Det tar ingen ende

[Legacy]

Jeg har vært plaget med depresjon og angst perodevis helt siden jeg var barn. Jeg søkte ikke hjelp før en tid tilbake. Med medisiner og terapi kom jeg meg på bena igjen og var stabil inntil nylig. Nå har depresjon og angst tatt over livet igjen tiltross for medisiner.

Er det vanlig at dette gjentas gang på gang ? Må jeg bare belage meg på å gå ut og inn av depresjoner resten av livet ?

[AnonymBruker]

Tilbakevendende depresjon? Kanskje du trenger ekstra medisiner eller større doser AD?

Anonymkode: 3bf66...700

[Gondor]

Det kan ta tid å finne den rette medisinkombinasjonen. Psykiateren min og meg brukte lang, lang tid på å finne den optimale medisineringen. Nå er jeg aldri deprimert lenger. Jeg er bare plaget av tankekjør fra tid til annen. Da øker jeg selv på en medisin uten å konferere med psykiateren.

Mitt tips: Få deg en skikkelig psykiater og vær tålmodig. Det er håp for deg også. I mellomtiden må du prøve å holde ut selv om jeg vet at det er vanskelig og smertefullt.

Har du noen du kan dele tanker og følelser med? Det hjelper. Har du overskudd til å lese skjønnlitteratur? Det hjelper også. Hva med å lytte til musikk? Gå en tur i naturen? Da jeg var på mitt verste lå jeg i en seng å telte sprekker i taket. Det hjalp ikke. Derimot hjalp det å ta en kjøretur for da måtte jeg konsentrere med om noe annet enn tankene og følelsene mine.

Jeg føler med deg. Lykke til!

[FjellOgDalar]

Hvis depresjonene stadig kommer tilbake og AD ikke funker, kan det være en ide å tenke på det som en bipolar lidelse der oppturene ennå ikke har vist seg eller vært så milde at man tenker på de som positive overskuddsperioder (hypomani). Da kan det være en ide å forsøke noe stemningsstabiliserende som Lamictal. Om du ikke allerede har en psykiater, ville jeg råde deg til å få henvisning fra fastlegen.

[Annkarin]

Abilify kverket mine depresjoner 

[Legacy]

5 timer siden, Gondor skrev:

Det kan ta tid å finne den rette medisinkombinasjonen. Psykiateren min og meg brukte lang, lang tid på å finne den optimale medisineringen. Nå er jeg aldri deprimert lenger. Jeg er bare plaget av tankekjør fra tid til annen. Da øker jeg selv på en medisin uten å konferere med psykiateren.

Mitt tips: Få deg en skikkelig psykiater og vær tålmodig. Det er håp for deg også. I mellomtiden må du prøve å holde ut selv om jeg vet at det er vanskelig og smertefullt.

Har du noen du kan dele tanker og følelser med? Det hjelper. Har du overskudd til å lese skjønnlitteratur? Det hjelper også. Hva med å lytte til musikk? Gå en tur i naturen? Da jeg var på mitt verste lå jeg i en seng å telte sprekker i taket. Det hjalp ikke. Derimot hjalp det å ta en kjøretur for da måtte jeg konsentrere med om noe annet enn tankene og følelsene mine.

Jeg føler med deg. Lykke til!

Takk for gode råd. Jeg har desverre ikke noen å dele tankene mine med, men jeg har begynt å trene noen dager i uken. Vanligvis er jeg glad i både musikk å bøker, men akkurat nå klarer jeg ikke å konsentrere meg Jeg har nå ringt å bestilt meg time hos psykiater, så jeg håper det blir en ordning snart.

4 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Hvis depresjonene stadig kommer tilbake og AD ikke funker, kan det være en ide å tenke på det som en bipolar lidelse der oppturene ennå ikke har vist seg eller vært så milde at man tenker på de som positive overskuddsperioder (hypomani). Da kan det være en ide å forsøke noe stemningsstabiliserende som Lamictal. Om du ikke allerede har en psykiater, ville jeg råde deg til å få henvisning fra fastlegen.

Jeg har aldri tenkt tanken at jeg kan være bipolar. Men jeg har perioder der jeg plutselig rydder huset midt på natta  og snakker å vitser mer en vanlig. Som regel etter en periode med veldig lite søvn. Har aldri tenkt på det som negativt siden dem rundt meg synes det er morsomt når jeg har disse fjolledagene som jeg kaller det. Kanskje jeg skulle nevne det når jeg ser psykiateren. Takk for råd.