Vil ha av mine medisiner (b-prep)

[AnonymBruker]

Hva gjør en når sambo stadig spør om å få ta av medisinene mine (b-prep) og blir sur hvis jeg sier nei? Føler det som følelsesmessig utpressing. Hn kan bli langvarig sur og sint. Hn kan også finne på å bruke en hel kveld på å kritisere meg om jeg sier nei. Til slutt blir jeg psykisk dårlig av det. Hn er tidligere rusmisbruker og tror hn må ha fått tilbakefall. Tror også hn har tatt uten å spørre. Må nå gjemme medisinen og det blir nok veldig vanskelig (uutholdelig) å være meg fremover når jeg sier nei. Hn er egentlig veldig snill/real men har nå forandret seg drastisk siste månedene! Meget vanskelig for meg dette. Vært sammen i mange år. Hn har kontaktperson i rusomsorg. Men tør ikke kontakte vedk da sambo vil klikke om hn får vite det! Vet ikke hvordan komme ut av denne situasjonen! 

Gått så langt nå at må vel slutte med medisinene mine for å få fred.......

Anonymkode: 179c7...c30

[Lillemus]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør en når sambo stadig spør om å få ta av medisinene mine (b-prep) og blir sur hvis jeg sier nei? Føler det som følelsesmessig utpressing. Hn kan bli langvarig sur og sint. Hn kan også finne på å bruke en hel kveld på å kritisere meg om jeg sier nei. Til slutt blir jeg psykisk dårlig av det. Hn er tidligere rusmisbruker og tror hn må ha fått tilbakefall. Tror også hn har tatt uten å spørre. Må nå gjemme medisinen og det blir nok veldig vanskelig (uutholdelig) å være meg fremover når jeg sier nei. Hn er egentlig veldig snill/real men har nå forandret seg drastisk siste månedene! Meget vanskelig for meg dette. Vært sammen i mange år. Hn har kontaktperson i rusomsorg. Men tør ikke kontakte vedk da sambo vil klikke om hn får vite det! Vet ikke hvordan komme ut av denne situasjonen! 

Gått så langt nå at må vel slutte med medisinene mine for å få fred.......

Anonymkode: 179c7...c30

Det virker som du rett og slett er redd din samboer - da er det vel ikke et forhold verdt å være i lenger?

[mariaflyfly]

Hvilke ekstremt gode sider har han som veier opp for dette?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Lillemus skrev:

Det virker som du rett og slett er redd din samboer - da er det vel ikke et forhold verdt å være i lenger?

Begynner å bli litt redd hn ja. Redd hn skal bli som sin far, som plutselig etter mange år, begynte å mishandle familien. Faren hns var normal i mange år før det skjedde.  Men min sambo har nå i mange år vært verdens beste. Bært meg på sølvfat, gjort alt for meg. Vi kunne snakke om alt. Jeg har vært veldig krevende og det vet jeg. 

Vanskelig å bare gå fra hn. Tenker at hn har forandret seg fordi hn ruser seg igjen. Tror hn vil bli seg selv igjen når hn klarner opp. Håper. Hn har alltid vært der for meg, 100%. Jeg gir hn ikke lett opp! 

Ser det an idag, kommer til å si konsekvent nei. Hvis hn da ikke takler det og begynner å terrorisere meg, så må jeg kontakte hns kontaktperson??? 

Har skrevet under på fullmakt om at jeg kan varsle fra om hn får problemer. Men vet ikke om hn får vite at jeg har gjort det? Da er jeg redd hn vil klikke!

Trenger ikke utlevere hn? Bare skrive hn har forandret seg og har det uholdbart vanskelig og at de må ta tak? 

Anonymkode: 179c7...c30

[Lillemus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det an idag, kommer til å si konsekvent nei. Hvis hn da ikke takler det og begynner å terrorisere meg, så må jeg kontakte hns kontaktperson??? 

Har skrevet under på fullmakt om at jeg kan varsle fra om hn får problemer. Men vet ikke om hn får vite at jeg har gjort det? Da er jeg redd hn vil klikke!

Trenger ikke utlevere hn? Bare skrive hn har forandret seg og har det uholdbart vanskelig og at de må ta tak? 

