Hvordan lære å se på seg selv som psyk?

[Wretch]

Just now, Trine said:

Tviler ikke på at det er mye du får til Men du hadde ikke fått trygd dersom du var frisk. Og jeg syns ikke du virker lat så jeg tror ikke du ville latt være å jobbe dersom du hadde vært frisk.

Vanskelig å vite over nettet da. Men - ha en god dag.

[Wretch]

19 hours ago, Solemnity said:

Jeg tror du vil få det langt bedre om du fokuserer mindre på tankespinn om det du liksom har lurt deg til og mer på å komme deg tilbake til et nogenlunde fornuftig liv (med trygd).

Hva vil det si? Hva skal jeg helt konkret gjøre, her og nå?

[Solemnity]

28 minutter siden, Wretch skrev:

Hva vil det si? Hva skal jeg helt konkret gjøre, her og nå?

Hva har du lyst til å få til og hva er skrittene du må igjennom for å nå det målet?

[Wretch]

16 minutes ago, Solemnity said:

Hva har du lyst til å få til og hva er skrittene du må igjennom for å nå det målet?

Det er ikke noe spesielt, jeg er bare opptatt av å føle meg bra, eller bedre enn nå i alle fall.

[FjellOgDalar]

Ikke noe man er, men noe man har. Det liker jeg å leve etter. Jeg har bl.a. psyksik bipolar lidelse, samt noen somatiske sykdommer. Men så lenge jeg kan holde disse noenlunde i sjakk, føler jeg meg jo ikke syk i hverdagen. Dermed vil jeg ikke fokusere på at jeg er syk heller. Skulle jeg gjøre det (jeg er psyk jeg er psyk jeg er psyk), tror jeg at jeg ville oppleve det som svært vanskelig å komme videre. Jeg mener det beste man kan gjøre er å fokusere på aksept av sykdommen, skaffe seg innsikt og og respekt for den. Innsikt i form av å vite hva man gjør om man kommer i en krise, eller generelt hva man kan gjøre for å få det bedre i hverdagen. Respekt i form av å ta symptomer på alvor når de dukker opp så psykdommen ikke får utvikle seg til noe verre. Det kan være lurt å utarbeide en kriseplan i samråd med behandleren sin.

Jeg vet f.eks. hvilke symptomer jeg skal være obs. på slik at behandlingstiltak kan settes inn i tide. Om jeg venter for lenge, blir jeg virkelig psyk.

[Wretch]

1 hour ago, FjellOgDalar said:

Ikke noe man er, men noe man har. Det liker jeg å leve etter. Jeg har bl.a. psyksik bipolar lidelse, samt noen somatiske sykdommer. Men så lenge jeg kan holde disse noenlunde i sjakk, føler jeg meg jo ikke syk i hverdagen. Dermed vil jeg ikke fokusere på at jeg er syk heller. Skulle jeg gjøre det (jeg er psyk jeg er psyk jeg er psyk), tror jeg at jeg ville oppleve det som svært vanskelig å komme videre. Jeg mener det beste man kan gjøre er å fokusere på aksept av sykdommen, skaffe seg innsikt og og respekt for den. Innsikt i form av å vite hva man gjør om man kommer i en krise, eller generelt hva man kan gjøre for å få det bedre i hverdagen. Respekt i form av å ta symptomer på alvor når de dukker opp så psykdommen ikke får utvikle seg til noe verre. Det kan være lurt å utarbeide en kriseplan i samråd med behandleren sin.

Jeg vet f.eks. hvilke symptomer jeg skal være obs. på slik at behandlingstiltak kan settes inn i tide. Om jeg venter for lenge, blir jeg virkelig psyk.

Ja, du vet at du har en sykdom.