Wretch Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 Hvordan kan man gå frem for å lære seg å se på seg selv som psyk? Ser de på "jeg mot meg" mener de selv er psyke, og det gjør sikkert flesteparten av de med diagnoser. Virker litt ålreit å se på seg selv som psyk. Men det kan såklart hende at hvis dette er en problemstilling, at man ikke er psyk. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 Jeg har aldri tenkt på meg som psyk, men det er jeg faktisk. Kompleks ptsd og alvorlig depresjon. Har fått beskjed om å ta signalene mer på alvor enn jeg gjør. Min måte å lære meg å se på meg selv som psyk er å gå til behandling og lære om sykdommen. Anonymkode: 02bd7...025 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 2 minutes ago, AnonymBruker said: Jeg har aldri tenkt på meg som psyk, men det er jeg faktisk. Kompleks ptsd og alvorlig depresjon. Har fått beskjed om å ta signalene mer på alvor enn jeg gjør. Min måte å lære meg å se på meg selv som psyk er å gå til behandling og lære om sykdommen. Anonymkode: 02bd7...025 Vel, det er ikke som jeg søker på jobber og utfordrer meg på noe vis sosialt sett. Men behandling er jeg heller ikke i. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 4 minutter siden, Wretch skrev: Vel, det er ikke som jeg søker på jobber og utfordrer meg på noe vis sosialt sett. Men behandling er jeg heller ikke i. For min del så ble det letter å se på meg selv som psyk etter at jeg har fått diagnose for jeg kjente meg igjen i så mange av symptomene. Anonymkode: 02bd7...025 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 1 minute ago, AnonymBruker said: For min del så ble det letter å se på meg selv som psyk etter at jeg har fått diagnose for jeg kjente meg igjen i så mange av symptomene. Anonymkode: 02bd7...025 Ja, det er nok det som er tilfelle med de fleste, skjønner jeg. Men jeg kjenner meg ikke igjen. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok tenkt at jeg var psyk. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 13 minutter siden, Wretch skrev: Ja, det er nok det som er tilfelle med de fleste, skjønner jeg. Men jeg kjenner meg ikke igjen. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok tenkt at jeg var psyk. Man kan jo være psyk samtidig som man lever et ganske bra liv. Anonymkode: 02bd7...025 1 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 Just now, AnonymBruker said: Man kan jo være psyk samtidig som man lever et ganske bra liv. Anonymkode: 02bd7...025 Syns ikke jeg lever noe bra liv. Selv om det kanskje er behagelig (usikker på det, vet ikke hvordan andre har det). Men symptomer/diagnoser kjenner jeg meg ikke igjen i, når man snakker "kontinuerlig", men alt er så skiftende for meg. Nesten alt forandrer seg hele tiden. 0 Siter
Inner self Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 Tror man i psykiatrien, har lett for å se på seg selv som psyk. Fordi man får på en måte positiv feedback av psykiatrien. Man føler seg litt interessant. Men så kommer man ut i virkeligheten, og der blir man sett på som rar. Synes nesten jeg ser fastlegen himle med øynene når jeg tar opp noe psykisk. For meg har det med å være "schizofren" vært litt som noe jeg feilaktig inbiller meg er positivt, men det er selvfølgelig fordi jeg lever isolert, og ikke har kontakt med virkelighetens mennesker så mye. Tror man kan bli litt uglesett av psykiske lidelser. Men altså ikke i "psykiatrien". 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 Kan jo hende psykiatrien "oppfordrer" en til å ha symptomer? Altså ubevisst. Fordi man får støtte hvis man har det kjipt, men hvis man er frisk så er det tilbake til ensomheten... hm. Bra innspill, Inner self! 1 Siter
Solemnity Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 3 timer siden, Wretch skrev: Hvordan kan man gå frem for å lære seg å se på seg selv som psyk? Ser de på "jeg mot meg" mener de selv er psyke, og det gjør sikkert flesteparten av de med diagnoser. Virker litt ålreit å se på seg selv som psyk. Men det kan såklart hende at hvis dette er en problemstilling, at man ikke er psyk. Jeg er diagnosert med angst og PTSD av psykiatriske lidelser. Nå er ikke noen av delene hemmende for livsutfoldelsen min lenger, men jeg har aldri sett på meg selv som "psyk". Jeg hadde også barneleddgikt fra 0-17 år med en rekke innleggelser, mange forskjellige medisiner, konstante undersøkelser/tester, men jeg så aldri på meg selv som "syk". Det er viktig at man tenker nok på eventuell sykdom til at man tar i mot den behandlingen man blir tilbudt som kan ha nytte for seg og at man tar nok hensyn til at man ikke forverrer sykdommen for seg selv, men utover det burde man tenke så lite på det som overhodet mulig. Ved psykiske lidelser så er det jo ofte tankene som er problemet, men om mulig synes jeg det er best å unngå at man henger seg opp i diagnosene. Det er så mye annet jeg heller vil tenke på meg selv som enn syk. 