Store svingninger.

[umakenverdt]

Jeg opplever at jeg svinger veldig mellom å klare å roe meg litt ned og få helt kaotisk hode/ bli veldig fortvilet. Jeg jobber med å bygge opp en dag, og så neste dag faller jeg sammen igjen på grunn av en mindre ting som skjer. Gjør jeg da noe feil i måten jeg arbeider? Jeg skammer meg slik over å falle gang på gang på gang i et kort tidsperspektiv. Er det jeg som ikke forstår? Jeg synes dette er veldig krevende. Dessverre er det også noen ganger personer på jobb har merket det veldig tydelig ved at jeg ikke har klart å holde tårene tilbake. Jeg vil gjerne stoppe eller utsette det der slik at ingen ser det. Jeg klarte det før, men nå brister det av og til og det synes jeg er fryktelig! Er det noen tips for å klare å holde det tilbake til man kommer for seg selv. Jeg forstår jo at jeg må ta meg sammen der og da, men det er ikke alltid jeg klarer det

[AnonymBruker]

Hva er det du er så fortvilet over?

Anonymkode: 0f1a3...017

[umakenverdt]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du er så fortvilet over?

Anonymkode: 0f1a3...017

Jeg blir så fortvilet over ting jeg har sagt, hvordan jeg har handlet, at jeg ikke klarer det jeg skal gjøre. Alt er så overveldende og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette med noe. Dette gjelder særlig i sosiale sammenhenger. Alt kjennes rett og slett så enormt tungt og da blir jeg fortvilet over hvilken byrde jeg er for de rundt meg.

Det er så vanskelig å vite når dette kommer, eller hvordan jeg skal komme meg ut av det. Beklager hvis jeg er dårlig til å forklare, jeg er bare sliten av å få så lite til.

[AnonymBruker]

Er det i jobb du snakker om sagt, handlet og ikke klarer eller er det mer generelt? Du snakker om at du er en byrde, er dette egen vurdering? Eller basert på tilbakemeldinger fra andre?

Anonymkode: 0f1a3...017

[umakenverdt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det i jobb du snakker om sagt, handlet og ikke klarer eller er det mer generelt? Du snakker om at du er en byrde, er dette egen vurdering? Eller basert på tilbakemeldinger fra andre?

Anonymkode: 0f1a3...017

Det er mer generelt. Noe er i jobb og i forhold til kolleger, men det er også i forhold til andre rundt meg, hva jeg har sagt til dem, hva jeg ikke klarer i forhold til dem og hva jeg ikke klarer der. Det er vel egen vurdering, og enkelte ganger klarer jeg å jobbe med at det ikke er hensiktsmessig å tenke slik, men noen ganger er det så overveldende og kaotisk at alt faller sammen der jeg er. Jeg må finne en måte å håndtere det på, men jeg får det ikke til når det er slik.

[AnonymBruker]

Skjønner litt... Kunne du klare å tenke at så lenge ingen andre vurderer deg til å gjøre feil, si noe feil etc så har det liten hensikt at du selv gjør det? Så lenge ingen gir deg konkrete tilbakemeldinger med ønske om endringer/forbedring så blir det jo helt tøysete at du skal være fortvilet over noe som du ikke en gang vet om noen har noen formening om? Å nedvurdere seg selv er jo, som du skriver, uhensiktsmessig og ikke nok med det, dette gjør deg bare vondt og forkludrer/kaotiserer livet for deg. Kanskje du bare skulle være og gjøre uten å gjøre det mer komplisert?

Anonymkode: 0f1a3...017

[umakenverdt]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner litt... Kunne du klare å tenke at så lenge ingen andre vurderer deg til å gjøre feil, si noe feil etc så har det liten hensikt at du selv gjør det? Så lenge ingen gir deg konkrete tilbakemeldinger med ønske om endringer/forbedring så blir det jo helt tøysete at du skal være fortvilet over noe som du ikke en gang vet om noen har noen formening om? Å nedvurdere seg selv er jo, som du skriver, uhensiktsmessig og ikke nok med det, dette gjør deg bare vondt og forkludrer/kaotiserer livet for deg. Kanskje du bare skulle være og gjøre uten å gjøre det mer komplisert?

Anonymkode: 0f1a3...017

Jeg prøver å tenke en del av det du skriver her, og det hjelper noen ganger. Imidlertid får jeg det ikke til når ting er som mest kaotisk og jeg på en måte trenger denne tankegangen som mest. Jeg forbereder meg på å bruke den også i veldig vanskelige situasjoner, men jeg har ikke fått til å tenke slik når kaoset er som størst, om det gir noen mening. Takk for råd, du har jo rett i at det gjør både andre og meg vondt og forkludrer livet. Hvorfor kunne ikke jeg også bare fungert og tenkt ut fra slik logikk hele tiden...

