Ekspertsvar Psykiatrisk legevakt

[Nicklusheletida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for engasjement og råd fra mange.

Jeg satt natt til i går oppe hele natten fordi jeg måtte lese på net om diverse ting, og jeg fant da at

Kunnskapssenteret i 2014 spurte fastlegene i landet om deres erfaring med ulike DPS. På den måten kom jeg frem til at min nabo burde henvises nettopp til det stedet som er best her vi bor. Dit var ikke naboen blitt henvist.

Så googlet jeg naboens fastlege, og fant ut at flere skrev vedkommende var en brysk og kranglete person, på det tidspunktet gjorde jo det til at jeg tenkte,

ikke rart alle henvisninger er blitt avslått.

Men likevel tenkte jeg at veien må gå om fastlegen for i det minste få en henvisning videre til en av de beste dps`er, (da tenkte jeg på lang sikt) samt få utskrift av de tidligere. Jeg ringte på morgenen fastlegen, fikk ikke snakke med vedkommende, men fikk time fordi det var snakk om selvmordsfare. Så ringte jeg naboen og ga tiden. Så ringte jeg ulike akuttpsykiatriske dagtilbud, og et utpekte seg, der min nabo skulle bli søkt inn, men akuttpsykiatrisk må man få hjelp av den nærmeste, men for videre poliklinisk behandling og utredning er det fritt sykehusvalg, de forklarte alt til meg, høflig og vennlig på telefon.

Så jeg sa til naboen at uansett må vi innom akuttpsykiatrisk etter fastlegen, selv om naboen da var redd.

Jeg var ganske urolig for å møte fastlegen, både fordi jeg var redd for at hn skulle vite at jeg hadde vært pådriver bak noen andre henvisninger, og pga av at ingenting jo hadde gått i min nabos vei, og andres advarsel på nettet gjorde det ikke lettere. Men til slutt tok jeg meg selv sammen, jeg visste jo at jeg måtte ringe, og det er jo ikke farlig å få kjeft, verken på telefon eller direkte.

Men :-) fastlegen var kjempehyggelig:-)

Og vedkommende ga meg tommel opp, enda tydeligvis visste hvem jeg var. Men det jeg forstod på fastlegen var at min nabo ikke har greid å helt formidle hvor alvorlig situasjonen er, mye pga av fasaden, dette stemmer med slik jeg kjenner naboen. Jeg forklarte ting ganske så kronologisk og oppsummert, og hvorfor fortvilelsen nå var økt (da hikstet naboen) og blitt det jeg mente var suicidiitet. Jeg referete så til, (dette grudde jeg meg til da jeg husket hva som stod på nett om brysk og kranglete, ) undersøkelsen fra Kunnskapssenteret fra 2014,  og fastlegen kjente til dette:-) og ville henvise hit såklart:-) Var en grei og forståelsesfull fastlege, jeg oppdaget ikke noe uvennlig på noen måte, enda naboen, måtte ha med meg, det syns faktisk fastlegen var kjempebra. Jeg visste da vi gikk ut at nå har fastlegen forstått alvoret, og ikke bare skulle henvise, sørge for oppfølging, og klemte min nabo da vi gikk.

Så dro vi til akuttpsykiatrisk, noe naboen var urolig for,, men jeg hadde sagt vi måtte, og fastlegen sa det samme og ringte og sa vi kom, og fastlegen sa også at det var viktig å dra dit. De ville ikke ta i mot hadde de sagt til fastlegen på telefon, men fastlegen hadde sagt til dem, " Nå behandler dere ..."naboen"...bra", dette fortalte fastlegen meg. Det syns jeg var fint, for så var jeg mer forberedt for om nødvendig "kamp"/da mener jeg stå på for naboens rettigheter. Hvordan i alle dager skal man klare av så mye når man blir syk.

Men det som møtte min nabo på akuttpsykiatrisk var: fokuserte og løsningsorienterte mennesker, en psykiater og en psykolog. 

For å oppsummere dette: Min nabo får fra nå av ALL hjelp hn trenger. Vi satt der veldig lenge, og jeg ble så lykkelig, først trodde jeg jo ikke mine egne ører, for det er litt av et tilbud som naboen nå får, og uten å streve mer!! Naboen virket mest fjern, og som om ikke forstod det fantastiske tilbudet om hjelp, men på slutten forstod, da sa en setning, "jeg er så lettet". De ville jo legge inn, men jeg sa jeg visste naboen, bare vet får håp, vil ha det best hjemme, og det nikket naboen til, og det ble så lagd en avtale med akuttpsykiatrisk, de tok hele ansvaret, fra alt til, ikke ta livet sitt, møte om to dager, akuttnummer kan ringe, medisiner, (for å få sove) trygging av tiden fremover, garanti for videre oppfølging og hjelp. (det var så utrolig den tryggheten de formidlet, til min nabo, men jeg ble jo veldig beroliget jeg også)

Dere skjønner sikkert hvor glad jeg er for naboen min!

Og naboen sa faktisk da jeg kjørte hn hjem at "det føles som jeg har vunnet i lotto", jeg sa, "det har du på en måte gjort, fra nå vil dette vonde ligge bak deg"". Med et kom min hyggelige gode solide nabo frem, virket mer klar og glad og tilstedet, og smilte til meg:-). Mens jeg nå begynte kjenne at slitenhet overtok noe av plassen for lettelsen og gleden. Da jeg kom hjem, skulle jeg skrive om denne fantastiske dagen for naboen min, men nesen ble tettere og tettere, og bihulene og tårekanalene, og ikke av forkjølelse, jeg var en blanding av lykkelig, sliten, på gråten og veldig lettet. 

