Mennesker er slitsomt.

[Trine]

Nå har jeg vært sammen med mennesker i et døgn. Eller, jeg har vært alene fra i natt. Jeg føler meg nesten fyllesyk enda jeg ikke har rørt en dråpe alkohol siden nyttårsaften. Jeg er stiv i alle muskler, slapp og trøtt. Hadde det enda vært mennesker jeg ikke kjente så godt, men jeg var med foreldrene mine. Jeg ligger bare på sofaen. Orker ikke gjøre noenting. Jeg orker jo egentlig aldri å bare ligge på sofaen. Heldigvis er Mr. Hund også ganske sliten så enn så lenge har han nøyd seg mer en 35 min. tur.

Er det flere som blir sånn her ødelagt av folk?

[slabbedask]

40 minutter siden, Trine skrev:

Nå har jeg vært sammen med mennesker i et døgn. Eller, jeg har vært alene fra i natt. Jeg føler meg nesten fyllesyk enda jeg ikke har rørt en dråpe alkohol siden nyttårsaften. Jeg er stiv i alle muskler, slapp og trøtt. Hadde det enda vært mennesker jeg ikke kjente så godt, men jeg var med foreldrene mine. Jeg ligger bare på sofaen. Orker ikke gjøre noenting. Jeg orker jo egentlig aldri å bare ligge på sofaen. Heldigvis er Mr. Hund også ganske sliten så enn så lenge har han nøyd seg mer en 35 min. tur.

Er det flere som blir sånn her ødelagt av folk?

Vet ikke om ødelagt er riktig ord, men blir ihvertfall veldig sliten.

[Trine]

1 minutt siden, slabbedask skrev:

Vet ikke om ødelagt er riktig ord, men blir ihvertfall veldig sliten.

Hehe...å være sliten er for meg det samme som å være ødelagt

[stjernestøv]

48 minutter siden, Trine skrev:

Nå har jeg vært sammen med mennesker i et døgn. Eller, jeg har vært alene fra i natt. Jeg føler meg nesten fyllesyk enda jeg ikke har rørt en dråpe alkohol siden nyttårsaften. Jeg er stiv i alle muskler, slapp og trøtt. Hadde det enda vært mennesker jeg ikke kjente så godt, men jeg var med foreldrene mine. Jeg ligger bare på sofaen. Orker ikke gjøre noenting. Jeg orker jo egentlig aldri å bare ligge på sofaen. Heldigvis er Mr. Hund også ganske sliten så enn så lenge har han nøyd seg mer en 35 min. tur.

Er det flere som blir sånn her ødelagt av folk?

Ja blir ødelagt av å være med mennesker, men må jo bare det. 

[Trine]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja blir ødelagt av å være med mennesker, men må jo bare det. 

Ja, man må vel det. Ihvertfall familien må man vel være litt sammen med.

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Ja, man må vel det. Ihvertfall familien må man vel være litt sammen med.

Ja familien må man jo være sammen med så det er jeg, men blir dårlig da. Men blir ikke så dårlig av de hjemme, samboeren min er nesten aldri inne og sønnen min jobber. Syns det er trivelig når sønnen min har fri, han er en god person. 

[Trine]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja familien må man jo være sammen med så det er jeg, men blir dårlig da. Men blir ikke så dårlig av de hjemme, samboeren min er nesten aldri inne og sønnen min jobber. Syns det er trivelig når sønnen min har fri, han er en god person. 

Jeg klarer ikke bo sammen med noen jeg. Bra du trives sammen med sønnen din Blir du sliten av å være sammen med han selv om du trives med det?

[stjernestøv]

Et øyeblikk siden, Trine skrev:

Jeg klarer ikke bo sammen med noen jeg. Bra du trives sammen med sønnen din Blir du sliten av å være sammen med han selv om du trives med det?

Kan bli sliten av det ja hvis det blir for mye "mas", men som regel går det bra. Samboeren blir jeg sliten av, han er så stressa og irritert. Tror han trives best alene, tror han hadde hatt godt av å bodd alene. Han er mest alene som deg, du bor jo alene. 