[AnonymBruker]

Øvelse gjør mester Og det er ikke uvanlig at vi "rakner" litt når det blir kaotisk rundt oss. Men det virker på meg som om du legger for mye tanker/krefter i det å ikke tillate det å "rakne". Jeg kjenner ikke deg og vet ikke av hvilken grunn/er det er som gjør at du når ting blir vanskelig nedvurderer din egen håndtering av situasjonene. Er man vant til et visst reaksjonsmønster tar det tid å snu det. Og det må man gi seg selv rom og aksept for, tenker jeg.

Og så synes jeg det er viktig at livet ikke "tenkes" eller håndteres  i hjel i forhold til krav man stiller til seg selv.  Jeg er sikker på at du, i likhet med andre, har mange gode egenskaper som andre verdsetter. Men du mangler kanskje litt det å verdsette dem selv? 

Anonymkode: 0f1a3...017

[Madelenemie]

11 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg opplever at jeg svinger veldig mellom å klare å roe meg litt ned og få helt kaotisk hode/ bli veldig fortvilet. Jeg jobber med å bygge opp en dag, og så neste dag faller jeg sammen igjen på grunn av en mindre ting som skjer. Gjør jeg da noe feil i måten jeg arbeider? Jeg skammer meg slik over å falle gang på gang på gang i et kort tidsperspektiv. Er det jeg som ikke forstår? Jeg synes dette er veldig krevende. Dessverre er det også noen ganger personer på jobb har merket det veldig tydelig ved at jeg ikke har klart å holde tårene tilbake. Jeg vil gjerne stoppe eller utsette det der slik at ingen ser det. Jeg klarte det før, men nå brister det av og til og det synes jeg er fryktelig! Er det noen tips for å klare å holde det tilbake til man kommer for seg selv. Jeg forstår jo at jeg må ta meg sammen der og da, men det er ikke alltid jeg klarer det

Hei!

Jeg har ikke helt ord, veldig leit du har sånne fastlåste tanker uten rot i virkeligheten.

Jeg skal derfor ikke gjenta det jeg har skrevet før, for det fungerer nok ikke så enkelt for deg tror jeg.

Jeg syns du skal stille dette spørsmålet kanskje direkte til nhd, siden han er psykiater er det han som sitter på løsningen, hvor starte for din del. Har han svart deg før på spørsmål av denne type? Jeg vil gjerne lese hans svar/mening.

Jeg tror du har en lengre vei å gå for å løse opp i, ja jeg vil vel kalle det en form for tvangstanker jeg da, vet det ikke er det, men siden ikke noe av det er basert på reelle tilbakemeldinger fra andre, så har det jo ikke rot i virkeligheten, og er noe som foregår i ditt hodet. Du må jo omprogrammeres, du må først ville det, så jobbe hardt for å implementere nytt system, dette gjøres ved å, høre på det andre sier, feks en terapaut, så øve masse, også slutte å fordømme deg selv, det er også noe du må øve på.

Det er leit du har det sånn, skulle ønske jeg kunne hjulpet deg mer.

Klem

[AnonymBruker]

Min erfaring er at dette tar tid å endre. Og at en faller gang på gang. Det er ikke gjort "over natta" å endre sine tankemønstre selv om en har diskutert gode løsninger med behandler og vet hva en skal gjøre. Det må gjentas og gjentas, og det vil bli noen knall og fall på veien. Men på sikt vil du bli sterkere og tryggere og du vil bygge din egen plattform å stå på.

tillat deg å tenke "ok, så gikk det galt denne gangen også, men det gjør ingenting". Reis deg og ikke vær så slem og streng mot deg selv. 

Virker som du er sånn "unnskyld at jeg er til"-person, og det var jeg også. Skulle ikke være synlig. Du må bygge opp selvtilliten din  

Anonymkode: cb8ff...cc8

[umakenverdt]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Øvelse gjør mester Og det er ikke uvanlig at vi "rakner" litt når det blir kaotisk rundt oss. Men det virker på meg som om du legger for mye tanker/krefter i det å ikke tillate det å "rakne". Jeg kjenner ikke deg og vet ikke av hvilken grunn/er det er som gjør at du når ting blir vanskelig nedvurderer din egen håndtering av situasjonene. Er man vant til et visst reaksjonsmønster tar det tid å snu det. Og det må man gi seg selv rom og aksept for, tenker jeg.