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 2 minutes ago, Solemnity said: Jeg er diagnosert med angst og PTSD av psykiatriske lidelser. Nå er ikke noen av delene hemmende for livsutfoldelsen min lenger, men jeg har aldri sett på meg selv som "psyk". Jeg hadde også barneleddgikt fra 0-17 år med en rekke innleggelser, mange forskjellige medisiner, konstante undersøkelser/tester, men jeg så aldri på meg selv som "syk". Det er viktig at man tenker nok på eventuell sykdom til at man tar i mot den behandlingen man blir tilbudt som kan ha nytte for seg og at man tar nok hensyn til at man ikke forverrer sykdommen for seg selv, men utover det burde man tenke så lite på det som overhodet mulig. Ved psykiske lidelser så er det jo ofte tankene som er problemet, men om mulig synes jeg det er best å unngå at man henger seg opp i diagnosene. Det er så mye annet jeg heller vil tenke på meg selv som enn syk. Men hvis man skal tildeles noen rettigheter, i generell forstand, da er det vel greit å føle at de er berettiget? 0 Siter
Solemnity Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 4 minutter siden, Wretch skrev: Men hvis man skal tildeles noen rettigheter, i generell forstand, da er det vel greit å føle at de er berettiget? Det bestemmes ut i fra diagnoser og funksjonsnivå, og dokumenteres vel helst av helsepersonell, NAV, osv? I så fall forholder du deg til hva som har blitt avgjort og grubler ikke noe mer på det, så lenge du får nyttig hjelp. 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 Just now, Solemnity said: Det bestemmes ut i fra diagnoser og funksjonsnivå, og dokumenteres vel helst av helsepersonell, NAV, osv? I så fall forholder du deg til hva som har blitt avgjort og grubler ikke noe mer på det, så lenge du får nyttig hjelp. Hva om man har lurt systemet? Forøvrig er det såklart veldig nyttig med trygd... 0 Siter
Solemnity Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 Et øyeblikk siden, Wretch skrev: Hva om man har lurt systemet? Forøvrig er det såklart veldig nyttig med trygd... Du har vel neppe gått inn for å lure systemet og det er ikke noe man gjør ved uhell. Jeg tror du vil få det langt bedre om du fokuserer mindre på tankespinn om det du liksom har lurt deg til og mer på å komme deg tilbake til et nogenlunde fornuftig liv (med trygd). 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. april 2016 Skrevet 14. april 2016 2 minutter siden, Wretch skrev: Hva om man har lurt systemet? Bevisst, eller ubevisst? Anonymkode: 89797...41a 0 Siter
Wretch Skrevet 14. april 2016 Forfatter Skrevet 14. april 2016 Just now, Solemnity said: Du har vel neppe gått inn for å lure systemet og det er ikke noe man gjør ved uhell. Jeg tror du vil få det langt bedre om du fokuserer mindre på tankespinn om det du liksom har lurt deg til og mer på å komme deg tilbake til et nogenlunde fornuftig liv (med trygd). Hm, ja. For hvis jeg ikke hadde jobbet, så hadde jeg fortsatt fått penger fra NAV. Det gjør alle (høyere eller lavere sum). Og da er det jo løsningen å begynne å jobbe, ikke finne ut om man har lurt systemet for ev. si fra seg trygd. Da må jeg begynne å jobbe da! Ønsk meg lykke til. 2 minutes ago, AnonymBruker said: Bevisst, eller ubevisst? Anonymkode: 89797...41a Jeg vet ingenting jeg, hva jeg tenker er rett forandrer seg hele tiden, men mesteparten av tiden er jeg bare forvirret. 0 Siter
Trine Skrevet 15. april 2016 Skrevet 15. april 2016 8 timer siden, Wretch skrev: Da må jeg begynne å jobbe da! Ønsk meg lykke til. Lykke til Men du, jeg tror du fortjener trygda di, du høres ikke helt frisk ut 0 Siter
Wretch Skrevet 15. april 2016 Forfatter Skrevet 15. april 2016 21 minutes ago, Trine said: Lykke til Men du, jeg tror du fortjener trygda di, du høres ikke helt frisk ut Tror ikke de andre her er enig... jeg fremstår nok som frisk. Og det er mye jeg får til... 0 Siter
Wretch Skrevet 15. april 2016 Forfatter Skrevet 15. april 2016 28 minutes ago, Trine said: Lykke til Men du, jeg tror du fortjener trygda di, du høres ikke helt frisk ut 0 Siter
Trine Skrevet 15. april 2016 Skrevet 15. april 2016 14 minutter siden, Wretch skrev: Tror ikke de andre her er enig... jeg fremstår nok som frisk. Og det er mye jeg får til... Tviler ikke på at det er mye du får til Men du hadde ikke fått trygd dersom du var frisk. Og jeg syns ikke du virker lat så jeg tror ikke du ville latt være å jobbe dersom du hadde vært frisk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.