[stjernestøv]

1 time siden, Trine skrev:

Nå har jeg vært sammen med mennesker i et døgn. Eller, jeg har vært alene fra i natt. Jeg føler meg nesten fyllesyk enda jeg ikke har rørt en dråpe alkohol siden nyttårsaften. Jeg er stiv i alle muskler, slapp og trøtt. Hadde det enda vært mennesker jeg ikke kjente så godt, men jeg var med foreldrene mine. Jeg ligger bare på sofaen. Orker ikke gjøre noenting. Jeg orker jo egentlig aldri å bare ligge på sofaen. Heldigvis er Mr. Hund også ganske sliten så enn så lenge har han nøyd seg mer en 35 min. tur.

Er det flere som blir sånn her ødelagt av folk?

Ps. Det er bare sånn livet er....

[Fionys]

Jeg blir også sliten av å være med folk, men jeg tror det er bra å være med folk selv om man blir sliten.

[umakenverdt]

2 timer siden, Trine skrev:

Nå har jeg vært sammen med mennesker i et døgn. Eller, jeg har vært alene fra i natt. Jeg føler meg nesten fyllesyk enda jeg ikke har rørt en dråpe alkohol siden nyttårsaften. Jeg er stiv i alle muskler, slapp og trøtt. Hadde det enda vært mennesker jeg ikke kjente så godt, men jeg var med foreldrene mine. Jeg ligger bare på sofaen. Orker ikke gjøre noenting. Jeg orker jo egentlig aldri å bare ligge på sofaen. Heldigvis er Mr. Hund også ganske sliten så enn så lenge har han nøyd seg mer en 35 min. tur.

Er det flere som blir sånn her ødelagt av folk?

Jeg kan bli slik ødelagt av folk, spesielt hvis jeg er med folk over lengre tid . Jeg blir ikke så ofte så sliten av å være med foreldrene mine, men det kommer an på settingen. 

Jeg er imidlertid litt nysgjerrig på om du vet hva det er som gjør deg så sliten. Er det fordi du opplever at du "må ta deg sammen" når du er sammen med andre? Er det at du må prøve å konsentrere deg og snakke med dem? Eller er det andres rene tilstedeværelse? Jeg tenker at det kanskje kan være av betydning for hvordan du kan angripe dette.

[Trine]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Kan bli sliten av det ja hvis det blir for mye "mas", men som regel går det bra. Samboeren blir jeg sliten av, han er så stressa og irritert. Tror han trives best alene, tror han hadde hatt godt av å bodd alene. Han er mest alene som deg, du bor jo alene. 

Kjedelig at du blir sliten av samboeren din da. Men jeg forstår at du blir det om han er sånn som meg, som trives best alene. Man blir lett urimelig irritert på de man bor sammen med dersom man helst vil være alene. Det tok ganske mange år før jeg forsto at jeg ikke klarte å bo sammen med noen.

[Trine]

1 time siden, Fionys skrev:

Jeg blir også sliten av å være med folk, men jeg tror det er bra å være med folk selv om man blir sliten.

Ja, det er kanskje det. Men jeg tror det er best å ikke være sammen med andre så lenge at man blir helt utslitt. Da sitter man jo igjen med dårlig erfaring og da blir det kanskje værre. Jeg vet ikke, bare en teori jeg har.

[Trine]

15 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg kan bli slik ødelagt av folk, spesielt hvis jeg er med folk over lengre tid . Jeg blir ikke så ofte så sliten av å være med foreldrene mine, men det kommer an på settingen. 

Jeg er imidlertid litt nysgjerrig på om du vet hva det er som gjør deg så sliten. Er det fordi du opplever at du "må ta deg sammen" når du er sammen med andre? Er det at du må prøve å konsentrere deg og snakke med dem? Eller er det andres rene tilstedeværelse? Jeg tenker at det kanskje kan være av betydning for hvordan du kan angripe dette.