Anonymkode: 179c7...c30

Ja, jeg synes absolutt du skal varsle h*ns kontaktperson og si fra at du ikke vil at h*n skal få vite at det er du som har varslet. Når h*n forhåpentligvis blir seg selv igjen så vil h*n skjønne at du har nektet å dele medisinene dine med rette. Lykke til.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Hvilke ekstremt gode sider har han som veier opp for dette?

Jeg føler på en måte jeg har litt av "skylden". Har vært veldig krevende på ulike måter for hn, lenge. Hn er nok veldig sliten av det. Prøver la hn være i fred nå. Men synes ikke hn kan sove hele tiden og herme etter meg når jeg snakker + anklage meg for de mest utrolige ting likevel!? Trodde ikke mine egne ører da han begynte med det for et par uker siden. Det var nedverdigende, trist. Jeg går i beredskap nå, redd for å si/gjøre noe galt. Har i tillegg en tung periode fra før, pga alvorlig sykdom i familien. I det siste har jeg hatt det så tungt at jeg ikke har sett noen vei ut lenger. Tar meg også i å begynne å tenke ut "unnskyldninger" jeg skal si til han når han anklager meg. Blitt nervøs og lutrygga. Har vokst opp med en mor som stadig har kritisert /manipulert. Dette blir som en retraumatisering??

Hn har faktisk ekstremt gode sider når hn er seg selv. Vi kan snakke om alt. Hn har aldri sviktet meg. Hn er der alltid for meg. Vi har mye av de samme verdiene. 

Men hvis jeg nå tar opp med hn det jeg synes er vanskelig, så klarehn hn alltid å sende ballen tilbake til meg. Da er jeg urimelig. Så minner han meg om alt jeg har gjort mot hn....ofte ender jeg i tårer og redsel. Jeg har en veldig intens angst for å bli forlatt. Hn kan true med det også...i etterkant sier hn at det sa han aldri....

Er livredd det skal vise seg at hn nå viser sitt sanne jeg!! Da mister jeg livet mitt. Har ingen andre. Livet mitt vil gå så mye i oppløsning at jeg ikke orker leve mer. Samtidig har jeg ingen å prate med om dette!! Skal til behandler til uka heldigvis. 

Glimtvis har hn også tidligere vist lignende sider. Men i det store og hele en god og snill person. 

Jeg tenker det kan være rusen som "tar han"?

Har ingen plasser å dra til heller. Ingen jeg kan bo hos om dette fortsetter.....

Anonymkode: 179c7...c30

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Lillemus skrev:

Ja, jeg synes absolutt du skal varsle h*ns kontaktperson og si fra at du ikke vil at h*n skal få vite at det er du som har varslet. Når h*n forhåpentligvis blir seg selv igjen så vil h*n skjønne at du har nektet å dele medisinene dine med rette. Lykke til.

Ja jeg skal gjøre det. Men vet ikke om jeg skal gi det dagen eller om jeg skal skrive en sms nå. 

Anonymkode: 179c7...c30

[Lillemus]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg skal gjøre det. Men vet ikke om jeg skal gi det dagen eller om jeg skal skrive en sms nå. 

Anonymkode: 179c7...c30

Det er ingenting å vente med, gjør det nå.

[Høstløv]

Hvor lenge har dette vart?

 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd å gi deg ,men du er ikke alene om å oppleve dette.

Min samboer har stjålet av mine b- preparater også, og maser om å få sove tabletter av og til.

Han er ikke narkoman så sånt sett sikker lettere å snakke til.

Jeg synes det er sårende at han har stjålet og det er sårende at han har tatt medisiner som jeg trenger for da blir jeg i manko. Forklarte også det ,men han tok for det.

Jeg låser inn mine medisiner  og de jeg bruker flere ganger om dagen gjemmer jeg bort ,litt slitsomt å ha det sånn og en konstant påminnelse om at jeg har en i huset som kan finne på å stjeler. 

Tror mange som har medisiner som kan være attraktive for andre mennesker som smertestillende, beroligende og sovemedisin opplever press fra familie og venner om å dele, selv har jeg fått spørsmål fra folk flere ganger når de har opplevd noe vondt eller bare skal ut å fly.

