Ekspertsvar Kjæreste med veldig lav selvtillitt

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i noen måneder, og det virker som som han har en veldig lav selvtillitt. Jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre ang kontakten med han videre fremover. Det virker som han ikke tror at noen kan like eller være glad i han, han må ha bekfreftelser på det hver dag omtrent. Plutselig når vi prater om at vi kan møtes en dag så sier han jeg ikke vil møte han. han kan også si at jeg ikke liker han. Når han drikker og er godt brisen kommer dette her spesielt mye frem. Han drikker ukentlig også. Hvis jeg har snakket med kassa mannen på rema 1000 litt, så kan han si at jeg sikkert kunne tenkt meg han. Sjalusi har han veldig mye av har jeg merket meg. Han er også veldig følsom for avvisning og kritikk. Han sliter med å tilnærme meg seksuelt og intimt, dette er stort sett bare jeg som må ta initativ til. Han har og en tendens til å love og lyge, Men han klarer ikke å holde det han lover, men er veldig opptatt av om jeg ikke kan holde en ting. Føler han krever og forventer mer av meg enn han gjør av seg selv. Han sliter med angst og sosial angst vet jeg. Har snakket om å flytte sammen, og han har lovet at da vil han roe ned drikkingen sin og vi vil få det mye bedre sammen, for da er vi mer sammen enn det vi er nå. Men jeg er i tvil på om jeg skal tro han på det eller ikke. jeg har både positive og negative følelser ang dette. Han er og veldig umoden og barnslig, han vet lite om mye som et voksent menneske vet. Er mange ganger jeg har måttet forklare det ene og det andre til han. Virker som han har veldig liten innsikt i sine problemer, både jeg og foreldrene har sagt han burde søke hjelp for den dårlige selvtilliten sin. Men han vil ikke søke hjelp mener han. Han sier han vet jeg liker og er glad i han, men hans væremåte og oppførsel sier det motsatte. Han sier alt vil bli annerledes bare vi bor sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er glad i han og vi kan ofte ha det kjekt og koselig, men dette andre ødelegger mye og gjør meg sliten og lei. Problemet mitt er at jeg er så godtroende om folk, jeg har alltid et håp om at tingene kan forandre seg til det bedre. Å gi han bekreftelser på dette flere ganger i uken er tungt, Og hvis vi krangler så kan han si at jeg kan finne en bedre enn han, og mye sånn. Så etterpå spør han om vi er sammen fremdeles. Vi er jo det så lenge en av oss ikke har gjort det slutt.Er det noe håp om han kan forandre seg til litt bedre om vi flytter sammen tror dere? Virker også at han må ha trygghet rundt seg. Han har ikke bodd med noen dame før. vi er i slutten av 30 årene.

Anonymkode: b6a60...7c1

[Wretch]

Det med at han absolutt vil flytte sammen handler nok om at da blir det vanskeligere for deg å bryte ut. Siden han er sjalu og redd for at du skal forlate ham.

Styr unna.

[Trine]

Du er gal om du flytter sammen med han. Ingenting blir bedre bare man bor sammen, om noe så blir det værre for da har man plutselig ikke alenetid lenger. Jeg tror du kommer til å føle deg fanget om du flytter sammen med han. En mulighet er jo at du krever at han får behandling for problemene før du vurderer å flytte sammen med han. Men jeg hadde uansett vært skeptisk, jeg tror ikke du vil få et godt liv med denne personen. Jeg syns det høres ut som mer enn bare dårlig selvtillit.

[AnonymBruker]

Dere burde ikke flytte sammen, mest sannsynlig blir det bare verre.

Jeg kjenner meg litt igjen i han og hvis det er slik det var med meg så ble bare ting verre og verre. Tilslutt ble det så ille at jeg måtte kontakte lege for alt kom ut av kontroll. Etter ca. et 2 år langt forhold så måtte vi bare gi opp selv om vi var veldig glad i hverandre. Jeg har det mye bedre uten han.

Anonymkode: 3cc0a...b41

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe håp om han kan forandre seg til litt bedre om vi flytter sammen tror dere? Virker også at han må ha trygghet rundt seg. Han har ikke bodd med noen dame før. vi er i slutten av 30 årene.

