv.

Anonymkode: dbeee...c6a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For meg handler det ikke så mye om å tvile på diagnosen(e), men usikkerhet omkring det (alltid) er riktig/best å gi disse diagnosene, og den behandlingen. Om psykiatrien skal ha den definisjonsmakten. Det er da ikke noe problem å lage en definisjon på et eller annet som har de og de kriteriene, og så sjekke om det oppfylles i de og de tilfellene. Spørsmålet er om det nødvendigvis er det riktige å gjøre. Noen vil sikkert si det kommer an på om man føler det hjelper eller ikke, men jeg syns ikke det er så enkelt - i mitt tilfelle er det sånn at på enkelte ting så har jeg fått det bedre, mens jeg på andre aspekter har fått det verre (om jeg ser hele historien min under ett). Det er også helt klart mange som føler de har fått det mye bedre, men jeg er også skeptisk til å ha den tiltroen til enkeltindividets evne til sannhetsvurdering; det er jo f.eks. mange religiøse som tror på "Gud" - saken taler for seg selv.

Anonymkode: dbeee...c6a

Hvordan tenker du at du hadde hatt det hvis du ikke hadde hatt kontakt med, og fått 'hjelp' av, psykiatrien?

Anonymkode: c32d1...c48

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvordan tenker du at du hadde hatt det hvis du ikke hadde hatt kontakt med, og fått 'hjelp' av, psykiatrien?

Anonymkode: c32d1...c48

Hvem vet?

Anonymkode: dbeee...c6a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem vet?

Anonymkode: dbeee...c6a

Litt sjanse å ta, det kunne vært verre?

Anonymkode: c32d1...c48

[AnonymBruker]

27 minutes ago, AnonymBruker said:

Litt sjanse å ta, det kunne vært verre?

Anonymkode: c32d1...c48

Det det dreier seg om er at den tvilen / usikkerheten kan føre til at man trekker seg unna folk.

Anonymkode: dbeee...c6a