Og så synes jeg det er viktig at livet ikke "tenkes" eller håndteres  i hjel i forhold til krav man stiller til seg selv.  Jeg er sikker på at du, i likhet med andre, har mange gode egenskaper som andre verdsetter. Men du mangler kanskje litt det å verdsette dem selv? 

Anonymkode: 0f1a3...017

Problemet er vel også at det lett blir kaotisk, og at det dermed er vanskelig å håndtere og godta at det rakner så ofte. 

Takk. Men jeg er redd jeg gjør det meste feil i mitt forsøk på å snu

[umakenverdt]

11 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har ikke helt ord, veldig leit du har sånne fastlåste tanker uten rot i virkeligheten.

Jeg skal derfor ikke gjenta det jeg har skrevet før, for det fungerer nok ikke så enkelt for deg tror jeg.

Jeg syns du skal stille dette spørsmålet kanskje direkte til nhd, siden han er psykiater er det han som sitter på løsningen, hvor starte for din del. Har han svart deg før på spørsmål av denne type? Jeg vil gjerne lese hans svar/mening.

Jeg tror du har en lengre vei å gå for å løse opp i, ja jeg vil vel kalle det en form for tvangstanker jeg da, vet det ikke er det, men siden ikke noe av det er basert på reelle tilbakemeldinger fra andre, så har det jo ikke rot i virkeligheten, og er noe som foregår i ditt hodet. Du må jo omprogrammeres, du må først ville det, så jobbe hardt for å implementere nytt system, dette gjøres ved å, høre på det andre sier, feks en terapaut, så øve masse, også slutte å fordømme deg selv, det er også noe du må øve på.

Det er leit du har det sånn, skulle ønske jeg kunne hjulpet deg mer.

Klem

Hei.

Jeg har fått svar på mer enn jeg burde av nhd, så jeg er veldig takknemlig for alle råd jeg har fått både av han og av andre. Jeg kunne ikke bedt om mer

Jeg skal fortsette å jobbe, men synes det er vanskelig når det rakner av så lite  Og da kommer tankene tilbake og jeg klarer ikke endre dem. Jeg skal fortsette å øve, men synes det er vanskelig å vite om jeg gjør det rett.

Takk, du er snill  

[umakenverdt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at dette tar tid å endre. Og at en faller gang på gang. Det er ikke gjort "over natta" å endre sine tankemønstre selv om en har diskutert gode løsninger med behandler og vet hva en skal gjøre. Det må gjentas og gjentas, og det vil bli noen knall og fall på veien. Men på sikt vil du bli sterkere og tryggere og du vil bygge din egen plattform å stå på.

tillat deg å tenke "ok, så gikk det galt denne gangen også, men det gjør ingenting". Reis deg og ikke vær så slem og streng mot deg selv. 

Virker som du er sånn "unnskyld at jeg er til"-person, og det var jeg også. Skulle ikke være synlig. Du må bygge opp selvtilliten din  

Anonymkode: cb8ff...cc8

Det er vanskelig. Jeg vil helst ikke være så veldig synlig. 

Jeg er redd jeg jobber feil når jeg faller gang på gang

[Madelenemie]

22 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hei.

Jeg har fått svar på mer enn jeg burde av nhd, så jeg er veldig takknemlig for alle råd jeg har fått både av han og av andre. Jeg kunne ikke bedt om mer

Jeg skal fortsette å jobbe, men synes det er vanskelig når det rakner av så lite  Og da kommer tankene tilbake og jeg klarer ikke endre dem. Jeg skal fortsette å øve, men synes det er vanskelig å vite om jeg gjør det rett.

Takk, du er snill  

Hei!

Ok :-) Hva svarte nhd deg? hva kan du gjøre for å endre dette tankesystemet ditt mente han?

Jeg vet ikke om jeg er snill, men jeg vet jeg har til hensikt å være det, 

Jeg leser at du har det vanskelig, og jeg håper det vil gå bedre med deg.

Går du i terapi for tiden?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det er vanskelig. Jeg vil helst ikke være så veldig synlig. 

Jeg er redd jeg jobber feil når jeg faller gang på gang

Har du snakket med behandler om dette at du er redd du jobber feil når du faller gang på gang? Det synes jeg du bør gjøre om du ikke allerede har gjort det. 

Anonymkode: cb8ff...cc8

[umakenverdt]

4 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Ok :-) Hva svarte nhd deg? hva kan du gjøre for å endre dette tankesystemet ditt mente han?