Ofte føler jeg jo at jeg må ta meg sammen, men jeg tror ikke jeg gjør det med foreldrene mine. Det er nok flere ting som gjør at jeg blir sliten. Jeg føler mye på stemningen. Om en virker litt sur så blir jeg veldig stressa. Så er det det at jeg må konsentrere meg. Så er det mye lyd. Men det er også andres tilstedeværelse. Jeg tenker at jeg nok, litt ubevisst, ikke er helt meg selv. Jeg slapper ikke av, det vet jeg. Men jeg legger ikke merke til at jeg prøver å ta meg sammen når jeg er med familien. Jeg tror det blir overload i hodet, at det er det som gjør meg sliten. Ikke en konkret ting. Men alle de 1000 små tingene som skjer når man er sammen med andre.

[umakenverdt]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ofte føler jeg jo at jeg må ta meg sammen, men jeg tror ikke jeg gjør det med foreldrene mine. Det er nok flere ting som gjør at jeg blir sliten. Jeg føler mye på stemningen. Om en virker litt sur så blir jeg veldig stressa. Så er det det at jeg må konsentrere meg. Så er det mye lyd. Men det er også andres tilstedeværelse. Jeg tenker at jeg nok, litt ubevisst, ikke er helt meg selv. Jeg slapper ikke av, det vet jeg. Men jeg legger ikke merke til at jeg prøver å ta meg sammen når jeg er med familien. Jeg tror det blir overload i hodet, at det er det som gjør meg sliten. Ikke en konkret ting. Men alle de 1000 små tingene som skjer når man er sammen med andre.

Jeg blir også veldig stresset hvis stemningen er sur eller sint. Det er jeg veldig dårlig til å takle og jeg blir også sliten av det, så det forstår jeg godt. Jeg vet ikke om det er noe man kan jobbe med å godta, prøve å akseptere at vi ikke alltid kan fikse en dårlig stemning... Jeg skjønner også godt det med å ikke klare å slappe av. Nå vet jeg ikke hvor nært forhold du har til foreldrene dine, men går det an for deg å "eksprimentere" når du er sammen med dem. For eksempel ved å prøve å gjøre akkurat det du pleier å gjøre en gang de er på besøk, prøve å gi bort alt ansvar?? Jeg har ikke tenkt mye gjennom dette, men jeg tenker at det er trist hvis du ikke engang kan møte foreldrene dine uten å bli helt ødelagt. Jeg tror de også vil hjelpe deg til å unngå det.

[Trine]

5 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg blir også veldig stresset hvis stemningen er sur eller sint. Det er jeg veldig dårlig til å takle og jeg blir også sliten av det, så det forstår jeg godt. Jeg vet ikke om det er noe man kan jobbe med å godta, prøve å akseptere at vi ikke alltid kan fikse en dårlig stemning... Jeg skjønner også godt det med å ikke klare å slappe av. Nå vet jeg ikke hvor nært forhold du har til foreldrene dine, men går det an for deg å "eksprimentere" når du er sammen med dem. For eksempel ved å prøve å gjøre akkurat det du pleier å gjøre en gang de er på besøk, prøve å gi bort alt ansvar?? Jeg har ikke tenkt mye gjennom dette, men jeg tenker at det er trist hvis du ikke engang kan møte foreldrene dine uten å bli helt ødelagt. Jeg tror de også vil hjelpe deg til å unngå det.

Det er vel helst når det blir litt for lenge. Men de bor jo litt langt unna så når man først tar turen så er det dumt å bare bli et par timer. Jeg har tenkt litt på det med å prøve å akseptere at vi ikke kan fikse en dårlig stemning. Den ene av foreldrene mine blir sur for ingenting og blir da helt stille, men nekter for at hn er sur. Jeg kan liksom ikke gjøre det jeg pleier å gjøre når de er på besøk. Det jeg pleier å gjøre er jo å trene hund eller gå tur (det gjør jeg sammen med dem også). Ellers så sitter jeg jo for det meste på nett, eller ser på tv, eller andre asosiale ting. Det er vel et krav at man skal være sosial når man får besøk. Jeg har et godt forhold til dem. De vet hvordan jeg er. Men jeg blir sliten fordet. Men ellerså er jeg flink til å gi bort ansvar. Eller mamma er flink til å ta ansvar