Håper du får en løsning på problemet ditt.

Anonymkode: 602dc...0c7

[FjellOgDalar]

Skjønner det der må være en kattepine...

Men du må tenke på hva som er best for deg nå. Selv om en person ruser seg, så betyr ikke det at det er greit å manipulere eller spille på sårbare menneskers samvittighet. Og hadde dette vært meg, ville jeg ikke gjitt bort en eneste pille, for det ville bare være å bidra til både å vedlikeholde og forverre problemet hns.

[AnonymBruker]

Den Monday, April 18, 2016 at 8.29, Lillemus skrev:

Det er ingenting å vente med, gjør det 

Hn spurte etter en tbl nå for litt siden. Sa nei. Sa jeg vil ikke bidra til å vedlikeholde problemet. Vil ikke svikte hn. Jeg tok opp med hn at jeg føler det som følelsesmessig utpressing. Hn ble sur. Nå bitende stillhet. Sa at hn vet hvor sårbar jeg er. Hn har "noe på meg". Som hn nå trekker tilbake, fordi hn ikke fikk en tbl nå. Det er noe som vil påføre meg mye vondt, og det vet hn. Dette psyker meg ned. Har det grusomt. Lyst å prate med noen. Dra til noen. Har ingen jeg kan si dette til. Hvordan holde ut?

Prøver å forklare at det er for å bevare forholdet.Virker ikke som hn bryr seg. Stillhet nå. Kulde. Føler et voldsomt følelsesmessig press. Er også veldig redd. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 179c7...c30

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hn spurte etter en tbl nå for litt siden. Sa nei. Sa jeg vil ikke bidra til å vedlikeholde problemet. Vil ikke svikte hn. Jeg tok opp med hn at jeg føler det som følelsesmessig utpressing. Hn ble sur. Nå bitende stillhet. Sa at hn vet hvor sårbar jeg er. Hn har "noe på meg". Som hn nå trekker tilbake, fordi hn ikke fikk en tbl nå. Det er noe som vil påføre meg mye vondt, og det vet hn. Dette psyker meg ned. Har det grusomt. Lyst å prate med noen. Dra til noen. Har ingen jeg kan si dette til. Hvordan holde ut?

Prøver å forklare at det er for å bevare forholdet.Virker ikke som hn bryr seg. Stillhet nå. Kulde. Føler et voldsomt følelsesmessig press. Er også veldig redd. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 179c7...c30

 

Jeg skjønner ikke du gidder holde på med denne runddansen, hvorfor tillater du å bli behandlet slik?

Anonymkode: 354cb...015

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner ikke du gidder holde på med denne runddansen, hvorfor tillater du å bli behandlet slik?

Anonymkode: 354cb...015

Fordi hn i årevis har behandlet meg så bra som ingen annen! Fordi rusen forandrer han! Fordi jeg har også gjort utrolig mye som har vært til stor påkjenning for hn - men han har likevel alltid vært der! Og fordi jeg er så glad i hn at jeg ikke hadde orket mer uten hn. Så hva gjør jeg? 

Anonymkode: 179c7...c30

[mariaflyfly]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker ikke som hn bryr seg. Stillhet nå. Kulde. Føler et voldsomt følelsesmessig press. Er også veldig redd. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 179c7...c30

Dump ham.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, mariaflyfly skrev:

Dump ham.

Jeg har ingen plass å dra...tør ikke si det til noen. I så tilfelle bare mine foreldre. Men har et vanskelig forhold til de!! Hn er stille ennå!! Viser hn nå sitt "sanne jeg" etter nesten 7 år??! Det er jo helt forferdelig.. vi er forlovet og har kjøpt leilighet ilag. Et Helvete å bare tenke på å leve uten hn....og har nesten ingen!! Skikkelig vondt. Har vært utsatt for dette før. Nå gjentar det seg. Går rundt i en traimeaktig tilstand....dette setter dype spor. Er ikke sterk psykisk i det hele tatt. Er veldig dårlig. Og tenker det er MIN feil - fordi jeg ikke har vært så lett å leve med!

Anonymkode: 179c7...c30