Anonymkode: b6a60...7c1

Jeg sier som de andre - IKKE flytt sammen med ham! Ikke før han er seriøst og godt i gang med å få hjelp for problemene sine i alle fall. Bare det at han stadig vekk lover ting han ikke holder og lyver får bjellene til å ringe hos meg. Enda verre er det at han er så sjalu at han beskylder deg for å stå i med mannen i kassa på Rema om du veksler noen ord med ham - det er det da helt vanlig å gjøre.

Med mindre du synes det høres trivelig ut å være "støttekontakt" for din egen kjæreste, måtte passe på alt du gjør så han ikke skal bli sjalu og aldri kunne stole på om det han sir er sant så dropp alle planer om å flytte sammen med ham. Har han en diagnose eller er han i jobb og klarer seg rimelig greit på den fronten? Dette høres jo ikke normalt ut for en voksen mann.

[AnonymBruker]

Takk for svarene. 

Vi er uføretrygdede begge to. Jeg har angst og depresjoner, Han har angst men vet ikke om han har noen flere diagnoser. Virker som han ikke forstår selv at han må få hjelp for sin lave selvtillitt. Men er godt mulig det er andre ting han sliter med også. Jeg vet han er redd for å miste meg, og jeg har en veldig stor følelse av at han ikke har vært sammen med noen før meg heller. Det er jo en grunn til at jeg skriver dette her inne, fordi jeg er usikker og trenger litt råd fra andre. 

Anonymkode: b6a60...7c1

[frosken]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svarene. 

Vi er uføretrygdede begge to. Jeg har angst og depresjoner, Han har angst men vet ikke om han har noen flere diagnoser. Virker som han ikke forstår selv at han må få hjelp for sin lave selvtillitt. Men er godt mulig det er andre ting han sliter med også. Jeg vet han er redd for å miste meg, og jeg har en veldig stor følelse av at han ikke har vært sammen med noen før meg heller. Det er jo en grunn til at jeg skriver dette her inne, fordi jeg er usikker og trenger litt råd fra andre. 

Anonymkode: b6a60...7c1

Hvis dere ikke er trygge nok på hverandre til at dere kan snakke om f.eks. om han har vært sammen med noen tidligere, så blir jeg undrende til hvordan din selvfølelse er. Hva gjør at du har tro på dette forholdet? (For noe må du jo ha tro på, selv om du også er usikker.)

[Kayia]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med en mann i noen måneder, og det virker som som han har en veldig lav selvtillitt. Jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre ang kontakten med han videre fremover. Det virker som han ikke tror at noen kan like eller være glad i han, han må ha bekfreftelser på det hver dag omtrent. Plutselig når vi prater om at vi kan møtes en dag så sier han jeg ikke vil møte han. han kan også si at jeg ikke liker han. Når han drikker og er godt brisen kommer dette her spesielt mye frem. Han drikker ukentlig også. Hvis jeg har snakket med kassa mannen på rema 1000 litt, så kan han si at jeg sikkert kunne tenkt meg han. Sjalusi har han veldig mye av har jeg merket meg. Han er også veldig følsom for avvisning og kritikk. Han sliter med å tilnærme meg seksuelt og intimt, dette er stort sett bare jeg som må ta initativ til. Han har og en tendens til å love og lyge, Men han klarer ikke å holde det han lover, men er veldig opptatt av om jeg ikke kan holde en ting. Føler han krever og forventer mer av meg enn han gjør av seg selv. Han sliter med angst og sosial angst vet jeg. Har snakket om å flytte sammen, og han har lovet at da vil han roe ned drikkingen sin og vi vil få det mye bedre sammen, for da er vi mer sammen enn det vi er nå. Men jeg er i tvil på om jeg skal tro han på det eller ikke. jeg har både positive og negative følelser ang dette. Han er og veldig umoden og barnslig, han vet lite om mye som et voksent menneske vet. Er mange ganger jeg har måttet forklare det ene og det andre til han. Virker som han har veldig liten innsikt i sine problemer, både jeg og foreldrene har sagt han burde søke hjelp for den dårlige selvtilliten sin. Men han vil ikke søke hjelp mener han. Han sier han vet jeg liker og er glad i han, men hans væremåte og oppførsel sier det motsatte. Han sier alt vil bli annerledes bare vi bor sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er glad i han og vi kan ofte ha det kjekt og koselig, men dette andre ødelegger mye og gjør meg sliten og lei. Problemet mitt er at jeg er så godtroende om folk, jeg har alltid et håp om at tingene kan forandre seg til det bedre. Å gi han bekreftelser på dette flere ganger i uken er tungt, Og hvis vi krangler så kan han si at jeg kan finne en bedre enn han, og mye sånn. Så etterpå spør han om vi er sammen fremdeles. Vi er jo det så lenge en av oss ikke har gjort det slutt.Er det noe håp om han kan forandre seg til litt bedre om vi flytter sammen tror dere? Virker også at han må ha trygghet rundt seg. Han har ikke bodd med noen dame før. vi er i slutten av 30 årene.