Jeg vet ikke om jeg er snill, men jeg vet jeg har til hensikt å være det, 

Jeg leser at du har det vanskelig, og jeg håper det vil gå bedre med deg.

Går du i terapi for tiden?

Han har vel ikke svart på akkurat det, men på andre ting rundt som jeg har lurt på knyttet til å gå i terapi, hvordan jeg skal snakke med andre mennesker og medisinspørsmål.

Jeg synes svaret ditt var veldig fint  

Jeg har begynt i terapi igjen for kort tid siden, men er så redd for å gjøre feil. Er veldig takknemlig for hjelpen og vil jobbe sammen med henne.

[umakenverdt]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med behandler om dette at du er redd du jobber feil når du faller gang på gang? Det synes jeg du bør gjøre om du ikke allerede har gjort det. 

Anonymkode: cb8ff...cc8

Nei, det har jeg ikke, ikke så direkte i alle fall. Sier jo at jeg gjør feil hele tiden, men ikke dette med at jeg er redd for at jeg jobber feil da

[Madelenemie]

11 minutter siden, umakenverdt skrev:

Han har vel ikke svart på akkurat det, men på andre ting rundt som jeg har lurt på knyttet til å gå i terapi, hvordan jeg skal snakke med andre mennesker og medisinspørsmål.

Jeg synes svaret ditt var veldig fint  

Jeg har begynt i terapi igjen for kort tid siden, men er så redd for å gjøre feil. Er veldig takknemlig for hjelpen og vil jobbe sammen med henne.

hm, jeg skjønner ikke hva som var fint i svaret mitt? 

Tenker du på tidligere svar jeg har gitt deg? De har vært fine, da jeg har villet hjelpe deg. Det vil jeg enda, men jeg tror ikke jeg greier det. Det er derfor jeg lurte på hva nhd har skrevet du bør og kan gjøre?

Jeg "greide hjelpe en som står meg nær" og vedkommende minner litt om deg, men hadde ikke krisene veltet sånn innover og utover livet til denne personen, så hadde jo selv ikke jeg kunnet gjøre noe som helst. Men nå har psykiatrien tatt hånd om personen og så komplisert er det ofte, at man som legfolk, ikke kan gjøre noe, man trenger spesialistene.

 

 

[umakenverdt]

21 minutter siden, Madelenemie skrev:

hm, jeg skjønner ikke hva som var fint i svaret mitt? 

Tenker du på tidligere svar jeg har gitt deg? De har vært fine, da jeg har villet hjelpe deg. Det vil jeg enda, men jeg tror ikke jeg greier det. Det er derfor jeg lurte på hva nhd har skrevet du bør og kan gjøre?

Jeg "greide hjelpe en som står meg nær" og vedkommende minner litt om deg, men hadde ikke krisene veltet sånn innover og utover livet til denne personen, så hadde jo selv ikke jeg kunnet gjøre noe som helst. Men nå har psykiatrien tatt hånd om personen og så komplisert er det ofte, at man som legfolk, ikke kan gjøre noe, man trenger spesialistene.

Jeg synes du var veldig empatisk i ditt svar, det synes jeg var fint. Jeg synes dette er veldig vanskelig og jeg er veldig takknemlig for at du prøver å hjelpe meg

Jeg forventer svar om at jeg må skjerpe meg og ta meg sammen, og da er jeg takknemlig for forståelse for at jeg synes dette er vanskelig

[Madelenemie]

48 minutter siden, umakenverdt skrev:

Han har vel ikke svart på akkurat det, men på andre ting rundt som jeg har lurt på knyttet til å gå i terapi, hvordan jeg skal snakke med andre mennesker og medisinspørsmål.

Jeg synes svaret ditt var veldig fint  

Jeg har begynt i terapi igjen for kort tid siden, men er så redd for å gjøre feil. Er veldig takknemlig for hjelpen og vil jobbe sammen med henne.

 

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes du var veldig empatisk i ditt svar, det synes jeg var fint. Jeg synes dette er veldig vanskelig og jeg er veldig takknemlig for at du prøver å hjelpe meg

Jeg forventer svar om at jeg må skjerpe meg og ta meg sammen, og da er jeg takknemlig for forståelse for at jeg synes dette er vanskelig

ok, 

fint det da:-)

Jeg visste ikke at jeg var empatisk engang:-)

Jeg tenker empatisk er man når man kommer med en reell og fornuftig løsningsstrategi:-)

Den har jeg gitt deg før, og jeg respketerer ditt valg, så jeg vil ikke tvinge mine ideer nedover deg:-)

Klem