AnonymBruker Skrevet 26. april 2016 Skrevet 26. april 2016 Jeg tenker ofte på å dø, men jeg er redd for smerte. Innerst inne vil jeg ikke dø heller, og tenker ikke konstant på det. Jeg har mange lyse punkter innimellom. Livet mitt er ektremt vanskelig med økonomiske problemer, sykdommer, arbeidsløshet, bo alene osv. Jeg tør ikke kaste meg for bil eller ned av verandaen pga. smerte. Jeg tør ikke drukne meg fordi jeg tror ikke jeg kommer meg ut i et vann. Jeg tør ikke ta piller fordi jeg er redd for at jeg ikke har nok og kun skader meg selv og må leve med smerte etterpå. Jeg tør i det hele tatt ikke dø. Jeg ønsker meg tilbake til det ressurssterke mennesket jeg engang var som alltid var aktiv og fikk gjort mye. Nå har jeg angst ved tanken på å pakke sammen tingene mine til å flytte hvis jeg skulle få jobb et annet sted. Jeg har angst for å miste de få vennene jeg har og da vil ingen hjelpe meg. Jeg har angst for å bli gammel og fattig. Jeg har angst for at jeg er for gammel til å få jobb selvom jeg har meget høy utdannelse. Jeg har angst for at jeg ikke får pensjon som jeg kan leve av. Jeg har angst for å bli uføretrygdet. Og ja jeg har snakket med fagfolk om alt dette. Anonymkode: 8a2ee...762 0 Siter
XbellaX Skrevet 27. april 2016 Skrevet 27. april 2016 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker ofte på å dø, men jeg er redd for smerte. Innerst inne vil jeg ikke dø heller, og tenker ikke konstant på det. Jeg har mange lyse punkter innimellom. Livet mitt er ektremt vanskelig med økonomiske problemer, sykdommer, arbeidsløshet, bo alene osv. Jeg tør ikke kaste meg for bil eller ned av verandaen pga. smerte. Jeg tør ikke drukne meg fordi jeg tror ikke jeg kommer meg ut i et vann. Jeg tør ikke ta piller fordi jeg er redd for at jeg ikke har nok og kun skader meg selv og må leve med smerte etterpå. Jeg tør i det hele tatt ikke dø. Jeg ønsker meg tilbake til det ressurssterke mennesket jeg engang var som alltid var aktiv og fikk gjort mye. Nå har jeg angst ved tanken på å pakke sammen tingene mine til å flytte hvis jeg skulle få jobb et annet sted. Jeg har angst for å miste de få vennene jeg har og da vil ingen hjelpe meg. Jeg har angst for å bli gammel og fattig. Jeg har angst for at jeg er for gammel til å få jobb selvom jeg har meget høy utdannelse. Jeg har angst for at jeg ikke får pensjon som jeg kan leve av. Jeg har angst for å bli uføretrygdet. Og ja jeg har snakket med fagfolk om alt dette. Anonymkode: 8a2ee...762 Jeg håper du klarer å få presset inn noen tankepauser og noen inntrykk av positiv karakter som kan være en motvekt til alt som er vanskelig og sårt for deg. Livet kan være rått og brutalt i blant. Og, jeg håper dagen din i dag er litt roligere. 0 Siter
Høstløv Skrevet 27. april 2016 Skrevet 27. april 2016 21 timer siden, AnonymBruker skrev: ............ ....... Jeg har angst for å bli gammel og fattig. Jeg har angst for at jeg er for gammel til å få jobb selvom jeg har meget høy utdannelse. Jeg har angst for at jeg ikke får pensjon som jeg kan leve av. Jeg har angst for å bli uføretrygdet. ............... Anonymkode: 8a2ee...762 Det er sårt å lese om dine tanker, jeg har ikke noe botemiddel. Det jeg kan er å vise til nav.no her kan du beregne hvor stor alderspensjon, du vil kunne få ved oppnådd pensjonsalder og dermed kan du planlegge for din pensjonisttilværelse. God bedring! 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.