 

 

 

 

Anonymkode: b1c11...fb3

Du viser igjen at greier å komme i mål med det du bestemmer deg for. Du er ressurssterk og det er bra naboen har deg

[mariaflyfly]

Good job!

[bibben]

Jeg skjønner at du er glad og svært lettet. Du har gjort en flott innsats og virkelig vist deg som et tilstedeværende medmenneske!

I tillegg til alt det du har gjort for din nabo så tenker jeg at dette også er et godt eksempel på Dol på sitt beste. Det viser hvilken verdi det har med et forum en kan henvende seg til når usikkerheten er stor og hvor en kan høste råd og støtte i en vanskelig situasjon.

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Du viser igjen at greier å komme i mål med det du bestemmer deg for. Du er ressurssterk og det er bra naboen har deg

Ja nå ble det sånn at hn bare greide la fasaden falle for meg. Hn sa det at fasaden var et problem. På sett og vis kan det nok være lettere og da få hjelp av, noen som er ganske åpne og ikke tenker så mye på fasade. Naboen er egentlig veldig ressurssterk selv (jeg har alltid tenkt mye mer enn meg), så det er naturlige årsaker som kunne gjort enhver fortvilt vedkommende kom opp i. Det jeg imidlertid syns mange bør lære av, og som var tankevekkende for meg, var at tydeligvis, har ikke naboen så klart som jeg formidlet dette, sin fortvilelse, selv ikke til fastlegen!! Da jeg sa til naboen omtrent dette, " Nå skal du ikke ta deg sammen", og , "hvis du ikke greier la være gjøre det, så snakker jeg", det var ubehagelig å være så kommanderende:-( men for det første måtte vi få en løsning og for det andre begynte jeg å bli utålmodig.

6 timer siden, mariaflyfly skrev:

Good job!

A good job makes a man happy

6 timer siden, bibben skrev:

Jeg skjønner at du er glad og svært lettet. Du har gjort en flott innsats og virkelig vist deg som et tilstedeværende medmenneske!

I tillegg til alt det du har gjort for din nabo så tenker jeg at dette også er et godt eksempel på Dol på sitt beste. Det viser hvilken verdi det har med et forum en kan henvende seg til når usikkerheten er stor og hvor en kan høste råd og støtte i en vanskelig situasjon.

 

Takk for at du skjønner.

Jeg har gjort min medmenneskelige plikt.

Ja dol er bra på den måten:-)

 

 

Anonymkode: b1c11...fb3

[AnonymBruker]

Jeg ble veeldig glad,

fikk vite at naboen har fått autismeskjemaer å krysse av på.

Jeg svarte da på mail at kult, snart har du autisme Jeg tullet litt videre om at så er vi to, kult, osv....

Men svaret var ikke like muntert, det var dystert.

Jeg spurte derfor hvorfor tankern på å ha autisme var så vond og fikk da svar om at det ikke var det, 

Det stod ikke noe mer.

Så jeg ble bekymret, Jeg er mer glad i min nabo enn noe annet menneske jeg kjenner, utenom mine barn og min mann, jeg kjenner en blanding av respekt, stillhet, innordning, samt at jeg lytter, Men naboen har slik jeg ser det lite selvtillit, men har det langt bedre nå, men altså for meg er det kjempemorsomt at dps-psykiateren tror min nabo har autisme Da er jeg ikke helt på bærtur, men jeg skal ikke si hvor morsomt jeg syns dette var/er.

Jeg skrev da: Jeg skal til Grønmo i morgen har du noe avfall og ting du vil ha kastet, da kom det et hyggeligere svar, var veldig klar for å ordne opp i de alltid tilstedeværende og praktiske gjøremålene. Rydder, så ja, heldigvis ble glad for å få gjort unna noen praktiske ting.

Når naboen er i det "humøret" skal ikke jeg tulle med autisme i morgen, men jeg syns jo det er litt rart at av alle naboer jeg får god kontakt med så er det strøkets orginal og raring, flinkere enn meg vil jeg si, etter at jeg har tenkt nøye gjennom de praktiske fullførte temaer innen utdanning,  og godt utdannet sammenlignet med meg er naboen, jobber ikke, men har en doktorgrad i språk, 

Og den doktorgraden imponerer psykiateren på dps, ikke pga av tittel og eksamen, men min nabo er meget meget detaljert, da psykiateren på dps spurte meg, svarte jeg som sant er, at min nabo husker ekstremt bra, men mer enn det har naboen en detaljorinetering som er så ekstrem at min mann sier bare autister takler sånt.

Jeg vet ikke hvorfor naboen virket så nedstemt, jeg syns kjempegøy, være nabo med en autist, naboen er som vanlig alltid alvorlig, faktisk vet jeg ikke om hun har humor:-) når jeg ler, og har det gøy, snakker hun videre. Jeg har autisme, men jeg har mye humor, hvir naboen også har autisme, har hun ikke humor.

Men jeg er glad i naboen, en kjempefin og utrolig merkelig skapning,

 

Anonymkode: b1c11...fb3