Mennesker som etter 40 år får hjelp

[AnonymBruker]

Da blir man glad!

Hjelpen har vært vanskelig for menneske selv å finne, skaffe, fordi tenker ikke på at man kan be om hjelp.

Men nå har psykiateren til og med begynt på utredning for asperger syndrom:-) Man vet jo ikke utfallet, ikke jeg heller, men rimelig at man ser i de baner pga av atferd.

Og hjelp, innsatt og ønsket innsatt av psykiatrien nå, er rørende (det er rørende for meg, jeg blir beveget følesesmessig kjenner jeg inni mellom) men viktigts korrekt, men for den det gjelder vanskelig å forstå, klare forholde seg til og ta imot  m.m. Fordi trenger en del mer ro enn de fleste andre mennesker gjør.

Når man ikke er vant med å be om hjelp, ta imot hjelp, og alt fra psykiatere, (for det er 2 psykiatere inne i bildet ) tannlege, hverdagshjelp, assistent, navlos, står klare for å yte den beste helsehjelp, så tror jeg menneske det gjelder, med god grunn i sin problematikk, takker nei til en del. (jeg syns ikke det er min skyld at menneske overveldes av hjelpetilbud, jeg skisserte områdene menneske trengte hjelp på, og disse var korrekte, jeg visste ikke at de tenker å sette inn all hjelp så raskt, så jeg tror psykiateren er veldig ivrig på å gjøre alt hun kan tenke seg.. Dette er et menneske som trenger mer ro enn de fleste, og alt jeg gjorde var å påpeke noen områder det er viktig at det på sikt blir tatt tak i. (noe sa jeg til fastlegen, noe til psykiaterene, noe til et bestillerkontor og noe til noen lenger oppe i systemet som jeg ikke tror er inne i bildet nå, men sånn er det om man ser hele bildet fra A til Å. Slik at jeg tror de nå på sett og vis er ivrige etter å gjøre det aller beste, og det er virkelig rørende at sånn er systemet på sitt beste. Så jeg forklarte menneske at selv om du blir sliten osv osv...så er det lurt at du nå ikke sier nei, men sier ja, fordi ....jeg greide overbevise menneske, slik at, jeg er ikke i tvil om at dette er krevende, men jeg er heller ikke i tvil om at hjelpen er nødvendig, den kunne vært fordelt litt bedre, så jeg skal se på om jeg kan og bør komme med noen råd, men alt i alt er dette ofte noe man må tåle, når man får hjelpe av det man føler er hele systemet.

Dette går nok for fort, og fra ikke noe hjelp, skal alt på plass.

Akkurat det er jo på sett og vis et luksusproblem, sett fra mitt ståsted, men sett at dette menneske har autisme, som jeg hadde mistanke om, så er hjelpen for formidabel, og man greier ikke da ta i mot så mye på en gang. Selv om det er godt ment og jeg er såå takknemlig for det er jo sånn helsesystemet skal fungere. Men altså er det bedre med mye hjelp og bli sliten, enn ikke noe hjelp og fortvilelse.

Og dette får bare menneske holde ut, det går nok bra, må bare venne seg til litt mindre alenetid.

 

 

 

 

Anonymkode: 2588c...afa