[umakenverdt]

3 minutter siden, Trine skrev:

Det er vel helst når det blir litt for lenge. Men de bor jo litt langt unna så når man først tar turen så er det dumt å bare bli et par timer. Jeg har tenkt litt på det med å prøve å akseptere at vi ikke kan fikse en dårlig stemning. Den ene av foreldrene mine blir sur for ingenting og blir da helt stille, men nekter for at hn er sur. Jeg kan liksom ikke gjøre det jeg pleier å gjøre når de er på besøk. Det jeg pleier å gjøre er jo å trene hund eller gå tur (det gjør jeg sammen med dem også). Ellers så sitter jeg jo for det meste på nett, eller ser på tv, eller andre asosiale ting. Det er vel et krav at man skal være sosial når man får besøk. Jeg har et godt forhold til dem. De vet hvordan jeg er. Men jeg blir sliten fordet. Men ellerså er jeg flink til å gi bort ansvar. Eller mamma er flink til å ta ansvar

Jeg vet ikke hvordan man klarer å godta at det er dårlig stemning, men håper det er mulig å lære seg etterhvert  Jeg skjønner veldig godt at du synes det er vanskelig. Når noen blir stille slik som du beskriver blir jeg også utrolig stresset og får ingenting til... 

Jeg tenker at når du får besøk av foreldrene dine som vet hvordan du er, så tenker jeg at kravet til at du skal være sosial ikke trenger å være så stort. Hvis du klarer det, hadde det jo vært mulig å ta noen lengre timeouter også når de er på besøk. Se på TV, på nettet eller lignende Jeg tror de vil at du skal ha det bra og ikke være helt ødelagt etter et besøk av dem...

 

[Trine]

6 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke hvordan man klarer å godta at det er dårlig stemning, men håper det er mulig å lære seg etterhvert  Jeg skjønner veldig godt at du synes det er vanskelig. Når noen blir stille slik som du beskriver blir jeg også utrolig stresset og får ingenting til... 

Jeg tenker at når du får besøk av foreldrene dine som vet hvordan du er, så tenker jeg at kravet til at du skal være sosial ikke trenger å være så stort. Hvis du klarer det, hadde det jo vært mulig å ta noen lengre timeouter også når de er på besøk. Se på TV, på nettet eller lignende Jeg tror de vil at du skal ha det bra og ikke være helt ødelagt etter et besøk av dem...

 

Ja, det hadde sikkert vært lurt med sånne timeouter, men hodet får ikke hvile da fordi jeg blir sittende og tenke på at jeg burde gjort noe annet. Men det blir ihvertfall lenge tin neste gang jeg sover over. Det er ikke lenger enn at jeg fint klarer å kjøre fram og tilbake på en dag.

[umakenverdt]

6 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det hadde sikkert vært lurt med sånne timeouter, men hodet får ikke hvile da fordi jeg blir sittende og tenke på at jeg burde gjort noe annet. Men det blir ihvertfall lenge tin neste gang jeg sover over. Det er ikke lenger enn at jeg fint klarer å kjøre fram og tilbake på en dag.

Ja, jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med alt man føler man burde gjøre Der er jeg fryktelig dårlig og har lite råd å gi.

Du får ha en rolig søndag i alle fall. Pust ut så godt du kan!

[Trine]

12 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med alt man føler man burde gjøre Der er jeg fryktelig dårlig og har lite råd å gi.

Du får ha en rolig søndag i alle fall. Pust ut så godt du kan!

Følelser er vanskelig. Jeg føler de sitter utenpå huden noen ganger.

Ja, er rolig her i dag. Vært på en liten tur, og holdt på litt i hagen. Så kastet jeg ball med kråkebolla i 5 min eller noe sånt. Han virker sliten han også