Anonymkode: b6a60...7c1

Du må selvfølgelig bare avslutte dette. Det er ingenting som tyder på at han kommer til å endre seg, så du må heller finne deg en hyggelig kar istedenfor denne karen.

en ting til- jeg tenker ikke at han har så dårlig selvtillit ut fra det du skriver. I mine ører beskriver du en umoden og uerfaren kar som er mer glad i seg selv enn i andre (feks deg).

 

[laban]

Når man har det slik etter bare noen måneder sammen, har jeg ikke tro på at forholdet har noen framtid.  Jeg synes f.eks. det er et dårlig tegn at han krever ting av deg som han ikke prøver å holde selv.  I et så tidlig stadium av forholdet burde man synes at partneren er perfekt akkurat som h*n er

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Han er og veldig umoden og barnslig, han vet lite om mye som et voksent menneske vet. Er mange ganger jeg har måttet forklare det ene og det andre til han.

Hva er det han ikkke vet=?

Anonymkode: bd4eb...d43

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så igjen. Hvis dette er et forhold du vil satse på, ville jeg krevd at han søker hjelp for problemene sine og sagt at det ikke kommer på tale å flytte sammen før han har gått i behandling og vist klare tegn til ekte og varig endring. 

Som en annen sier, flytter dere sammen nå, blir det sannsynligvis verre for deg, for da har han bl.a mer kontroll over deg.

Det er IKKE bra slik det er nå. Og dere bør IKKE flytte sammen. Mest av alt bør dere IKKE få barn sammen. 

Slike forhold er også ofte vanskelig å komme seg ut av, så jeg ville tatt grep før dere går så langt som å flytte sammen. 

Lykke til. 

Anonymkode: 52e3e...321

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det bare å trekke seg ut umiddelbart. 

[AnonymBruker]

Ja det er vel ikke så mye håp tenker jeg. 

Anonymkode: b6a60...7c1

[AnonymBruker]

17 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Her er det bare å trekke seg ut umiddelbart. 

Er det virkelig så enten/eller? Skal ikke slike personer få sjansen til å endre seg i hele tatt, ved å f.eks sette hardt mot hardt?

Anonymkode: 52e3e...321

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 Etter at jeg passerte 30 sluttet jeg å tro på Julenissen.

[Nicklusheletida]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig så enten/eller? Skal ikke slike personer få sjansen til å endre seg i hele tatt, ved å f.eks sette hardt mot hardt?

Anonymkode: 52e3e...321

Er han ikke i slutten av 30- årene da ? Da er det ikke håp.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

 Etter at jeg passerte 30 sluttet jeg å tro på Julenissen.

Så om du får inn en søknad fra en person som sier han har fått kniven på strupen av kjæresten og ønsker behandling pga det så er det ikke håp for han?

Anonymkode: 52e3e...321

[AnonymBruker]

Uff. Jeg må bare si meg enig i det alle andre sier i denne tråden. Du må IKKE flytte sammen med denne mannen. Så mange jenter har brent seg på å gjøre dette i lignende situasjoner!!! Og ingen later til å høre på venninner, fagpersoner, folk på nett etc etc. Du må tenke at du er verdt noe bedre, kjære deg! Det hjelper ikke at du tror du kan "endre ham", tro meg. Han bør være villig til å gå i behandling før du så mye som TENKER på å flytte sammen med ham. 

Anonymkode: 7aae9...2d0

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så om du får inn en søknad fra en person som sier han har fått kniven på strupen av kjæresten og ønsker behandling pga det så er det ikke håp for han?

Anonymkode: 52e3e...321

1. Han har ikke selv kommet på å søke hjelp. 

2. Denne personen har så mange og omfattende problemer både med rus og ikke minst personlighetsproblemer, at jeg er sikker på at han ikke vil bli noen god partner .